Motor og kjøreegenskaper

Vi lot oss imponere over innstegsmotoren, som gjør en meget god jobb. XC60 kjennetegnes i større grad av komfort enn sportslighet.

XC60 blir i første omgang kun tilgjengelig med tre motoralternativer; to dieselmotorer og en bensinmotor. Bensinmotoren - ved navn T6 - er så heftig at den ikke egner seg for det norske markedet. T6-motoren er nemlig en 3,0-liters turboladet rekkesekser som yter 285 hestekrefter. Dermed blir avgiftene voldsomme, noe som gir en prislapp pålydende nærmest latterlige 964.000 kroner.

To effektversjoner

Her i landet er det derfor de to dieselmotorene som vil råde grunnen. Egentlig er det ikke to ulike motorer vi snakker om, men to versjoner av samme motor. Både 2.4D- og D5-versjonene har nemlig en 2,4-liters rekkefemmer med variabel turbingeometri og common rail under panseret. Hovedforskjellen er at D5-motoren yter 185 hestekrefter og 400 newtonmeter, mens dagens testkandidat - 2.4D - nøyer seg med å produsere 163 hester og 340 Nm.

Fint lydbilde, lite støy

Vis mer
«Det første vi merket oss, var at den fine rekkefemmeren produserer et mer harmonisk og mindre "dieselaktig" lydbilde enn de fleste firesylindrede dieselmotorer. Samtidig sørger god støyisolering for at lite motorlyd slipper inn i kupeen.»


Det første vi merket oss, var at den fine rekkefemmeren produserer et mer harmonisk og mindre "dieselaktig" lydbilde enn de fleste firesylindrede dieselmotorer. Samtidig sørger god støyisolering for at lite motorlyd slipper inn i kupeen. Resultatet er at XC60 2.4D fremstår som en av de lydmessig mest komfortable "dieselkupeene" på markedet.

Når vi først er inne på støy nevner vi at også vind- og dekkstøy er påfallende fraværende. Dette skyldes nok til en viss grad det faktum at vårt testeksemplar var utrustet med laminerte (og vannavvisende) sidevinduer. Men disse er standardutstyr allerede fra utstyrsnivå Momentum.

Bunndrag

Det neste vi la merke til, er at den relativt store motoren med sine fem sylindre er seig og bunnsterk. Kraftkilden skaper fartsøkning allerede fra 700 omdreininger i tredjegir i oppoverbakke (snaue 20 km/t) og skaper uvanlig få vibrasjoner når den gjør det. Fra drøye 1.200 omdreininger begynner akselerasjonen å merkes godt i seteryggen og herfra og oppover mot turtallssperren ved snaue 5.000 omdreininger skapes et fint skyv supplert av et relativt vakkert lydbilde.

Grei girkasse

Vis mer


XC60 2.4D er tilgjengelig med automatgirkasse, noe som koster 42.000 kroner som ekstrautstyr. Vårt testeksemplar var imidlertid satt opp med manuell sekstrinnskasse. Denne gjør en helt grei jobb. Riktignok oppleves den ikke som spesielt stram eller presis, men giroverføringene fungerer godt i den forstand at spaken glir greit i trinn uten å gjøre motstand. Utvekslingen er midt på treet, noe som innebærer at de to første girene gir seg i henholdsvis 40 og 70 kilometer i timen. I sjettegir legger nålen seg på behagelige 1.850 o/min i 100.

10,5 sekunder

Vis mer


Volvo oppgir at bilen skal klare 0 til 100 på 10,5 sekunder, tall som i henhold til våre uhøytidelige øvelser virker troverdige. De fleste vil oppleve en slik akselerasjon som tilstrekkelig, men det er greit å være klar over at disse tallene er relativt svake sammenlignet med tidene de tyske merkene oppgir for sine alternativer, noe vi skal komme tilbake til.

Vi opplevde imidlertid ikke noe stort savn etter D5-motoren (9,5 sek). Tvert i mot erfarte vi at 2.4D-motoren i våre øyne er både sterk og kvikk nok for denne bilen, til tross for en egenvekt på voksne 1.723 kilo.

