Kjøreegenskaper

Murciélago er et monster på veien, og en toppfart på 340 kilometer i timen forteller alt om hvor krevende det er å bruke denne bilen for alt det den er verdt. Tekst og foto: Emil Bang Larsen og Brede Lie Reime

Svaret skulle vise seg å være veldig mye. Alt med denne bilen er flyttet opp noen hakk sammenlignet med sin forgjenger. De ekstra kreftene gjør at bilen nå er ufattelig rask, null til hundre er gjort unna på 3,4 sekunder, og skulle du ha løvehjerte og en rett veistrekning til disposisjon stopper ikke nåla før på 340 kilometer i timen. Det er kanskje ikke en så imponerende økning tatt i betraktning henholdsvis 3,8 sekunder og 330 kilometer i timen på de samme øvelsene for forrige modell, men ta vårt ord for det, det både føles og høres. Gass responsen, gjennom drive by wire- systemet, er nå mye hissigere og motoren reagerer raskere enn i den tidligere utgaven. Vi testet forøvrig aldri toppfarten ettersom vi befant oss på svingete småveier, men vi tviler ikke et sekund på at det stemmer. Den voldsomme akselerasjonen varer nemlig ikke bare frem til 100, den fortsetter i samme ville drag langt forbi 200 - tallet, og det akkompagnert av et motorbrøl så vakkert, at det kan få voksne menn til å gråte.

Vis mer


Det er ikke bare krefter man har fått mer av. Om mulig så virker det som om man har fått enda bedre veigrep. Å kaste seg gjennom krappe svinger i latterlig høye hastigheter føles mer og mer naturlig for hver sving som tilbakelegges. Bilen understyrer lett dersom man attakkerer for voldsomt, så den ideelle teknikken er like enkel som den er klassisk, brems inn, finn linjen gjennom svingen og gi gass det du tør ut. Resultatet er like givende som med foregående modell, men de ekstra kreftene gjør at man bør holde tungen ekstra bent i munnen dersom man ikke ønsker å se resten av svingen gjennom sidevinduet.

Dagens Lamborghinier er som kjent utstyrt med firhjulsdrift, men med en vektfordeling på henholdsvis 42/58 og kraftfordeling på 30/70 mellom fram og bakaksling føles den mer eller mindre som en bakhjulsdrevet bil. Fordelen med firehjulstrekk i disse bilene er ikke at det er lettere å dra seg opp på isete veier til hytta, men at bilen planter alle de 640 hestene til asfalten med større letthet enn med bakhjulsdrift. Det er derfor Lamborghinien som veier nesten et tredjedels tonn mer enn en Zonda F Clubsport, utakselerer Paganien fra 0 til 100 kilometer i timen.

Vis mer


Testbilen vår denne dagen var utstyrt med en sekstrinns manuell kasse snarere en e-gear systemet som vi etter hvert har lært å kjenne i både Murciélago og Gallardo. Vi syntes at systemet fungerte relativt godt i Murciélagoen mens det i Gallardo var hemmet av for små hendler bak rattet som var vanskelig å nå under ratting. Etter å nå endelig ha kjørt en LP640 med manuell kasse er konklusjonen krystallklar. Idet du sitter med ekstrautstyrslisten, for alt i verden, ikke kryss av for e-gear, med mindre du er en av dem som ikke liker manuell giring i utgangspunktet. Man føler seg betraktelig mer integrert som en del av maskineriet med den manuelle kassen. Den automatiske mellomgassen til e-gear systemet under nedgiring er vakker, men kan ikke måle seg med å gi gasspedalen et lett trykk idet man med metallisk klang flytter girspaken ned et hakk. Dessuten er den manuelle girkassen et kunstverk i seg selv med sin lange slanke utførelse og synlige sjalteganger. Og glemte vi å nevne at e-gear i denne modellen koster den nette sum av 65.000 kroner?

Bilen var utstyrt med de enorme karbonkeramiske bremsene som man kan få montert som ekstrautstyr, de måler 380mm x 36mm på begge akslingene og har kalipere med seks stempler snarere enn fire. Etter noen kraftige nedbremsinger på en rett strekke, kunne vi konkludere med at bilen med disse bremsene stopper like brutalt som den akselererer, og det snorrett. Bremsene har en veldig mekanisk følelse og man kjenner nøyaktig hvor mye trykk man tilfører hver gang.

Vis mer


Gir man full gass fra stillstand spinner bilen i første, spinner på andre, og spinner på tredje. Ifølge testsjåfør Moreno Conti spinner den til og med på fjerde dersom man treffer rett på hvert gir. Derfor har Lamborghini under sindig tysk innflytelse utstyrt denne bilen med en vel overivrig elektronikk. Gir man jernet i første etter å ha sneket seg opp til rundt 30 km/t kuttes krafttilførselen umiddelbart. Dette er gjort fordi Lamborghini er smertelig klar over hvor fort det faktisk kan gå galt dersom strikken strekkes for langt. Deres egen legendariske testsjåfør Valentino Balboni krasjet jo som kjent et eksemplar, og etter å ha sett ham kjøre i fjor vet vi at få, om ingen, er mer kapable bak rattet i en Lamborghini.

Dermed har man valget mellom å ta skjebnen i egne hender eller beholde sikkerhetsnettet på. Det siste er nok uansett å anbefale til kjøring på vanlig vei, men skulle du føle deg modig er det ingenting i veien for å skru av systemet, et enkelt trykk på en knapp er alt som skal til.

Her kan du lese videre om den fantastiske motoren.