Liten, koselig og funksjonell i designen. Vi lot oss sjarmere av vårt førsteinntrykk av mia electic (skrives med liten "m", ja). Foto: Knut Moberg
Liten, koselig og funksjonell i designen. Vi lot oss sjarmere av vårt førsteinntrykk av mia electic (skrives med liten "m", ja). Foto: Knut MobergVis mer

mia electric prøvekjørt

Vi kunne for tre uker siden annonsere at elbilen mia electric skulle selges i Norge. Nå er den på plass.

Norge har fått et helt nytt bilmerke. Det dreier seg om mia, og er så lite brautende at det til og med skrives med liten "m".

Bilen presenteres for øvrig for det norske publikum hos importøren Enviro Bil på Nesbru lørdag 12. mai.

Enkel

mia gir seg altså ikke ut for å være mer enn det den er og det liker vi. Ifølge importørens egen presentasjon "snur den ryggen til normen for bildesign basert på utseende, kraft og ytelse". Dermed får man vite hva mia ikke er. Og det den er, fant vi ut, det er sunn fornuft på hjul. Prøvekjøringen av upretensiøse mia electric ga oss ut fra det perspektivet en aha-opplevelse.

Nytt bekjentskap

Vi vil først gjøre oppmerksom på at det som følger er resultatet av våre førsteinntrykk; vi føler ikke at testkjøringen var grundig nok til at vi kan gi vårt sedvanlige terningkast. I og med at det dreier seg om et nytt bilmerke og en type bil som fortsatt ikke er voldsomt utbredt, trenger vi mer enn en snau formiddags kjøring i ett enkelt eksemplar.

Men en forfriskende opplevelse, det var det og vi grep oss i å tenke det vi tenkte etter bare å ha lest spesifikasjonene i forrige måned: Det er dette Think! skulle ha vært...

Norsk importør

Fornøyd importør: Harald Inderberg er daglig leder hos Enviro Bil på Nesbru, som tar inn mia electric til Norge. Foto: Knut Moberg Vis mer


Vi besøkte den ferske norske importøren, Enviro Bil på Nesbru, og plukket opp testeksemplaret, som er den lange versjonen med den største batteripakken (12 kWh). Deretter tilbakela vi noen mil på varierte veier i Oslo-området. Selve kjøreopplevelsen kommer vi tilbake til litt lenger ned; først litt om selve bilen.

Fra 154.000 til 193.000 kr

Testeksemplaret er den dyreste versjonen med mest plass og lengst rekkevidde (125 km). Pris: 193.000 kroner. I tillegg var testbilen utstyrt med stereoanlegg og skinnseter (fire sådanne - pris: 10.900 kr). mia starter på 154.000 kroner som varebil og 160.000 kroner som personbil med tre sitteplasser.

Mikro-buss?

Designen går nok ikke rett hjem hos alle, men for vår del synes vi bilen er litt av et sjarmtroll med et vennlig utseende og en formgivning der funksjon foran form har vært veiledende. Med en skyvedør på hver side er det enkel adgang til en kupé som er overraskende romslig når man ser på bilens svært kompakte dimensjoner.

Føreren alene foran

Salgssjef Oskar A. Libæk ved Enviro Bil er ingen smågutt - og har selvsagt ingenting imot å demonstrere de relativt rause plassforholdene i mia electric Foto: Knut Moberg Vis mer


Førersetet er som en trone midt i bilen og der har man en relativt høy sittestilling, nyter en utmerket romslighetsfølelse og meget godt utsyn - det er den reneste panoramautsikten man har forover. Bakover, via det lille ryggespeilet, er derimot sikten ikke særlig god. Bak kan man velge om man vil ha to eller tre sitteplasser. (Med mindre man går for varebilen, hvor man får et lasterom på 1,5 kubikkmeter istedet). Eller et noe mindre et, pluss ett passasjersete.

