<b>SUPERDUELL:</b> Det er kanskje en av de sykeste duellene kjørt på Vålerbanen - nå skal det avgjøres hvem som er raskest!  Foto: STEIN INGE STØLEN
SUPERDUELL: Det er kanskje en av de sykeste duellene kjørt på Vålerbanen - nå skal det avgjøres hvem som er raskest! Foto: STEIN INGE STØLENVis mer

Lexus LFA mot Mercedes-benz SL 65 AMG

Vi tok rett og slett de to dyreste og drøyeste superbilene vi kunne finne, satte Fredric Aasbø og Henning Solberg bak rattet, stengte Vålerbanen for en dag og stilte verdens beste og enkleste spørsmål: Hvem er raskest?

Tekst og foto: Stein Inge Stølen

Det finnes mange store oppgjør i bilhistorien. Noen eksempler: Martin Schanche mot Kenneth Hansen i rallycrossens gullalder på 90-tallet. James Hunt og Niki Lauda i Formel 1 på 70-tallet. Og ikke minst Alain Prost mot Ayrton Senna i samme gren 20 år senere.

Alle disse oppgjørene har ett fellestrekk: Rivalene står som sterke motsetninger i forhold til hverandre. Martin Schanches hysteriske kjørestil og drøye temperament mot svenske Kenneth Hansens avmålte og systematiske lynne.

Les også: XC90 møter Q7 til duell

Playboyen James Hunt mot nerden Niki Lauda. Folkehelten Ayrton Senna mot «slemmingen» Alain Prost. Men det er ikke bare personligheten til sjåførene som spiller inn når temperaturen på banen øker. Redskapen de bruker, er vel så viktig.

Historiens beste eksempel på dette, er oppgjøret mellom Ford GT40 og Ferrari 330 P4 under Le Mans 24-timersløpet i 1966. GT40-ens enkle, men brutale 7-liters V8 sto i sterk kontrast mot Ferrariens kompliserte og delikate V12.

Til syvende og sist var det amerikanernes enkelhet som triumferte over italienernes finesse. Men hvis det er store motsetninger du leter etter, må du se til England og British Saloon Car Championship fra 1965 og utover, hvor bittesmå Mini Coopere kjempet mot digre Mustanger.

Doblet verdien på to år

Men hva blir utfallet om vi setter en av Norges nye motorsporthelter, Fredric Aasbø, opp mot en av Norges mest etablerte og erfarne sjåfører – Henning Solberg? Hva hvis vi setter de bak rattet på hver sin ekstreme superbil og ber de om å sette beste tid rundt ei skikkelig racingbane? Da begynner vi å snakke!

I Norge har vi generell manko på superbiler, av naturlige grunner. Men de finnes. En av de supreste superbilene som triller rundt på norske skilter, er en fantastisk, mørk grå Lexus LFA. Nypris i 2012 var 4,3 millioner kroner.

Nå er den verdt mer. Mye mer. Den norske eieren, en av Europas største Lexus-entusiaster, har etter sigende takket nei til et tilbud på 9 millioner kroner. Han digger denne bilen, med andre ord.

LES OGSÅ: Cayman møter Romeo!

Så hvordan reagerer han hvis vi ringer og spør om vi kan få låne denne unike og bortimot uvurderlige superbilen for å kjøre på bane med Fredric Aasbø bak rattet i duell mot Henning Solberg? Vi holdt på å miste telefonen i bakken da han svarte «ja, hvorfor ikke»!

RASKE LINJER: LFAen er lynrask og lar seg enkelt jage gjennom de krappe svingene. Foto: STEIN INGE STØLEN Vis mer


Tanken hans er like enkel som den er genial: Hvis Lexus har brukt så mye midler på å bygge en supersolid banebil som LFA utvilsomt er, må den da tåle å brukes deretter også. Så da er Fredrics kjøretøy i boks. Men hva med Henning Solberg – har han en dugandes utfordrerbil på hånden? Vi tar en telefon til Spydeberg-ekspressen…

- Jeg kan jo alltids stille i en Mercedes SL 65 AMG Black Series! Passer ikke det, da?

