Motor og kjøreegenskaper

Lexus LS 600hL kjennetegnes ved voldsom motorkraft, umiddelbar gassrespons, høy fjæringskomfort, tyngde og forutsigbarhet.

Under panseret finner vi en svært moderne V8-motor med 5,0 liter slagvolum. Det mest uvanlige ved denne kraftkilden er at de åtte sylindrene mates med drivstoff via hele 16 innsprøytningsdyser. Åtte av dem munner ut inne i selve sylindrene - mens resten er plassert i innsugskanalene. Det betyr at motoren faktisk har både direkte og indirekte innsprøytning. De 32 ventilene betjenes av kamaksler som sørger for variable tider både på innsug- og utblåsingssiden.

394 hestekrefter

De åtte overkvadratiske sylindrene (94,0 x 89,5 mm) produserer 520 newtonmeter ved 4.000 omdreininger og hele 394 hestekrefter ved 6.400. Det betyr at vi snakker om drøye 79 hestekrefter per liter slagvolum, noe som er et ganske friskt effektuttak sammenlignet med de fleste andre selvpustende V8-motorer. Mercedes-Benz tar for eksempel ikke ut mer enn snaue 71 hester per liter av sin relativt nye 5,5-liter (388 hk).

445 hestekrefter

Vis mer
«Det mest geniale med hybridløsningen er imidlertid at denne gir mulighet for å ta vare på energi som i alle andre biler kastes bort i form av varmeutvikling. Med en LS600h trenger man ikke å ha like dårlig samvittighet når man tråkker gasspedalen i bunn. Så snart man slipper gasspedalen omdannes nemlig store deler av den oppnådde bevegelesesenergien til batteristrøm, som i neste omgang kan bidra til å avlaste bensinmotoren.»


Men LS600hL har ikke en h i navet sitt for ingenting. H står for hybrid, noe som betyr at bilen også kan hente krefter fra en elmotor. Sistnevnte, som i sin tur henter energi fra et kraftig 650-volts nikkelmetallhydrid-batteri (NiMh), skal i ifølge Lexus evne å levere hele 224 hestekrefter og 300 Nm.

Det betyr imidlertid ikke at LS 600hL kan skilte med 618 hestekrefter og 820 Nm. Lexus oppgir at de to kraftkildene til sammen produserer 445 hestekrefter og 520 Nm, noe som betyr at elmotoren i praksis bidrar med 51 hestekrefter.

Regenerering av energi

Det mest geniale med hybridløsningen er imidlertid at denne gir mulighet for å ta vare på energi som i alle andre biler kastes bort i form av varmeutvikling. Med en LS600h trenger man ikke å ha like dårlig samvittighet når man tråkker gasspedalen i bunn. Så snart man slipper gasspedalen omdannes nemlig store deler av den oppnådde bevegelesesenergien til batteristrøm, som i neste omgang kan bidra til å avlaste bensinmotoren. I likhet med Prius har LS600h en electric vehicle-modus (EV), som innebærer at bilen kan kjøres utelukkende på batteristrøm i inntil 40 kilometer i timen.

Bra for lokalmiljøet

Selv uten toppladet batteri evnet vårt testeksemplar å kjøre 1,3 kilometer på batteridrift, noe som tok 2 minutter og 40 sekunder. Da kjørte vi på ujevn landevei med klimaanlegget aktivert. Dette er ganske imponerende med tanke på at vi her snakker om en kjempestor, firehjulsdrevet bil som med luksusbakseter og fører veier rundt 2,5 tonn. Ved saktegående køkjøring kunne vi helt sikkert ha kjørt mange flere minutter på batteridrift - til glede for både lungene og ørene til beboerne langs den aktuelle veien. Forøvrig oppdaget vi at bilen tidvis også koblet ut bensinmotoren i høyere hastigheter når vi var snille med gasspedalen.

God følelse

Vis mer


Det er først og fremst evnen til å regenerere energi og muligheten for å kjøre på ren batteridrift som får denne bilen til å fremstå som fullstendig overlegen sammenlignet med sine konkurrenter. Etter å ha kjørt en LS600h oppleves tradisjonelle biler rett og slett som gammeldagse og miljøfiendtlige. De gangene vi trillet ned lange bakker med Lexusen kunne vi glede oss over tanken på at batteriet sakte men sikkert fylte seg opp med energi. I ettertid har det oppstått en følelse av oppgitthet over at alle andre biler - med skuffende få unntak - kaster all denne potensielle energien på dynga.

Kraftoverskudd

Men LS600h er ikke bare en miljøvennlig bil. Den kan samtidig friste med kjempekrefter. Akselerasjonen er voldsom, ikke minst fra høye hastigheter, og bilen skaper en opplevelse av et veldig kraftoverskudd. Denne opplevelsen underbygges av en uvanlig kvikk gassrespons. Den raske gassresponsen skyldes delvis den moderne, selvpustende V8-motoren. Men også elmotoren fortjener nok en stor del av æren. Elmotorer har langt raskere responstid en forbrenningsmotorer, noe som merkes godt i denne bilen.

6,3 sekunder

Vis mer


Mens lillebror LS 460 skal klare 0 til 100 på bare 5,7 sekunder, trenger storebror 6,3. Dette har nok sammenheng både med det faktum at sistnevnte taper litt krefter i den solide torsenbaserte firehjulsdriften og det faktum at den veier 325 kilo mer (LS 600hL-versjonen veier ytterligere 50 kilo mer enn LS 600h).