Elbil: Norge slår alle

Bagasjerommet er begrenset og minner om at bilen faktisk er liten. Foto: Knut Moberg Vis mer


Men nå snakker vi altså om personbil-varianten, som er den vi testet. Baksetene på hver side av den midtstilte sjåførstolen gir god plass også til voksne, som kan strekke bena ut på siden av setet foran. Midtsetet derimot, hvis man har valgt firesetersversjonen, blir mer av et nødsete. Hvis alle setene er i bruk, er heller ikke det tilgjengelige bagasjerommet noe særlig å skryte av. Men husk: mia, selv i lang utgave, er en halv meter kortere enn Mini...

Minimalistisk

Førermiljøet er utpreget nytte-orientert; det er akkurat så enkelt og rustikt som vi forventet. Dette er langt fra noen luksusbil, materialvalgene er billige og bare det vesentligste er å finne - det virker ganske så tomt der fremme. Men dette er i tråd med den enkelhetsfilosofien som gjennomsyrer hele konseptet, og betjeningen er da også besnærende enkel. Vi ble både fornøyd og overrasket over å finne et klassisk håndbrekk med spak, plassert på venstre side av setet.

Her kan du lade elbilen

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Minimalistisk display - men det vesentligste finnes der. Gjenværende batterikapasitet, beregnet rekkevidde, hastighet og indikasjoner på hvor effektivt man kjører (nivå på lading eller forbruk). Foto: Knut Moberg
Liten, koselig og funksjonell i designen. Vi lot oss sjarmere av vårt førsteinntrykk av mia electic (skrives med liten "m", ja). Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Også for Postman Pat? I post-rødt ser vi lett for oss at dette kunne bli et kjærkomment verktøy for lokale post-ombærere... Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Inn mot Oslo kan vi ligge i kollektivfeltet i ro og mak... Foto: Knut Moberg
Bagasjerommet er begrenset og minner om at bilen faktisk er liten. Foto: Knut Moberg
Det blir mye bedre plass med bare ett sete bak i varebil-konfigurasjon. Med bare førersete, blir lasterommet hele 1,5 kubikkmeter. Foto: Knut Moberg
Salgssjef Oskar A. Libæk ved Enviro Bil er ingen smågutt - og har selvsagt ingenting imot å demonstrere de relativt rause plassforholdene i mia electric Foto: Knut Moberg


Hva med sikkerheten?

Importøren hevder selv at mia er en trygg elbil, og den har vært gjennom europeiske kollisjonstester for typegodkjenning. Den er utstyrt med kollisjonspute for fører og den har blokkeringsfrie bremser. Elektronisk antiskrens (ESP) har den imidlertid ikke, og dette må uansett kategori betegnes som en mangel i 2012. At enkelte vil være skeptiske på dette punktet når man ser på de kompakte dimensjonene, den lette strukturen og bilens fasong, kan vi imidlertid skjønne. For vår del ville vi nok holdt oss til et hovedsaklig urbant bruksområde og moderate hastigheter med denne bilen. I det minste til den eventuelt fikk en god skår i en kollisjonstest à la Euro NCAP.

Bruksøkonomi i fokus

En av de store fordelene med elbil er selvsagt at man har svært enkel mekanikk ombord - her slipper man å tenke på olje og registerreimer, topplokk, ventiler og så videre. Kort sagt: Antallet bevegelige slitedeler er holdt til et minimum. Krefter får man allikevel, men ikke mer enn strengt nødvendig - jo mindre batterikapasitet man kan greie seg med, jo lettere og rimeligere blir bilen. I mias tilfelle snakker vi om en kompakt elektromotor som kan levere 24 hestekrefter og en trekkraft på 58 newtonmeter, og det fra 0 til 5.000 omdreininger.

Slett ikke verst å kjøre

I praksis opplevde vi bilen som kvikk nok i bytrafikken. Under 60 kilometer i timen har den ingen komplekser når det gjelder akselerasjon og takket være det lave tyngdepunktet og en ganske kvikk om enn relativt upresis styring, takler den svinger, hjørner og rundkjøringer mye bedre enn man skulle tro når man ser den utenfra.

100 - med et nødskrik

Ute på hovedveien merkes det snart at den ikke har noe i venstrefeltet å gjøre, med få hederlige unntak. Den holder imidlertid helt greit følge med trafikken i 80 kilometer i timen. Toppfarten på mia electric er oppgitt til 100 kilometer i timen og det stemmer - vi hadde på det meste 104 km/t på speedometeret på flat mark og regner derfor med at reell hastighet lå på omtrent den oppgitte maksimalen.