Igjen holder vi på å miste telefonen. Tja, joda, burde gå greit det, Henning!

Og vips, så var duellen et faktum. Jyplingen mot veteranen. Drifteren mot rally-esset. Japan mot Tyskland. V10 uten pustehjelp mot dobbelturbo-V12. Effektiv lettvekter mot brutal muskelvogn.
Dagen kommer.

Værmeldingene er sjekket, dobbeltsjekket og trippelsjekket gjennom hele uka. Nå står vi på Vålerbanen uten en eneste sky på himmelen.

Asfalten har helt optimal temperatur. Banemannskapet har feid unna vinterens smårusk, vi har hele banen på totalt 3,2 kilometer tilgjengelig. Det blir ikke bedre enn dette.

LES MER: Om Fredric Aasbø

Drifting-ess mot rallykonge

Dette er biler som er verdt flerfoldige millioner hver. De skal kjøres så hardt som det går an på gatehjul. Her står det om ære og prestisje, med en god dose risiko på toppen.
Henning Solberg har over 20 års erfaring bak rattet på rally- og rallycrossbiler av drøyeste format.

LES MER: Om Henning Solberg

Han tok fem rally-NM-gull på rad mellom 1999 og 2003, før han fortsatte karrieren i WRC-sirkuset. Med 31 etappeseiere og 6 pallplasseringer har han levert sterkt gjennom hele satsingen.

Fredric Aasbø er bare 29 år gammel, men har allerede rukket å markere seg i verdenstoppen i klodens raskest voksende motorsport, drifting. Levebrødet har bortimot 1000 hester på bakhjula. Men har han det som trengs for å hamle opp med ringreven Henning Solberg?

Hva er viktigst: Vekt eller effekt?

Begge ankommer i hver sin bil og de stiller seg på langstrekka for å måle krefter. Henning har et klart fortrinn: Han kjører sin egen bil. Han eier nemlig den ville Mercedesen. Det betyr at han også kjenner kjøreegenskapene ut og inn. Eller?

- Jeg har knapt kjørt en meter med den! Jeg har ikke hatt tid, sier Henning.
Ålreit, da stiller de kanskje ikke så ulikt likevel.

MASSIV:> V12, dobbeltturbo og 670 hester. SL 65 AMG er BRUTAL! Foto: STEIN INGE STØLEN Vis mer

Fredrics LFA har «bare» 560 hester, og ingen turbo som hjelper til på bunnen av registeret. Hennings SL har derimot hele 670 hester, med to turboer og vanvittige 1000 Newtonmeter å rutte med.


LES OGSÅ: Duell: CX-3 mot HR-V

På den andre siden veier Mercedesen betraktelig mye mer, faktisk nesten 400 kilo. Ellers er tallene svært like: 0-100 går unna på 3,7 for japaneren og 3,8 for tyskeren, toppfart er 325 og respektive 320 km/t. Det ser ut som LFA-en stiller med en liten fordel, men det er verdt å merke seg at det vanvittige momentet i Mercedesen gir langt bedre mellomakselerasjon – noe som er svært essensielt på denne banen.

En kan prate om statistikk og tall i evigheter, men det er bare én måte å finne svaret her: Vi gir Fredric klarsignal – han svarer med å stille bilen på startlinja.

Motorlyd som matcher prestasjonene

Det mørkegrå beistet står og murrer foran meg. Når det er snakk om tilstedeværelse, er det lite som matcher Lexus LFA.

Her er det ikke mye hyllevare. Alle detaljer er utformet med en kunstnerisk tilnærmelse og et nært manisk forhold til effektivitet. Materialbruk, vektfordeling, aerodynamikk, mekanikk: Alt er bygget fra grunnen og opp med ett mål for øye – å skape tilnærmet autofil perfeksjon.

