Motor og kjøreegenskaper

Verken motor eller girkasse er blant Voyagers sterkeste kort. Men den som er på jakt etter komfort og forutsigbarhet vil like kjøreegenskapene.

I andre land er nye Grand Voyager tilgjengelig med en bensin-V6er med 3,8 liter slagvolum (latterlige 193 hk). I Norge må vi nøye oss med dieselalternativet, som fortsatt har fire sylindre, 2,8 liter slagvolum, turbo og common rail innsprøytning. Vi snakker med andre ord om en gammel traver av en dieselmotor, som også var å finne i forrige generasjon. Forskjellen er at effekten er økt fra 150 hestekrefter til 163 hestekrefter.

Ikke turtallsvillig

Med tanke på at vi her snakker om hele 2,8 liter slagvolum, er 163 hestekrefter et moderat effektuttak. I denne sammenheng må det imidlertid ikke glemmes at motoren kun har fire sylindre og at vi derfor har med store og tunge stempler å gjøre. I tillegg er motoren underkvadratisk, i den forstand at slaglengden (100,0 mm) er lengre enn boringen (94,0 mm). Hvis man ønsker høy effekt er en motor med store sylindre og lang slaglengde et svært dårlig utgangspunkt, noe som understrekes ved at turtelleren er rødmerket allerede ved 4.100 omdreininger.

360 newtonmeter

Vis mer
«Det som imidlertid imponerte oss mest ved denne bilen, var de flotte bremseegenskapene.»
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer


I denne typen bil er imidlertid dreiemoment langt mer interessant enn effekt. Og selv om 360 Nm ikke er så voldsomt, slagvolumet tatt i betraktning, så utgjør dette tallet en stor kraft, spesielt fordi de 360 newtonmetrene nå produseres helt fra 1.600 til 3.000 omdreininger.

12,8 sekunder

Ute i virkeligheten vil Grand Voyager 2.8 CRD av de fleste oppleves som "rask nok". 0 til 100-tiden oppgis til relativt realistiske 12,8 sekunder, noe som ikke er så altfor galt for en 2,2 tonn tung syvseter med automatgirkasse. Ved mellomakselerasjoner oppleves bilen tidvis som sprek og forbikjøringer er fullt mulig å gjennomføre på en trygg måte.

Hovedproblemet med motoren er at den støyer og vibrerer langt mer en de fleste andre dieselmotorer på markedet i dag. Også forbruket - 0,93 liter per mil - er relativt høy, selv om den voksne vekten selvsagt må ta en stor del av skylden for dette.

Merkelig girkasse

Mens forrige generasjons automatgirkasse kun hadde fire trinn, har femte generasjon fått en sekstrinnskasse. Dette er imidlertid en av de merkeligste girkassene vi har vært borti. Ikke det at den gjør en dårlig jobb. Neida, ved normal kjøring vil de fleste knapt merke girskiftene. Vi gledet oss også over girspaken, som sitter rett til høyre for rattet og er svært fin å betjene.

Det som er så spesielt, er at de tre første girene gir seg ved henholdsvis 40, 55 og 70 kilometer i timen. Vi har aldri tidligere vært borti så korte intervaller (15 km/t) i personbiler og begynte en stund å lure på om vi kjørte en bil med firetrinnskasse og en svært spesiell momentomformer.

Fungerer greit

Den usedvanlig hyppige giringen ved hard akselerasjon oppleves imidlertid ikke som noe stort problem, og bidrar sannsynligvis til å styrke akselerasjonsopplevelsen. Og med tanke på at girkassen altså sjalter hele tre ganger før 100, blir 12,8 sekunder et ganske imponerende tall - bilens vekt tatt i betraktning. Ikke minst fordi Grand Voyager, i likhet med de aller fleste andre dieselmotoriserte biler med automatgir, bruker drøye 1,5 sekunder fra det tråkkes på gasspedalen til momentomformeren tør å slippe dreiemomentet over i girkassen.

Brukbare kjøreegenskaper

Vi husket forrige generasjon Grand Voyager som komfortabel, og lot oss derfor ikke overraske over at femte generasjon også er det. Vi innbiller oss imidlertid at nykommeren er enda bedre over korte ujevnheter, samtidig som den har blitt bedre ved aktiv svingkjøring. Noen racer er bilen selvsagt ikke - den krenger fortsatt og er en typisk understyrer. Likevel er det fullt mulig å holde fint driv på svingete landeveier uten at dette oppleves som naturstridig. Bilen oppleves som trygg, i det den sier fra klart og tydelig lenge før den mister veggrepet. Samtidig har antiskrens (ESP) blitt standardutstyr. ESPen, som ikke kan kobles ut, er av den klassiske typen. Det betyr at den griper inn hardt og brutalt så snart den forstår at en farlig situasjon kan være i ferd med å oppstå.

Høy komfort

Denne bilen appellerer imidlertid i utgangpunktet til en rolig og avslappet kjørestil. Og når føreren følger denne oppfordringen, belønnes vedkommende med høy komfort preget av duving og svært behagelig oppførsel over fartsdumper og andre lange ujevnheter.

Flotte bremseegenskaper

Det som imidlertid imponerte oss mest ved denne bilen, var de flotte bremseegenskapene. Grand Voyager opptrer overraskende stabilt og forutsigbart under panikkbrems på alle underlagene vi utsatte den for, både på rettstrekninger og i sving. Med tanke på bilens egenvekt og høyde er det overhodet ingen selvfølge at Grand Voyager skal ha bremseegenskaper som en god stasjonsvogn.

Det mest interessante ved denne biler er imidlertid plassen, seteløsningene og den rikholdige utstyrslisten. Les mer om plass og komfort her.