Kjør i 60 eller 80

Inn mot Oslo kan vi ligge i kollektivfeltet i ro og mak... Foto: Knut Moberg Vis mer


Riktignok får man ingen følelse av at motoren anstrenger seg selv ved full belastning, derimot reduseres gjenværende rekkevidde, som vises til venstre på det enkle, men tydelige displayet, en god del raskere. Sats heller på å holde jevn hastighet og kjør etter forholdene - 60 eller 80 går greit. Det er en grunn til til det; selv om mia i likhet med andre moderne elbiler har en så å si helt lydløs drivlinje, oppleves rulle- og vindstøy som etterhvert ganske påtrengende når farten øker - monovolum-karosseriet fungerer som en slags resonans-kasse og forsterker fenomenet. I over 80 må man heve stemmen noe for å kunne føre en samtale.

8 eller 12 kWh

Rekkevidde ja, det er selvsagt et nøkkelord og her må det inngås kompromisser. I likhet med Tesla på sin kommende familiebil Model S (uten sammenligning for øvrig), gir mia kunden valget mellom en rimeligere løsning - 8 kWh - med kortere rekkevidde og en noe dyrere en - 12 kWh - med lengre rekkevidde. Man kan altså velge mellom en standard batteripakke og én som er 50 prosent større. Batteriene er for øvrig ikke av typen litiumion, som er blitt det vanlige, men av typen litium-jernfosfat. Disse er riktignok noe tyngre, men de har en betydelig mindre risiko for overoppheting og utløser dermed mindre ekstrakostnader relatert til sikkerhetshensyn.

Det skal ifølge mia ikke ta mer enn tre timer å fullade batteripakken på standard strømforsyning med 16-ampère kurs.

Opptil 125 kilometer

For den som kun utfører korte kjøreturer og har lademulighet mellom dem, holder det med 8 kWh-versjonen (det er batteriets lagringskapasitet det henvises til). For de med mer klassisk pendler- pluss bykjøringsadferd i løpet av dagen kan 12 kWh-versjonen være mer hensiktsmessig. I førstnevnte tilfelle oppgis rekkevidden til 80 kilometer mens den med 12 kWh-batteri skal være 125 km.

Virker realistisk

Vi hadde ikke i løpet av prøvekjøringstiden mulighet til å verifisere tallene, men med variert og til tider ganske hard kjøring fikk vi den til enhver tid gjenværende oppgitte rekkevidde til å stemme omtrent med den teoretiske utfra tilbakelagt avstand og kjøremønster. De oppgitte tallene virker ganske troverdige.

Produksjonen i godt driv

Med mindre du leste vår artikkel som nylig annonserte at mia electric kommer til Norge, har du antakelig ikke hørt om mia. Vi tar dermed historien en gang til for dere. mia (ja, liten m), er et ungt elbilmerke, og allerede er det blitt produsert over 1.000 biler av typen mia electric. Bilen ble forhåndsvist på bilutstillingen i Genève i mars 2011 i sin markedsklare utførelse og kom i produksjon sommeren 2011.

Egne vindmøller

Produksjonsbilen debuterte på bilutstillingen i Frankfurt i september i fjor og i Genève i år ble det vist nye versjoner. Der annonserte også Edwin Kohl, toppsjefen for den unge bilprodusenten, at i fremtiden vil firmaets egne vindmølleparker produsere tilsvarende mengde strøm som den som driver de bilene som blir solgt - for å nærme seg en reell klimanøytralitet for bruk av bilen.

Les også: Elbiler - prisras og rekordsalg

mia electric blir i dag produsert i den tidligere Heuliez-fabrikken i Cerizay i Vest-Frankrike, og et forhandlernettverk er etablert og vokser. Internettbasert distribusjon er også på plass i Frankrike via nettverket Aramis Auto.

