MASERATI 3500GT: Dette er drømmebilen til Mads Elbe Thomassen. Alle foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Dette er drømmebilen til Mads Elbe Thomassen. Alle foto: Paal KvammeVis mer

Maserati 3500GT

Juvelen fra Modena

Det er én ting Mads Elbe Thomassen ikke liker med sin Maserati 3500GT - at den koster en formue.

– Det var helt tilfeldig, sier Mads Erbe Thomassen.

Høyrefoten hans jager bensin inn i tre doble Weber-forgasserne. Barytonrøsten fra Modena begynner å synge. Så legger vi ut på tørre høstveier i en aldrende superstjerne, som fremdeles kan få det til å skumme rundt kjeften på forbipasserende.

Les også om Maserati som får også fersk heder for interiøret i Levante.

Slik 54-åringen sitter og gliser i det røde skinnsetet, bak alle de klassiske, runde Jaeger-instrumentene, er det rart å høre at bilen ikke alltid har vært Thomassens store drøm. Bergenseren fikk dilla på bilen etter at han kjøpte den.

– Jeg hadde lyst på en Maserati, kanskje en Mexico. Så jeg satte inn en «ønsker å kjøpe»-annonse på finn.no, sier han.

Noen Mexico-eier meldte seg aldri. Istedenfor fikk bergenseren en melding, om han kjente noen som var interessert i en 3500GT - rett nok i deler.

Puslespill i pappkasser

Snart var Thomassen på vei hjem fra Østfold, som den stolte eier av veldig mange pappkartonger en en halvferdig Maserati fra 1960. Nå begynte et puslespill som skulle ta tre år å legge. Han støvsuget internett for informasjon om den sjeldne bilen. Gjennombruddet kom da han fikk kontakt med Arild Øverby i Vikersund.

– Arild hadde brukt ti år på å restaurere en identisk bil, bare en uke eldre enn min. Han sendte meg 800 bilder av sin restaurering, og besøkte meg flere ganger for å vise hvordan ting skulle være, sier Thomassen takknemlig.

Han er utdannet ingeniør og jobber som flymekaniker hos Norwegian, og var ikke redd for å gi seg i kast med pappkassenes mysterier. Lakk og interiør overlot han til fagfolk.

Karosseriet ble slipt helt ned til bar aluminium, sparklet, lakket svart for å oppdage ujevnheter, og deretter lakkert i original sølvgrått. Fra lakkboksen gikk turen rett til et skinnverksted, der bilen sto et halvt år.

Slikt koster.

– Det var en som spurte hva interiørarbeidet kostet. Da svarte jeg «omtrent det samme som en middels Porsche 911».

MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme
MASERATI 3500GT: Full av flotte detaljer. Foto: Paal Kvamme

Dyrere enn Rolls-Royce

1957 skulle bli et historisk år for Maserati, ikke bare fordi Juan Manuel Fangio tok sin femte verdensmestertittel i Formel 1 i en Maserati 250F. I mange år hadde fabrikken vært kjent for sine fremragende løpsbiler. Nå kunne fabrikken presentere sin første masseproduserte (om man kan bruke et slikt begrep) bil: 3500GT.

Også den gang var bilen et puslespill. Carozzeria Touring, som også bygget biler for Aston Martin og Ferrari, laget karosseriene på superleggera-vis: en tynn stålrørsramme kledd med tynne aluminiumsplater. Girkassen kom fra tyske ZF, bakakslingen fra britiske Salisbury. Fra samme øy kommer Girling-bremsene, clutchen og, fra og med 1961, innsprøytning fra Lucas.

FORNØYD EIER: Mads Thomassen har grunn til å smile sammen med sin Maserati 3500GT. Vis mer

For Maserati var det full klaff på første forsøk. 3500GT var en elegant og komfortabel langdistansekrysser, perfekt for lange bilturer med vind i håret, sigarett i munnviken og fotomodell i passasjersetet.

– Maserati har sagt at den ble bygget for overklassens ungkarer, når de skulle reise rundt i Europa og vise seg frem, forteller Thomassen.

Spesielt rimelig var bilen ikke.

– Den kostet tre ganger så mye som en E-Type, og var til og med dyrere enn en Rolls-Royce, sier Thomassen.

Bak rattet på 3500GT kunne man finne prins Rainer av Monaco, Tony Curtis, Rock Hudson og, i et kort øyeblikk, Elizabeth Taylor. I 1962 fikk hun en gullfarget 3500GT i gave fra ektemann nummer fire, Eddie Fischer. Ifølge myten tok hun straks en prøvetur med bilen, kom tilbake 15 minutter senere, slengte nøklene etter Fischer og sa at hun hatet bilen.

Svart belte på eBay

Da produksjonen ble lagt ned i 1964, var rundt 2.200 eksemplarer blitt laget, både med og uten tak. Eksemplaret på disse sidene ble levert flyplassjefen i Roma den 22. november 1960. Deretter er historikken tåkefull, før bilen dukket opp i Oregon tidlig på 1990-tallet. Så gikk turen til Norge.

– Bilen kom til Norge 20 år før jeg kjøpte den, da hadde den hatt ti eiere i Norge. Alle hadde gitt opp og solgt den videre, forteller han.

Thomassen skryter villig av Maserati, som har vært svært behjelpelig med å fremskaffe dokumentasjon - blant annet den originale salgskontrakten.

