<b>SELVGJORT!</B> Ved å bygge om vår egen sykkel til elsykkel, sparte vi tusenvis av kroner. Foto: BRYNJULF BLIX
SELVGJORT! Ved å bygge om vår egen sykkel til elsykkel, sparte vi tusenvis av kroner. Foto: BRYNJULF BLIXVis mer

Lag din egen elsykkel

Du kan både spare penger og velge løsning selv, hvor mye jobb er det egentlig?

Stadig flere sjekker ut hva en elsykkel er og hvilke bruksområder den dekker. Her er det store forskjeller og kunnskapene og kravene varierer også svært.

Noen ønsker å bruke elsykkelen daglig, i all slags vær og til varierte oppgaver. Det skal sykles til jobb, det skal trekkes tilhenger med barn eller varer, og noen vil på langtur i skog og mark, både på vei og på skogsstier. Andre vil bare ta seg en rolig tur på butikken eller i nærmiljøet, og bare i godvær i de relativt varme årstidene.

Les også: Kjøpeguide for elsykkel

Hva med sykkelen man allerede har?

De fleste som vurderer elsykkel, har allerede en tråsykkel og har i utgangspunktet valgt ut en modell som passer for sitt behov. Denne sykkelen er ofte et godt utgangspunkt for ombygging til elsykkel, hvis den har blitt stelt pent med og er i god stand.

Hvis du er generelt nevenyttig, har skrudd på sykkel før, vet forskjell på pluss og minus på elektrisk utstyr, har skrutrekkere, pipenøkler og annet verktøy tilgjengelig, klarer du både å demontere og montere. Litt tålmodighet og nøyaktighet er heller ikke av veien.

HVA TRENGER DU? Verktøyet vi trodde vi trengte til venstre - det vi faktisk brukte til høyre... Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


Men strever du med møbler fra Ikea, og ringer en håndverker heller enn å gjøre ting selv - da er det sannsynligvis bedre å overlate jobben til andre eller kjøpe en ferdig elsykkel.

Les også: Dette bør du sjekke når du skal kjøpe bruktsykkel

Valg av motorløsning

Den billigste løsningen er å bytte til et motorisert forhjul, men dette er egentlig den løsningen som er minst egnet. På løs grus og tørr sand på asfalt kan forhjulet lett spinne, og du kan miste balansen. Med motor i forhjulet, blir sykkelen også tyngre både å vippe opp på fortauskanter og når du skal løfte den for eksempel opp en trapp. Vanligvis løfter man jo styret og forhjulet og lar bakhjulet trille.

Bakhjulsmotor kan i prinsippet være en utmerket løsning, men for selvbyggere kan det være utfordringer både i forhold til girsystemet, bremser og kabling.

De mest anerkjente løsningene bruker motor i kranken, fordi motoren da kan utnytte girene på samme måte som du selv kan. Samtidig blir ikke belastningen på motoren så stor og du får lengre rekkevidde.

Dimensjonene på kranken er standard på de aller fleste normale sykler, dermed vil en krankmotor passe i de aller fleste sykler.

MOTOR MED TILBEHØR OG BATTERI: Delene som gjør den ordinære sykkelen til en glimrende elsykkel. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


De mest utbredte generelle krankmotorene kommer fra Bafang og de lovlige variantene i EU og Norge er den tidligere BBS01 eller den nye 250W /25 km/t-versjonen av BBS02. De leveres som sett og kan kjøpes fra Kina eller hos norske importører. Vær oppmerksom på at selv om produktene ligner hverandre, så er hele systemet - motor og kontrolleren - noe forskjellig for forskjellige markeder. I noen land er det tillatt med framdrift uten pedalbruk, i andre - som i Norge og EU - er dette ikke tillatt.

For å få en motor som fungerer optimalt kombinert med pedalbruk og el-assistanse, er det ingen dum idé å ta kontakt med norske forhandlere som selger tilpassede løsninger. Da får du også både garanti og service.

Les også: Hvorfor er det forskjell på 250 watts elsykler?

Hvilket batteri?

Batterier kommer i forskjellige størrelser, fasonger og kvaliteter. De er alle bygget opp av standard 18650 lithium-ion celler, men også disse kommer i mange varianter.

Det som skiller batterier er hvor mange oppladningssykluser de klarer, hvor stor kapasitet de har og hvor mye strøm de kan levere kontinuerlig og under spissbelastninger.

Ganger man ampéretimer (Ah) med spenningen får du watt-timer (Wh), og du kan regne med en mil per 100 watt-timer. Hvis et batteri har 36 volt og 11 Ah får du altså omtrent fire mil ved «normal» bruk. Men dette er som å måle strikk. En person på 95 kilo kommer ikke like langt som en på 50 kilo, selv om han tråkker hardere. Pluss at vind, bakker og temperatur har stor påvirkning på effektbruk og rekkevidde.

