Motor og kjøreegenskaper

C-Crosser byr på greie kjøreegenskaper og en motor som nesten er for fin for en folke-SUV!

Motoren er en perle av en dieselmotor og gir C-Crosser ytelser og raffinement som man inntil nylig ville forbundet med klassen over.

SUV-spesifikk motor

Utgangspunktet er den fortsatt moderne 2.2-liters common rail-motoren utviklet av PSA Peugeot-Citroën i samarbeid med Ford. Denne motoren, utstyrt med dobbel turbo, imponerte voldsomt både i Peugeot 407 og utgående Citroën C5. I C-Crosser kommer motoren i en versjon som er blitt videreutviklet av Ford-gruppens ingeniører i England for å tilpasses behovene som er spesifikke for terrengbiler/firehjulstrekkere, og som dermed også finnes, i en litt annerledes utgave, under panseret på Land Rover Freelander. På C-Crosser er selvsagt partikkelfilter standard.

Muskuløs

Vis mer
Vis mer


Motoren nøyer seg her med én turbo, og maks-effekten er 156 hestekrefter. Som vanlig når det gjelder dieselmotorer og særlig i en SUV, er det dreiemomentet som er mest interessant i og med at det representerer verdien for trekkraft. 380 newtonmeter er høyst respektabelt og en god del av dette er tilgjengelig over et bredt turtallsregister. Tatt i betraktning at C-Crosser veier over 1,7 tonn er det ganske bemerkelsesverdig at 0-100 km/t går unna på under ti sekunder. Det er på papiret, men vi har konstatert at tallet stemmer sånn omtrent med virkeligheten, og det er særlig mellomakselerasjonene som er gode, hvilket gjør det mulig å foreta forbikjøringer på en trygg og rask måte. Toppfarten er cirka 200 km/t.

Kultivert

Ytelsene er en ting, gangkultur og komfort en annen. Det som gjør mye for kjøreopplevelsen i denne bilen er at førstnevnte går sammen med de to sistnevnte. Motoren er både kultivert og stillegående samtidig med at vibrasjoner er så å si fraværende. For den som har kjørt Outlander med toliters-motoren vil 2.2 HDi-motoren kanskje ikke kjennes sterkere umiddelbart, men vedkommende risikerer å bli overrasket etter et blikk på speedometeret. Det er fordi kraftutviklingen er så jevn og akselerasjonen ganske så lineær; kreftene porsjoneres ut progressivt og sjenerøst og det utnyttbare registeret befinner seg mellom ca. 1.300 og 5.000 omdreininger i minuttet. Det er meget bra. Forbruket ligger rett i overkant av 0,7 liter per mil ved blandet kjøring og CO2-utslippet på 194 gram per kilometer (191 hvis man nøyer seg med 16-toms felger) er et akseptabelt tall for en så stor og tung bil med en så kraftig motor.

Kun manuell girkasse

Vis mer


Girkassen er en sekstrinns manuell kasse som fungerer greit med et behagelig sjalteredskap som er fint plassert fremme på midtkonsollen. Spaken glir greit i gir med en viss motstand som vitner om at den skal takle et høyt dreiemoment, men girskiftene går rakt og presist unna, og man venner seg gradvis til å gire relativt lite, da motorens karakteristikk ofte gjør nedgiring overflødig.

Forhjulsdrift/firehjulsdrift

C-Crosser har naturlig nok et firehjulsdriftssystem som er identisk med det Outlander har - det vil si meget velfungerende. Den styres ved hjelp av et enkelt dreiehjul på midtkonsollen som har tre posisjoner: Forhjulsdrift, automatisk firehjulsdrift og låst firehjulsdrift. En flerplatekløtsj i oljebad som reagerer på elektriske impulser styrer driften bakover ved behov når man velger automatisk firehjulsdrift. Man kan også velge "lock", hvilket ikke låser differensialen - kløtsjen fungerer uansett - men gir ordre om at det skal være kontinuerlig drift på for-og bakakselen. Systemet låses dermed i permanent firehjulsdrift. C-Crosser er ikke noen terrengbil, men med dette systemet og sine 17 centimeter bakkeklaring kommer den seg fint frem, også under vanskelige forhold. Vi kjørte den uten problemer både på dårlige traktorveier, i løs, fuktig sand og i dyp snø.

Gode kjøreegenskaper

Vis mer


I forhold til tidligere prøvekjøringer samt test av Outlander, ble det ingen negative overraskelser angående kjøreegenskapene. Bilen kjøres som en stor stasjonsvogn, styringen er presis og tilstrekkelig direkte selv om man i høye hastigheter vil oppdage behovet for å forsterke utslaget noe i forhold til det man først forventer. Forstillingen oppfører seg bra og følger lydig med, men i forhold til Outlander er tendenser til krenging litt mer til stede, da PSA-ingeniørene har ønsket å privilegiere komfort-aspektet noe. Dempingen takler også dårlig vei og humper helt greit. Når det gjelder bremseegenskapene er det ingen ting å utsette på dem: bremsingen er forbilledlig progressiv, kraftfull og utholdende og bremsekraftfordeleren fungerer så bra som man har rett til å forvente på en så pass høy og tung bil - det vil si at man må ha hendene på rattet. Men det skulle da også bare mangle...

Vi skal nå se nærmere på komfortnivå og plassforhold.