Men også girkassen må nok bære sin del av skylden. Mens LS 460 kan skilte med en - ifølge Lexus - svært rask åttetrinns girkasse, er LS 600h utrustet med en svært komplisert, trinnløs variant. Denne girkassen er heldigvis ikke satt opp slik at turtallet umiddelbart spretter opp på 6.000 omdreininger, slik enkelte andre trinnløse girkasser er. I stedet beveger turtelleren seg uvanlig sakte oppover skalaen, noe som gir enkelte merkelige utslag. For eksempel ligger turtallet kun på 4.500 omdreininger når 100-streken er nådd, noe som i praksis betyr at den som følger norske fartsgrenser aldri vil få oppleve hvordan V8-motoren oppfører seg og låter oppover mot rødmerkingen ved 6.500 omdreininger. For å nå opp til rødmerkingen på lovlig vis må man begi seg til Tyskland eller lukket område.

Sivilisert fartsøkning

Vis mer


LS er utrustet med luftfjæring, som blant annet har den egenskapen at den forhindrer bilen i å dykke ved bremsing og å løfte ved gasspådrag. Fraværet av løft, kombinert med fraværet av høye turtall, fraværet av girskift, den supergode støyisoleringen, firehjulsdriften, tyngden, de brede dekkene og den voksne sporvidden sørger alle for å legge en demper på opplevelsen av akselerasjon og fart.

Disse siviliserende faktorene klarer imidlertid ikke å kamuflere det herlige skyvet i seteryggen, som heldigvis avslører hvor raskt denne bilen faktisk evner å øke sin hastighet. Også motorlyden bidrar positivt. Selv om den høres ut som om den er langt unna, klarer ikke de laminerte rutene å hindre at en deilig, morsk, knurrende og litt uslepen V8-lyd trenger gjennom til førerens øreganger.

Viktig batteri

Vi tror nok imidlertid at 6,3 sekunder til 100 er litt vel optimistisk - våre uhøytidelige øvelser endte oftest på feil side av 7,0-tallet.

I sammenheng med disse øvelsene gjorde vi forøvrig en interessant oppdagelse. Etter gjentatte øvelser begynte det å bli svært lite strøm igjen på batteriet, noe som inspirerte oss til å forsøke å tømme det helt. Helt tomt ble det aldri, men etter hvert oppdaget vi at 0 til 100-tidene ble stadig svakere og til slutt endte vi opp på nesten 10,0 sekunder. Dette viser at batteri og elmotor ikke bare har en funksjon når målet er å spare drivstoff, men også i høyeste grad bidrar til å skape fartsøkning.

Kronglete sjaltegate

Vis mer


Før vi helt forlater girkassen må vi imidlertid understreke at denne er et av svært få elementer aldri ble helt komfortable med. For det første føres den korte spaken gjennom en kronglete sjaltegate. Ved siden av denne finner vi attpå til to skrikende bokstaver; en oransje R og en grønn N. At Lexus velger å beholde disse grelle fargene i en så stilfull bil er i seg selv merkelig. Det som er minst like teit, er at Lexus har laget en egen sjaltegate for "manuell" sjalting, der føreren kan velge mellom åtte simulerte trinn. Disse egner seg kun til motorbrems og har overhodet ingen funksjon for en fører som ønsker å kjøre aktivt. Meningsløsheten illustreres ved at girkassen tillot oss å velge åttendegir i stillestående.

Komfort fremfor sportslighet

Det er svært vanskelig å skape sportslige egenskaper når utgangspunktet er en så stor bil som Lexus LS 600hL. Og Lexus har da heller ikke gjort noen særlig stor innsats på området. I stedet er alt fra rattutveksling til hjuloppheng laget med ett overordnet mål for øye - komfort. Til gjengjeld er dette målet oppnådd. LS 600hL er nemlig blant de mest komfortable biler som er produsert. De imponerende luftfjærene takler nærmest alle slags ujevnheter på en forbilledlig måte og flesteparten av de ujevnhetene som måtte trenge gjennom hjulopphenget filtreres vekk av usedvanlig gode og komfortable sitteputer.

Vis mer


Bilens akselavstand, lengde og sporvidde sørger for svært god retningsstabilitet og en opplevelse av å hvile tungt og trygt på underlaget, også i høye hastigheter. Og med tanke på hvilken komplisert drivlinje bilen faktisk har, triller den imponerende lett. Svingradiusen er selvsagt stor, slik den er nødt til å bli i en bil med så lang akselavstand (309 cm). Likevel satt vi igjen med en følelse av at bilen er lettere å manøvrere og parkere enn størrelsen skulle tilsi.

Valgmuligheter

Selv om bilen ikke er spesielt sportslig, er det fullt mulig å kose seg på svingete landeveier. Når man velger bort Comfort til fordel for Sport, merkes det tydelig hvordan hjulopphenget blir betydelig stivere og hvordan tendenser til krenging reduseres. Fordi Lexus har valgt 40/60-oppsett for firehjulsdriften, merkes også antydning til overstyringstendenser ved aktivt gasspådrag i sving. Likevel, dette er ikke en bil som innbyr til herjekjøring - noe den heller ikke er ment å gjøre.

Nei, Lexus LS 600h, ikke minst L-utgaven, er ment å gjøre nytte som en luksuslimousin. Og det er en jobb bilen løser usedvanlig godt. Les mer om plass og komfort her.