Her kan du lade elbilen

Her presenterer mia-sjefen Edwin Kohl Mia Electric for publikum på bilutstillingen i Genève i mars 2012:

Stjernedesigner

De som husker Heuliez' elbilkonsept Friendly fra Paris-utstillingen i 2008, vil kjenne igjen mia electric. Det er ingen hvem som helst som er ansvarlig for strategi og design der i gården. Det dreier seg nemlig om ingen ringere enn Murat Günak, tidligere sjefsdesigner hos Volkswagen og mannen som blant annet designet den første Mercedes C-klasse.

Han uttaler blant annet: – Vi startet med et hvitt ark og spurte oss selv: Hva har egentlig et menneske som vil forflytte seg i byen bruk for?

Elbil med fartsrekord på is

Basisbehov

Det blir mye bedre plass med bare ett sete bak i varebil-konfigurasjon. Med bare førersete, blir lasterommet hele 1,5 kubikkmeter. Foto: Knut Moberg Vis mer


Mia Electric handler om "Back to basics", på mange måter, men i tidsriktig format og utførelse. Det handler ikke om å konkurrere med Nissan Leaf som alternativt transportmiddel for familen. Derimot ønsker Mia ifølge produsenten å være løsningen for de med hovedsaklig urbane transportbehov og med krav til lave driftskostnader.

Alternativ design

Design er åpenbart svært viktig for Mia-folkene, for ikke bare har de Günak som designsjef, de har også hyret inn den kjente designer David Wilkie (ex. Bertone) og et dedikert team. Etter i fjor å ha presentert den mer høyverdige miaparis i glinsende sort og med italiensk skinninteriør presenterte de en adskillig mer løssluppen variant i Genève, som en modernisert flower power-tolkning: mia Rox, med stoffkalesje og kvasi-buggy understell.

Optimal bytransport?

Alt dette iscenesetter ganske effektivt en bilmodell som egentlig handler om den enkelhet, effektivitet og fornuftig ressursbruk som vi har kunnet konstatere under vårt korte bekjentskap med bilen. Minimalisme er en av ingrediensene, men produsenten insisterer på at dette ikke har gått på på bekostning av enhver komfort eller hensyn til sikkerhet.

Lett bil - lite batteri

Og spesifikasjonene er interessante. Bilen er utvendig svært kompakt - kun 287 centimeter lang i grunnversjonen, mens den "lange" testbilen vi kjørte heller ikke er mer enn 319 centimeter lang. Inkludert batterier er den også svært lett - den veier bare 765 kilo. Den tilbys med enten en batteripakke (litium-jernfosfat), på 8 kWh eller en på 12 kWh og rekkevidden (normert gjennomsnitt), er oppgitt til henholdsvis 80 og 125 kilometer. Mia utgir seg ikke for å være noen bil for langturer, men produsenten minner også om at 80 prosent av europeerne tilbakelegger under ti mil om dagen i bil.

Tre versjoner

Også for Postman Pat? I post-rødt ser vi lett for oss at dette kunne bli et kjærkomment verktøy for lokale post-ombærere... Foto: Knut Moberg Vis mer


mia er basisversjonen som bare måler 287 centimeter i lengden. Den har vi inntil videre ikke kjørt.mia L heter den lengre versjonen sosm vi kjørte, med plass til fire. Den er 319 centimeter lang og veier 786 kg (836 med 12 kWh-batteri). En varebilvariant tilbys også - mia U - som kan tilbys med plass til én eller to personer og lasterom på opptil halvannen kubikkmeter, og det med samme lengde som Mia - 287 centimeter.

Fugl Fønix

mia er på sett og vis gjenoppstått fra asken - det var franske Heuliez som opprinnelig skulle lansere bilen, men de gikk konkurs og ble kjøpt opp av to tyske investorer i samarbeid med de lokale regionale franske myndighetene. Mia er altså i dag et tysk-fransk foretak med hovedvekten av kapital fra Tyskland og produksjon - og foreløpig det meste av av salget - i Frankrike.

Og nå har altså eventyret startet opp også her til lands - og med mange gode forutsetninger for å lykkes. Men konkurransen kommer ikke til å slakke av fremover, så her gjelder det nok å greie å plassere seg, dyrke egne verdier - og prise dem riktig...