Motor og kjøreegenskaper

Hyundai i10 1.1 kan skilte med en fin liten bensinmotor. Kjøreegenskapene kunne vært bedre.

Til tross for at motorens slagvolum kun utgjør 1.086 kubikkcentimeter, har Hyundai tatt seg råd til fire sylindre. Dermed får motoren en mykere og mer støyfri gange enn mange av konkurrentenes motorer, der kun tre stempler er koblet til veivakselen.

66 hestekrefter

1,1-literen utvikler 66 hestekrefter ved 5.500 o/min og maksimalt dreiemoment - 99 Nm - er på plass ved 2.800 omdreininger. Hyundai oppgir at den lille motoren skal evne å bringe den 925 kilo tunge bilen opp i 100 kilometer i timen i løpet av 15,6 sekunder. Våre uhøytidelige målinger tyder imidlertid på at disse tallene er vel optimistiske.

Ikke treg

Vis mer
«Den lille fireren er altså seig og fleksibel. Samtidig har den en meget stillegående og vibrasjonsfri gange.»


Likevel oppleves i10 1.1 aldri som treg. Dette har sannsynligvis sammenheng med moderate forventninger, samt at farts- og akselerasjonsopplevelsen alltid er sterkere i små enn i store biler. Vi opplevde dessuten at bilen er mer enn kvikk nok til å holde følge med trafikken både i byen og på landeveien. Ved riktig bruk av gasspedal og girspak er det faktisk også mulig å gjennomføre forbikjøringer, selv om man selvsagt er avhengig av et noe lengre synsfelt enn man er med de fleste andre biler.

Sterk nok i bunn

Vi hadde altså ingen forventinger om at i10 1.1 skulle levere noen voldsomme akselerasjonsopplevelser. Det vi var spente på var om motoren produserte nok bunndrag til at føreren slipper å bruke girspaken hele tiden.

Og det gjør den. Vi erfarte blant annet at motoren ikke bare klarer å opprettholde hastigheten, men at den også klarer å øke farten fra 1.500 omdreininger i fjerdegir i oppoverbakke. Da snakker vi om en hastighet på rundt 40 kilometer i timen. Som om ikke det skulle være nok, erfarte vi at motoren holder koken helt ned mot 10 km/t i tredjegir uten at kveling blir resultatet. Men da snakker vi selvsagt ikke om oppoverbakker.

Stillegående

Vis mer


Den lille fireren er altså seig og fleksibel. Samtidig har den en meget stillegående og vibrasjonsfri gange. Vi noterte ingen vibrasjoner i verken sete, girspak, eller ratt ved tomgang og hørte knapt at motoren gikk. Ingen dieselmotor kunne kopiert disse egenskapene. Siden vi først er inne på diesel, så kan det nevnes at i10 i andre markeder er tilgjengelig med en 1,1-liters dieselmotor, men denne vil ikke bli tatt inn til Norge. En 1,2-liters bensinmotor vil imidlertid bli introdusert her i landet på et senere tidspunkt.

Velfungerende girkasse

Vis mer


Den som er villig til å betale 10.000 kroner ekstra, kan bli eier av en firetrinns automatgirkasse. Vårt testeksemplar var imidlertid utrustet med et klassisk femtrinns manuelt sjalteredskap. Også girkassen oppleves som gjennomarbeidet, i den forstand at vi aldri opplevde problemer med å få spaken i trinn - tvert i mot. Når det er sagt kunne vi gjerne ønsket oss et sjettegir - eventuelt langt høyere utveksling for femtegiret. 3.150 omdreininger i 100-sonen blir nemlig slitsomt i lengden.

Fin på tørr asfalt

Vis mer


På tørr asfalt fremstår kjøreegenskapene som svært gode. Riktignok krenger forvognen en del ved aktiv kjøring, men bilen virker kompakt og godt sammenskrudd og kan tidvis bli ganske så inspirerende. Veigrepet er godt, samtidig som forutsigbar og tydelig understyring sørger for at fornuftige førere unngår å strekke strikken for langt.

Understyrt på vått føre

På våt asfalt skal man imidlertid være obs. I hvert fall ble vårt testeksemplar svært understyrt i svinger, ikke minst i rundkjøringer ved gasspådrag. Dette er spesielt interessant fordi vårt testeksemplar var utrustet med dekk av typen Uniroyal Rallye 680 "The Rain Tyre". Vi regner med at nevnte egenskaper blir enda mer fremtredende med Hankook-dekk, som ifølge importørene er standard-dekk hos de fleste Hyundai-forhandlere.

Halvdramatisk

Vis mer


På snøsubstituttet grus ble det enda tydeligere at vi snakker om en kort (356,5 cm) bil med smal sporvidde og relativt høyt tyngdepunkt. Provoserende rattbevegelser ble besvart med tildels uforutsigbar og halvdramatisk oppførsel, blant annet viste bilen seg i visse situasjoner å svare med relativt raske bakhjulsskrenser.

Nå skal det understrekes at vi antar at de færreste potensielle i10-eiere vil kjøre på den måten vi gjorde på såpass lumske underlag. Likevel er det ikke ønskelig at en bil skal reagere såpass voldsomt ved unnamanøvre på vanskelig føre som det i10 gjør. Derfor er det så synd at bilen ikke kan leveres med antiskrens (ESP), som sannsynigvis nærmest ville ha eliminert denne problematikken. Den norske Hyundai-importøren opplyser imidlertid at i10 1.2, som altså vil bli tatt inn til Norge, vil få antiskrens som standardutstyr.

Kunne vært bedre

Vis mer


Også bremseegenskapene kunne vært bedre. Også her er oppførselen fin på tørr asfalt. De fire skivebremsene leverer et godt bitt og fraværet av ulyder og pedalristing sørger for at panikkbrems oppleves som udramatisk. Også på våt asfalt gjorde vært testeksemplar en fin jobb.

Det gjorde den faktisk også på snøsubstituttet grus - i ni av ti situasjoner. Men en sjelden gang får bilen problemer og blir uforutsigbar. I disse situasjonene er det viktig at føreren holder begge hender på rattet og reagerer raskt på bilens bevegelser.

Litt mindre imponerende

Vis mer


Med utgangspunkt i at det er en typisk bybil med beskjedne fartsressurser vi her snakker om, og at disse fenomenene ikke er helt ukjente i andre minibiler, skal vi ikke legge avgjørende vekt på dem. Konsekvensen er imidlertid at i10 1.1, som i utgangspunktet har mye positivt å skilte med, ble litt mindre imponerende i våre øyne. Samtidig blir det enda mer spennende å teste i10 1.2 med antiskrens.

Men hva med plass, interiør, utstyr og praktisk løsninger? På disse områdene har i10 mange sterke kort på hånden.