BATTERIET ER AVGJØRENDE. Hvis ikke batteriet klarer å levere strøm hjelper det ikke å ha den beste motoren. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


Hvor mye strøm batteriet og kontrolleren kan levere, er svært viktig, både når du skal opp bratte kneiker og lange, seige bakker.

Trinn for trinn

Det første du må gjøre er å skru av pedalene. Disse sitter som regel dønn fast og du trenger en smal nøkkel med langt håndtak. Kjøp gjerne en spesialnøkkel beregnet på dette, den koster ikke all verden. Husk også at på venstre side skal du skru i motsatt retning for å løsne pedalen.

LITT VRIENT:En spesialnøkkel med langt skaft må til for å få av pedalene. Husk at venstre pedal har venstregjenger (links). Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer
ENDELIG: Etter litt behandling med smøremiddel som løser opp rust og skitt kom pedalen av. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer




Noen pedaler er festet med en bolt på innsiden med innvendig sekskant (unbrako), da trenger du en nøkkel med god lengde eller et forlengerrør.

Så trenger du et spesialverktøy for å fjerne pedalarmene. Pedalarmene er presset fast på en firkantet bolt og sikret med en skrue. Etter at du ha fjernet skruen skrur du inn den ene delen av verktøyet. Deretter skrur du inn den andre delen som har en bolt som presses mot firkantbolten når du dreier den med en skrunøkkel. Da trekkes pedalarmen av.

Vi opplevde at gjengene i pedalarmen ikke taklet presset, og vi dro ut den ene delen av verktøyet i stedet for å trekke ut pedalarmen. Heldigvis hadde vi en annen avtrekker for hånden, den fikset jobben.

Først fjernes eventuell plastpropp. Foto: BRYNJULF BLIX
Bak proppen finner du bolten som fester pedalarmen. Foto: BRYNJULF BLIX
Bolten skrus ut med en passende pipenøkkel. Foto: BRYNJULF BLIX
Bolten er ute og du ser at pedalarmen er tredd på en firkantet bolt. Foto: BRYNJULF BLIX
Spesialverktøyet for å trekke av pedalarmen består av to deler og en nøkkel. Først skrur du hylsen inn i pedalarmen. Foto: BRYNJULF BLIX
Skru hylsen inn så langt det går. Foto: BRYNJULF BLIX
La nøkkelen bli igjen på hylsen, før du skrur inn bolten. Foto: BRYNJULF BLIX
Så skrur du bolten inn og i teorien skal den da trekke pedalarmen av firkantbolten. Foto: BRYNJULF BLIX
Spesialverktøyet dro ikke av pedalarmen, i stedet dro det med seg gjengene i pedalarmen. Vi hadde heldigvis en annen avdrager som gjorde jobben. Foto: BRYNJULF BLIX
Armen kom av, til slutt. Foto: BRYNJULF BLIX
På den andre siden fungerte avdrageren utmerket. Foto: BRYNJULF BLIX
Med slagtrekker og avdrager kom den trassige pedalarmen av til slutt. Foto: BRYNJULF BLIX


Når pedalarmen er av, trenger du et annet spesialverktøy for å skru ut kranklageret. Dette sitter som regel også svært godt, og du trenger en solid 1/2" skralle med god lengde eller skjøterør.

Begge disse verktøyene får du hos butikker som Biltema, Clas Ohlson og liknende. De koster cirka 60 kroner per stykk og har 1/2" firkantfeste for tilsvarende skralle. De selger også tilsvarende verktøy i velassorterte sykkelbutikker.

For å få ut kranklageret trenger du en spesialpipe. Foto: BRYNJULF BLIX
Spesialpipa passer på en 1/2" skralle. Mutteren satt svært godt fast. Foto: BRYNJULF BLIX
Det var trangt inne i krankrøret,motorakslingen ville ikke gå gjennom. Foto: BRYNJULF BLIX
Med en slipesylinder på drillen fikk vi ordnet plass til motorakslingen. Foto: BRYNJULF BLIX
Foto: BRYNJULF BLIX


Når du har fått ut kranklageret kan motoren settes inn og festes med braketten som følger med, samt låsemutterne. Motoren og braketten dreies til riktig posisjon og skrus fast. Loctite eller annet låsemiddel på bolter og skruer kan være en fordel.

På mange sykler er det trangt inne i røret der kranklageret har sittet. Vi måtte slipe ned en god del gods i midten av røret, og da var en sandpapirrulle på drillen god å ha.

Føringen til girvaierne ligger under krankrøret og sto i veien for motoren. Da måtte vi til med Dremelen og slipe vekk deler av vaierføringen. Foto: BRYNJULF BLIX
Når vaiereføringen var fikset var det bare å feste motoren med spesialmutteren og passende spesialnøkkel. Foto: BRYNJULF BLIX
Motor på plass med den modifiserte girvaierføringen. Foto: BRYNJULF BLIX
Den ekstra mutter festes over den indre mutteren over motorakslingen. Foto: BRYNJULF BLIX


På vår sykkel måtte vi også modifisere en guide til girvaierene som satt under krankrøret og sperret for motoren. Da var det bare å ta fram multiverktøyet med sandpapirrulle og slipe den til.

