Maksimal moro med Mini

Vi har endelig prøvd bilen vi lenge har drømt om - bilen vi garantert ikke blir veggpryd i.

Jenter faller som fluer, men gutta er kanskje litt mer skeptiske til lille Mini? Vis mer


En gang var Minien en merkelig krabat som passet best til britiske originaler ala Mr. Bean og svært spesielt interesserte entusiaster med stort særhetsbehov. Sånn er det ikke med den nye Mini. Bilen har fått de ekstra løftene i både størrelse og design som gjør den til det morsomste brukskjøretøyet som ruller på veiene for tiden, og det neppe en overraskelse at frisørsalonger, kaffepiker og reklamebyråer har dette sjarmtrollet høyt oppe på ønskelisten over firmabil. Selv om det etterhvert har blitt mange av disse små krabatene på veien, vekker den nemlig fortsatt nok oppsikt til at hodene snur seg der vi kommer.

  • Maksimal personlighet i minimalt skall – se bildene av testbilen.

  • Personlighet

    - SÅNN bil vil jeg ha! utbrøt vår billøse venninne i det hun klatret inn i testbilen, og smilte hele veien til Gardermoen med kofferten i baksetet.

    Vi innrømmer gjerne at våre drømmer om bil med personlighet lenge har sirklet rundt denne sjarmerende asfaltloppa, til tross for dens minimale omfang (eller kanskje delvis på grunn av nettopp størrelsen?) Endelig ble det vår tur til å prøve. Greier Mini Cooper type blå metallic med hvit dekor å leve opp til våre høye tanker om denne bilpersonligheten?

    Designbombe

    Minimalismen er død heter det i trendmiljøene nå. Flaks da at bilen Mini oppviser et alt annet enn minimalistisk design. Her er det så mange effekter at det blir kult. Tidsriktige aluminiumsdetaljer kombinert med nostalgisk blanke vippeknotter setter preg på interiøret, og bilen ligner ikke på noen annen vi har sett verken innvendig eller utvendig.

    Nostalgi i instrumenter, knotter og skruer. Vis mer


    Speedometeret er håpløst plassert midt i frontpanelet på bilen, langt unna sjåførens siktlinje – dette er et retroelement har vi forstått. Siden den originale Mini opprinnelig skal ha hatt lignende plassering av fartsmåleren, er det med andre ord helt OK å plassere denne der i dag. Rett foran oss der vi ville forventet å finne speedometeret, danser turtelleren lykkelig for hvert gasspådrag. Andre valg kan også virke tungvinte, som bagasjeluke som ikke lar seg åpne når motoren er i gang, vindusheiser som vi ikke greier å lure til å heve vinduene med ett trykk, og gummimatter i gulvet som er så glatte at vi må ta på brodder om våre glatte sommersandaler skal få feste.

    Men ingenting av dette gjør noe – vi er nemlig forelsket. Og da tilgir vi alt av besynderligheter, for det er nettopp disse besynderlighetene som gjør Mini så sjarmerende.

    Små, store fordeler

    Dette er først og fremst en bil for bybruk og korte turer. Med et hjul i hvert hjørne smyger du deg superelegant inn i den trangeste luke, og den korte hekken gjør bilen utrolig lettparkert til tross for noe manglende sikt bakover. Frykter du likevel lyktestolpers uvennlige inntrykk i bakenden, finnes ryggesensor som ekstrautstyr.

    Minien klistrer seg godt til veien uten overvettes plagsom krenging, og vår Cooper-variant sparker akkurat passe godt i fra i lyskryssene med sine 115 hester. Testbilen hadde også et trinnløst automatgir. Dette egner seg bra for de som absolutt ikke vil gire selv, men tar også bort noe av sportsligheten.

    På langtur kan det bli slitsomt å forholde seg til de dumpe reaksjonene på humper og ujevnheter i veien. Også i byens mange asfalthull og trikkeskinner får vi rista oss, men det er greit så lenge turen ikke er for lang på ujevnt underlag. Du som drømmer om en myk reise velger imidlertid en annen bil.

    Handlerom, ikke bagasjerom

    Bagasjerommet er som resten av bilen minimalt. Med to på tur og to stykk kofferter medbrakt, må den ene kofferten tilbringe ferden i baksetet. Men hekkrommet er perfekt for handleposer – her er veien fra bakluke til bakseteryggen så kort at med mer enn et par poser vil de stå støtt stablet og du slipper massevelt blant melkekartonger og vinflasker.

    Familievennlig?


    Dette er neppe familiens førstevalg om man har ansvar for unger og barnetransport. Med kun to dører blir det for tungvint for de fleste. Heldige er derfor podene av foreldre som trosser praktikalitets-tyranniet, og likevel kjøper Mini. Vi tror nemlig småttingene vil elske denne bilen. Den er unektelig søt å se på og som skreddersydd for barnslig moro. Og med de mangfoldige variantene i dekor, farger og lakk kan ungene virkelig fryde seg med foreldrene i umoden dekorasjonstrang. Pass bare på at ikke bilvalget utarter til en gedigen familiekrangel der temaet er hva som er finest på taket - et norsk flagg eller målflagget fra Formel 1?

  • Maksimal personlighet i minimalt skall – se bildene av testbilen.

  • Jentetest av Mercedes CLK 320.

  • Jentetest av Volvo XC90 2.5T.

  • Jentenes favorittbiler.

  • Her finner du mer Mini-stoff:

  • Tester
  • Nyheter
  • Nybillanseringer
  • Spionbilder