Høyt forbruk

Vis mer


Forbruket derimot, er ikke noe særlig å skryte av. Volvo oppgir 0,75 liter per mil, noe som for få år siden ville vært meget bra for en såpass stor firehjulstrekker. Hvis vi sammenlignet med de tyske konkurrentene, som oppgir mellom 0,65 og 0,69 liter, er imidlertid 0,75 liter i meste laget. Resultatet er et CO2-utslipp på 199 gram per kilometer. Med et såpass høyt forbruk burde Volvo i det minste utrustet bilen med girskiftindikator - noe bilen mangler.

Grei fremkommelighet

XC60 vil på sikt faktisk også bli lansert med forhjulsdrift. Dette har blant annet sammenheng med at amerikanerne ønsker slike versjoner og at Volvo ønsker å kunne tilby modeller med lavere forbruk og CO2-utslipp. Utgavene som selges i Norge i dag er imidlertid firehjulstrekkere, eller All Wheel Drive (AWD) som Volvo kaller det.

Bakhjulene blir med på leken via fjerde generasjon Haldex, som forenklet er en elektronisk styrt kløtsj. XC60 kan også skilte med 23 centimeter bakkeklaring, brukbar antispinn-teknologi og utforbakke-assistent (Hill Descent Control). Selv om XC60 selvsagt ikke er noen terrengbil - for eksempel mangler tøffing-utstyr som lavgirserie og differensialsperrer - vil den derfor gjøre en god jobb både opp til hytta og ned igjen, selv om det skulle ha falt noen centimeter snø. Haldex 4 er nemlig såpass rask og effektiv at bakhjulene i praksis bidrar så snart behovet melder seg.

Komfortabel

Vis mer


Vårt testeksemplar var både utrustet med 18-toms alufelger (knyttet til utstyrsnivå Summum) og elektronisk styrte støtdempere (Four C, ekstrautstyr) og vinterdekk. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert om bilens iboende originalkjøreegenskaper. Det vi imidlertid kan si, er at bilen - når vi satt demperne i komfort-modus - fremsto som svært komfortabel. Hjulopphenget svelget det meste av ujevnheter både på landevei og i bygater. Dette, kombinert med god støyisolering, produserer en ekte premium-opplevelse.

Fin å rygge

Vis mer


Ved rygging har føreren glede av en bakrute som gir god sikt og en automatisk aktivert bakrutevisker som dekker en stor del av bakruten. Vårt testeksemplar var i tillegg utrustet med både ryggekamera og ryggesensorer. Sistnevnte gir både akustisk og visuell veiledning, noe som senker stressnivået betraktelig ved rygging.

Vi bet oss imidlertid merke i en relativt svak svingradius og uvanlig hørbare protester fra servostyringen ved maksimalt utslag.

Ingen racer

Vis mer


Hvordan er så bilen i godt driv på landeveien? Vel, også her må det understrekes at vi ikke kjørte en standardutgave. Til tross for elektronisk styrte støtdempere og 18-toms felger klarte imidlertid ikke bilen å frembringe noen kjøreglede å snakke om. Til det er tyngdepunktet for høyt, styringen for komfortabelt innrettet, fjæringen for myk, understyringstendensen for tydelig og bilen for tung. Vi opplevde i hvert fall at bilen som mange andre SUVer rett og slett ble litt slitsom og ufokusert de gangene vi forsøkte oss på et mer sportslig kjøremønster. I tillegg produserer førersetet, i hvert fall skinnsetet i vårt eksemplar, elendig sidestøtte. Vi konkluderte derfor med at XC60 passer best for den som praktiserer en mer moderat kjørestil.

Trygge egenskaper

Den som orker, trenger imidlertid ikke å være redd for å ta i litt i svingene. For det første sørger antiskrens (ESP, DSTC på Volvo-språk) for å gripe inn i god tid før situasjonen blir farlig. For det andre sørger kraftige og ventilerte bremser for å redusere farten kvikt når føreren måtte ønske det. Avansert elektronikk sørger samtidig for at bilen lystrer førerens rattbevegelser uansett underlag, også i sving.

Nettopp sikkerhet er blant Volvos varemerker. I neste kapittel skal vi kikke nærmere på de mange elementene som sørger for at Volvo fortsatt fremstår som en av verdens ledende bilprodusenter på dette viktige området.