Men en Lexus LFA kan ikke oppleves fullt og helt før motoren synger sin hysteriske sang på åpne spjeld. Det er akkurat det vi skal gjøre nå. Vi nullstiller klokka og gir Fredric tegn: Tre, to, en – kjør!

Lexusen drar av gårde uten dramatikk. Bakhjulene napper og røsker, men finner fort feste inn mot første sving. Ut på rettstrekka setter V10-motoren inn sitt utenomjordiske hyl. Dette er utvilsomt en av bilverdenens beste audiovisuelle opplevelser.

LFA-en forsvinner ut av syne. Etter noen sekunder dukker den opp igjen, nå på andre siden av banen, ut på en langstrekke. Fredric hamrer inn bremsen og slenger bilen inn i en vinkelrett venstresving. Chassiset ser utrolig stabilt ut. Men hva er dette? Parallelt med motorlyden fra LFA-en bare noen hundre meter høres en annen lignende lyd, mye lenger borte.

Så går det opp for oss hva det er – det er ekkoet fra akselerasjonen på langsiden! Lyden har dratt til Braskereidfoss og tilbake og låter fortsatt like sterkt og høyt, over ti sekunder etter. Helt sprøtt!

Ekstrem skjermbredding

Så ser vi den mørke bilen komme ut av svingen mot siste langstrekk. Bare et par hundre meter og en skarp høyre-venstre-sjikane igjen. For en akselerasjon! LFA-en setter seg godt nedpå hoftene mens den jager bortover strekka.

Den retter seg litt opp like før Fredric kaster bilen inn i sjikanen med voldsom fart. Så er han på gassen igjen og bilen suser mot meg. Ooooooooog … DER! Dæven døtte for et tempo! En skulle ikke tro at Fredric bare har hatt et par oppvarmingsrunder før den offisielle tidtakingen.

- Hva ble tiden? Fredric ruller bort med vinduet nede. Kjøleviftene går for full maskin på Lexusen, det er så vidt en hører hva han sier. Men tiden får han ikke. Den har vi ikke tenkt å avsløre før Henning har kjørt sin runde. Vi må jo skape litt spenning her! Som om mer spenning strengt tatt er nødvendig …

Henning tar plass på startstreken og ruser den enorme V12-motoren. Vi tror ærlig talt ikke den digre dobbelturbo-maskinen ville fått plass på en europall. Den er SVÆR!

Men er det nok til å kompensere for tyngden? Og, et spørsmål som ingen av oss tør å stille rett til Henning: Er han mann nok til å takle 1000 Nm på denne utfordrende banen?

Han ser i alle fall klar ut der han sitter inni den drøye tyske sportsbilen. SL 65 AMG Black Series er lett å kjenne igjen med den heftige skjermbreddingen.

Bilen måler 196 cm mellom hjulene, men ser langt bredere ut takket være den lave, flate linjeføringen. Men nok om utseendet – på tide å se hva bilen presterer med en av Norges mest erfarne rallysjåfører bak rattet. Han får tegnet. Tre, to, en, KJØR!

FÅ EKSEMPLARER: LFA ble produsert i bare 500 eksemplarer i 2010-2012. Den frontplasserte 4.8-liters V10’eren yter 560 hk. Foto: STEIN INGE STØLEN
MASSIV:> V12, dobbeltturbo og 670 hester. SL 65 AMG er BRUTAL! Foto: STEIN INGE STØLEN
IKKENOE DILL: Mercedes har i SL 65 holdt det enkelt og oversiktelig. Ikkenoe dilldall her i gården. Foto: STEIN INGE STØLEN
SPORTY: Interiøret er som ekstriøret, sporty enkelt og raskt. Foto: STEIN INGE STØLEN
HISSIG MERCEDES: Black Series er breddet og ekstrem. Dette er det råeste fra denne siden av AMG.
VINNER: Denne hissige motoren fører LFA opp på toppen av pallen! Foto: STEIN INGE STØLEN


Tilsynelatende identisk tempo

Dekkene finner overraskende nok feste. Henning skrur alltid av ESP-systemet når han kjører, men her kan det virke som om elektronikken likevel assisterer på vei inn i første sving. Ut på langstrekka høres knapt noen motorlyd, mest turboenes hvesing.

