Foto: Colourbox
Foto: ColourboxVis mer

Lett for å koke over bak rattet?

KOMMENTAR: Når tok du deg selv sist i å uttrykke positive følelser overfor dine medtrafikanter? Kanskje ikke så rart, for det er ikke så veldig lett.

Sentralt plassert i en bil sitter hornet. Ved å trykke på rattet tuter du for å gjøre dine medtrafikanter oppmerksom på noe. Som oftest er det fordi man er irritert over noen du mener har oppført seg på en måte de ikke burde, og det må de få vite.

De fleste av oss blir av og til irritert i trafikken. Spesielt nå på sommeren kan det være lett å la frustrasjon, stress og sinne gjøre seg dominerende. Det kan gå utover både bilister, fotgjengere, syklister, medpassasjerer og en selv. Jo flere det er på veiene, jo dårligere virker stemningen å være. I slike tilfeller er det lett å hive seg på hornet, blinke med fjernlysene eller gestikulere og rope ord som ingen utenfor bilen uansett hører.

Hjelper det?

Etterpå føler man seg kanskje litt dum, for hva hjalp det egentlig å reagere sånn? Kjørte bestemor eller -far fra landet foran noe bedre i bytrafikken fordi noen bak viste sin vrede, eller ble hun/han kanskje bare mer stresset? Og kan det tenkes at den feilen vi ble så irritert over var ganske lik en vi selv har begått en gang i blant eller oftere?

Mennesker er emosjonelle vesener, og vi har stort sett et behov for å på en eller annen måte gi uttrykk for våre følelser. Men har du noen gang forsøkt å gi uttrykk for dine positive følelser i trafikken, eller nøyer du deg med de negative?

Unnskyld?

Det er lett å la seg irritere i trafikken. Men hjelper det egentlig? Vis mer


Undertegnede har flere ganger reflektert over hvordan man eksempelvis sier unnskyld eller takk mens man sitter i bil. Til de utenfor, altså. Hvis man plutselig befinner seg på den andre siden av bordet, og selv blir klar over at man har begått en feil, føler man da det samme behovet for å utrykke sine følelser som dersom det var en selv feilen rammet?

Vel, det er jo lett å føle seg litt dum hvis man eksempelvis brøt vikeplikten så den andre måtte stoppe, eller gjorde en manøver som på en eller annen måte hindret en annen bil, uten å mene dette. Hva gjør man da? Jeg har selv sittet i slike situasjoner og vurdert flere alternativ. Jeg kunne tutet, men da virker det jo som jeg kjefter tilbake. Jeg kunne vinket, men det ville jo kunne bli oppfattet som et signal om at vedkommende må roe seg ned, eller at jeg ikke skjønte hva jeg hadde gjort. Jeg kunne forsøkt diverse kreative kombinasjoner av blinkemønstre med bremselysene eller andre lys på bilen, men jeg har en sterk mistanke om at ingen egentlig ville skjønt hva det skulle bety…

Rosa lys

Et slags rosa lys på bilen kunne kanskje løst problemet, foreslo min bedre halvdel en gang, halvt humoristisk. Hun følte ofte at hun måtte be om unnskyldning i situasjoner hvor hun var lettere usikker og endte opp med å forstyrre andre bilister. Per i dag har vi ikke funnet noen bedre løsning enn å smile forsiktig og vinke lett med hånden, noe som i grunn ser ganske dumt ut hvis noen er rimelig sure på deg.

Tilsvarende problem, om enn ikke like presserende, møter man i tilfeller hvor man vil uttrykke takknemlighet. Dersom en diger trailer slipper deg forbi på en svingete vei, er det ikke lett å vinke så sjåføren to etasjer over deg ser det.

Smil

Poenget med alt dette er at det kanskje er litt symptomatisk hva slags signaler vi vanligvis sender våre medtrafikanter fra førersetet. Vi er veldig flinke å si fra når vi mener at noen har gjort en feil som rammer oss, men kanskje er vi ikke alltid like flinke til å reflektere over at vi kanskje ikke er helt perfekte selv. En positiv holdning til livet er sunt for helsen, har vi hørt mange ganger. Kanskje ville livet i trafikken også vært litt sunnere og mer behagelig dersom vi tok med oss en positiv og litt mer ydmyk holdning inn i bilen før vi kjørte av gårde. Så får det heller være at det ikke finnes noe rosa lys utenpå bilen eller noen anerkjente sett med merkelige gestikuleringer for å vise vår takk eller beklagelse. Det ville kanskje ikke vært så nødvendig.