Batteriholderen monterte vi i skruehullene for flaskeholder. Skruene som satt der hadde for store hoder til å passe til batteriholderen, og det eneste som passer både med hode og gjenger er 5 mm med innvendig sekskant. Det hadde vi heldigvis liggende.

BATTERIHOLDER: Batteriholderen ble festet i hullene til drikkeflaskeholderen. 5mm bolter med innvendig sekskant er det eneste som passer. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


Du må også feste en magnet på en eike og en føler på armen til bakhjulet. Dette måler farten og gir viktig informasjon til motorstyringen.

VIKTIG: Magneten på eiken og en føler på gaffelen sørger for å måle hastigheten. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


Deretter festes displayet på styret, sensor og magnet monteres på henholdsvis bakgaffel og eiker. Du må trekke ledninger og feste disse med nylonstrips, og koble sammen det hele i henhold til brukerveiledningen. Det er ikke mange ledningene det er snakk om.

Hvor komplisert dette er varierer med sykkelen du skal modifisere. Klemmene til displayet, betjeningsknappene og Boost-hendelen måtte vi fore med noen strimler med gummi for å få til å sitte.

KABELVASE: Styret har fått tre nye enheter og girvelgeren til krankgiret er fjernet. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


Kabelen fra batteriet skal kobles til strømkabelen som sitter fast på motoren. Motor og batteriholder kom med to helt forskjellige kontakter så her måtte vi selv finne en annen løsning. Du kan i prinsippet koble til hva som helst som tåler strømstyrken, vi brukte hylser som vi festet med kabelskotang.

STRØM: Kablene fra batteriet må kobles sammen med kablene til motoren. Vi brukte koblingshylser, men du kan også bruke andre løsninger som tåler høy strømstyrke. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


Deretter brukte vi krympestrømpe, tape og strips for å isolere og feste det hele til ramma. Gode kontakter får du i hobbyforretningene. Store radiostyrte modeller med elektromotorer som er langt kraftigere enn sykkelmotorer krever mye av kontakter og kabler. Forutsetningen er at du kan lodde.

Det følger med magnetfølere til bremsehåndtak som kutter strømmen når du klemmer inn bremsene. Da må du også montere en magnet på den delen av håndtaket som beveger seg bort fra føleren. Disse følerne er ikke helt nødvendig å bruke, siden motoren legger av umiddelbart (små brøkdeler av et sekund) når du slutter å tråkke, og det gjør du instinktivt i samme øyeblikk som du bremser. Vi har tidligere prøvd elsykler både med og uten utkoblingshåndtak, og merket i praksis ingen forskjell.

Regn med å bruke noen timer på jobben, de fleste av oss gjør noen bommerter underveis, særlig første gangen. Vi støtte på forskjellige utfordringer, så det gikk en god ettermiddag pluss hele kvelden. Har du ikke alt mulig liggende av verktøy, skruer og ymse mekk og støter på problemer, kan det hende at du må et par turer i butikk eller til en nabo/slektning/kollega underveis.

Her finner du våre tester og artikler om elsykler.

Hvordan ble resultatet?

Vi ventet med å prøve sykkelen til morgenen etter ombyggingen, og heldigvis fungerte alt som det skulle. Vi har syklet i diverse korte og lange, bratte og slakke bakker og er svært fornøyd.

Denne motoren med Boost-funksjon i kontrolleren gir 10 ampere ekstra, som gjør at vi kommer opp de aller fleste bakker selv i høyeste gir, og i god fart. I kneiker hvor vi må gire ned et par trinn er det godt med både kraft og fart, og det er en fryd å elsykle!

Sammenlignet med andre elsykler vi har testet er denne i toppklasse når det gjelder ytelse.

Den er like startvillig som Evo-sykkelen, men bare når du trykker inn Boost-hendelen; det gir bedre kontroll. Aksellerasjonen er super og du er oppe i 25 kilometer i timen på flatmark i løpet av noen få pedaltråkk.

Den er ikke like fancy i detaljene som de dyreste syklene, men det bryr vi oss lite om. Den er funksjonell og et ypperlig transportmiddel - som er det vi var ute etter.

Skulle vi kjøpt en ferdig sykkel med tilsvarende ytelse og egenskaper hadde vi måttet opp i 20.000 kroners-området et sted. Vi betalte rundt 3 000 kroner for tråsykkelen i sin tid, og motor og batteri kom på i underkant av 12 000 kroner.

Du får som nevnt over kjøpt forskjellige typer Bafang-motorer fra internasjonale og kinesiske nettbutikker og hos flere norske importører. Vi kjøpte motor og batteri hos ebikekit.no

Og skulle vi i framtiden ønske oss en bedre sykkel med hydrauliske skivebremser, dempegaffel og andre mer avanserte løsninger, kan vi bare kjøpe en ny, rimelig tråsykkel og flytte over motoren.