Det er synd å si det, men dette låter mer som en Porsche 911 Turbo enn et V12-monster.

Sneglehusene må nok ta litt av skylden for den manglende motorlyden, de bryter opp luftstrømmene og derfor også lydbølgene i eksosen. Men at bilen er effektiv finnes det ingen tvil om!

Den hvite landeveisraketten skimtes i et durabelig tempo over slake bakketopper på motsatt side av banen. Vi registrerer at Henning bremser omtrent like sent som Fredric inn i 90-graderssvingen, og chassiset virker ikke spesielt overbelastet idet den kastes inn i banens krappeste kurve.

Det er nok på banedel 3, Vålerbanens nyeste tilskudd med en serie raske svinger, at forskjellene mellom LFA-en og SL-en blir mest synlig.

Det er vanskelig å følge bilen med blikket. Plutselig dukker den opp, lett sidelengs ut fra siste sving mot langstrekka. Det skriker i dekk og fronten løfter seg lett, mens den jager avgårde de siste hundre meterne inn mot sjikanen.

Så stuper panseret ned mot asfalten, men bare i et mikrosekund, før Henning napper den digre vogna fra side til side gjennom den raske svingkombinasjonen. En skulle tro bilen veide omtrent halvparten ut fra den manøveren å dømme! Kraftpakken kommer hvesende i et durabelig firsprang, og DER! Vi har et resultat …

LES OGSÅ: Trenger du kanskje noe mindre og enkelt?

David mot Goliat?

Karene står ved hver sin bil. Dekkene er fortsatt seige som varme viskelær og det tikker og knitrer under panserne. Selv om de prøver å skjule det, er det rimelig lett å se at de er spente på resultatet.

Nysgjerrige på tidene, gutter?
Fredric i LFA: 1:44,48! Det er særdeles raskt, spesielt med tanke på at bilen har vanlige gatedekk.

Hva med Henning? Han forteller at han var oppe i over 230 km/t på et par av langstrekkene. Det er ville hastigheter med tanke på hvor korte de strekkene faktisk er. Men tiden? 1:50,96 – mer enn seks sekunder bak Fredric!

Så hva har vi lært i dag? Er drifteren Fredric bedre enn rallysjåføren Henning i denne disiplinen? Dessverre er ikke svaret så enkelt. Her må vi nok skylde på bilene: Lexus LFA er og blir et perfekt banevåpen.

LES OGSÅ: VW duellen Golf GTD mot GTI 7!

Ideell vektfordeling, optimal kraftoverføring og lav egenvekt seiret over brutale krefter på Vålerbanen.

Japansk finesse trumfet tyske muskler. Turbomatet momentmonster måtte bukke for en V10-symfoni helt uten pustehjelp. Det er vakkert. Det er nesten litt poetisk. En ting er sikkert: Begge bilene er helt råe. Men Lexus LFA er hakket råere.

For å få svaret på hvem av gutta som er raskest, burde de bytte bil og kjøre en ny runde. Av forsikringsmessige grunner kunne vi ikke gjøre dette under testen på Vålerbanen.

 Lexus LFAMB SL 65 AMG Black Series
Motor:V10, 4,8 literV12 + dobbelturbo, 6,0 liter
Effekt:560 hk ved 8700 o/min670 hk ved 5400 o/min
Moment:480 Nm ved 6800 o/min1000 Nm ved 2200 o/min
Akselerasjon:3,7 sekunder3,8 sekunder
Forbruk:1,3| l/mil1,44 l/mil
Topphastighet:325 km/t320 km/t
L/B/H:451/190/122 cm459/209/129 cm
Vekt:1480 kg1870 kg