MC-moro med billappen

Frihetsfølelse fra motorsykkel og kjøreegenskaper av den underholdende typen gjør gateregistrerte ATVer attraktive.

Alle bilder: Per Ervland Vis mer


Det er noe med å nærme seg grenser, spenningen stiger og sansene skjerpes. I en moderne bil er du som regel langt fra grenseoverskridende opplevelser i hverdagen, men får du deg en liten firehjuling vil med ett alle rundkjøringer og skarpe svinger bli en spennende utfordring.

Sære regler

Det skal visstnok være italienske produsenter av varemopeder som har fått til et unntak i EUs regelverk for typegodkjenning av kjøretøyer. Unntaket sørger for at firehjulsmotorsykler kan registreres som motorsykler, men at kravene førekort er annerledes. MC-registrerte firehjulinger kan i tillegg til å kjøres med A-klasse førerkort for motorsykkel også kjøres på B-klasse førerkort for bil.

For at en firehjuling skal kunne registreres som motorsykkel er det visse krav - effekten må ikke overstige 15 kilowatt (20 hestekrefter), fotbremsen må virke på alle hjul og maksimal hastighet skal ikke overstige 85 km/t.

Mye lek

To skeptiske motorsykkelentusiaster var med på testlaget, og de så omtrent ingen gode grunner for at et kjøretøy med sadel og holker skal være utstyrt med fire hjul. Noen etapper i bytrafikk og på landeveien gjorde ikke skepsisen nevneverdig mindre. Mumling om skumle kjøreegenskaper og manglende effekt var gjennomgangsmelodien.

Vel fremme i et område som tilbyr utfordringer disse kjøretøyene i utgangspunktet er laget for snur stemningen seg. Breisladder på grus og forsering av hindringer i terrenget gjennomføres med større og større iver, og alle som har et snev av motorinteresse vil på samme måte som våre skeptikere finne stor glede i denne leken.

Hybrider


Disse kjøretøyene er mest inspirerte av det som kalles quadbikes, firehjulscrossere med stive bakaksler som først og fremst brukes på motocrossbaner. De har også trekk fra ATVer, terrengmotorsykler som i Norge først og fremst har vært nyttekjøretøyer for ulendt terreng. De nyeste firehjulingene henter også inspirasjon fra veitilpassede crossere, og de dukker opp med dekk først og fremst egnet for gatebruk.

Opp til 50.000

De firehjulingene det selges mest av koster 40-50.000 kroner, og markedet domineres av asiatiske produsenter. Aeon, Sym, E-ton, Kymco, Barossa, SMC – ukjente merker for de fleste. Av de store ATV-produsentene er det Polaris som til nå har satset mest på dette markedet, blant annet kom de i fjor med en egen serie som kalles Quadricycles som i praksis er ATVer tilpasset det spesielle EU-regelverket.

Tre spennende

Vi har skult til salgsstatistikken og sett på nyhetene når vi har plukket ut kandidater til vår første runde med tester av disse kjøretøyene. Som representant for bestselgerne - den dukker opp under flere forskjellige navn - har vi med SMC Mistral 250. Det var testens klart sprekeste, og også den mest utfordrende.

Også Polaris' billigste, Phoenix, ligger høyt på de ferskeste salgsstatistikkene. Det var den som klart likte seg best på grusen og i terrenget. Den hadde også de kjøreegenskapene de fleste raskest ble fortrolige med.


En spennende nykommer er Sym Trackrunner 200. Den er relativt billig og svært velutstyrt. Den virker også veldig godt tilpasset den type kjøring de fleste vil bruke firehjulingen til, nemlig småkjøring i lokalområdet.

Alle tre har klart sterke og svake sider, videre skal vi se litt nærmere på disse og forhold det er viktig å vurdere før kjøp.