Langt verre er det å finne deler til en bil som ble håndlaget, i svært begrenset antall, for snart 60 år siden. Thomassen kan etter hvert skryte av å ha «svart belte» i eBay. Han har vært 3-4 ganger i Italia for å finne småtterier, og i tillegg har Maserati-klubben i USA vært hjelpsomme. Gleden var stor da han oppdaget at noen deler også ble brukt av andre bilprodusenter.

– For eksempel ble solskjermene også brukt på Lamborghini 350 - ikke at det er billig å kjøpe deler til Lamborghini, altså. Og helt nye baklys fant jeg til en Alfa Romeo fra 1950-tallet. Det er eksakt samme delen, men kjøper du den som Alfa-del er den mye billigere.

«SNARTUR HJEMOM»: Sommeren 2014 kjørte Mads Erle Thomassen og samboeren Aarid sin Maserati 3500GT tilbake til Italia. Her er paret foran Bolognas berømte Neptun-fontene, som Maserati har lånt logoen fra. Foto: Privat Vis mer

Hjem til Italia

I 2014 var Thomassens bil ferdig, klar for landeveisdebuten. Spesielt glamorøs ble premieren ikke. Bilen hadde ennå ikke kjørt én mil da den begynte å hoste og harke. Så sloknet motoren.

– Jeg hadde kjøpt bensinpumpe på Biltema. Den holdt sju kilometer. Jeg fikk hentet den originale, satte den på og kjørte videre.

I 2014 var det også 100 år siden brødrene Maserati startet sin lille familiebedrift i Bologna, og Mads hadde ikke tenkt å gå glipp av festen. Han satte kursen sørover med sin kjære - her snakker vi altså om samboeren Aarid - og sjelefrenden fra Vikersund. To grå Maseratier, tett i tett, på pilgrimsferd tilbake til der det hele begynte.

– Å komme til Italia med slike biler var veldig fascinerende. Mottakelsen vi fikk, folkene vi traff som var glødende opptatt av Maserati … det var fenomenalt, gliser Thomassen.

I Bologna fikk de politieskorte til Piazza del Nettuno, der byens kjente Neptun-fontene står. Statuen er ikke bare et symbol på selve byen - treforken som Neptun holder var modell da en av Maserati-brødrene tegnet bilfabrikkens logo.

Dagen etter gikk turen til Modena, der Maserati holder hus i dag. Om kvelden var det fest på fabrikken, med middag og opera.

– Samlebåndet går oppe under taket. Denne kvelden var alle bilene hevet opp i taket, så hadde de dekket til fest under disse. En utrolig flott opplevelse, gliser han.

Turen gikk uten andre problemer enn at bilen brukte olje - mye olje. Hver morgen fikk bilen ferske tennplugger til frokost. Senere viste det seg at stempelringene på samtlige seks sylindre var montert feil under en tidligere «overhaling».

– Kjørte vi over 100 km/t, var alt bak oss tåkelagt. Det så ut som dirty tricks fra «Il Tempo Gigante».

Lett å *hikk* glemme

Bilen har sine særtrekk. Blant annet er kardangtunnelen ikke midt i bilen, men litt til høyre. Derfor er setene på førersiden noen centimeter bredere enn på passasjersiden.

Ifølge Thomassen er bilen både komfortabel, rask og lettkjørt, men ikke lettskrudd.

LANDEVEISMEKKING: Første prøvetur varte bare sju kilometer. Her gir mekkekompis Sigve Carlsen mental støtte til Mads Thomassen, som ligger under bilen og banner over en bensinpumpe fra Biltema. Foto: Privat Vis mer

– Den er ikke konstruert for å være servicevennlig. Skal du ta ut girkassen, må den tas inn i kupeen. Skal du bytte mellomakselkrysset, må du ta ut mellomakslingen. For å få ut den, må du fjerne girkassen. Og girkassen kan kun løftes ut gjennom kupeen.

– En annen kuriositet er at motorblokken på bilen min ikke har serienummer. Motoren skal ha samme serienummer som bilen, i mitt tilfelle 1164. Jeg var litt bekymret, og skrev til Maserati.

Svaret var at jeg har den originale motoren, men at de hadde glemt å stanse tallene i motorblokken. Slikt skjedde innimellom, spesielt etter lunsj, sier Thomassen.

– Dette har vel ingenting å gjøre med at Italia er et godt vinland?

– Hehe, jo. De drakk vin til lunsj. Ifølge Maserati var ikke min bil den eneste det hadde skjedd med.

– Å være Maserati-entusiast i Bergen høres litt ensomt ut?

– Man kan trygt si at det ikke er mange av oss.

Heldigvis finner man Maserati-fans der man finner Maserati-delene: på nett. En dag fikk Mads en e-post fra en skotte ved navn Guy. Han var ute etter kunnskap og deler til egen 3500GT. Thomassen svarte villig på e-postene fra Maserati-eieren. Som viste seg å være Guy Berryman, bassisten i Coldplay.

Gull verdt

I dag koster en bra 3500GT gjerne 250.000 - 350.000 dollar - to til tre millioner kroner. Pluss moms, såklart. Elizabeth Taylors bil ble i sommer solgt for 572.000 dollar.

ORDINE IN FABRICCA: Maserati har orden i sysakene. Arkivet viser at Thomassens bil ble bestilt av Maserati-forhandler Franco Cornacchia i Milano. Foto: Privat Vis mer

– Disse bilene er verdt en formue, hva tenker du om det?

– Det er trist.

– Trist?

– Ja. I Norge holder vi på med veteranbiler fordi vi er interessert, ikke på grunn av verdien. Men nedover i Europa er veteranbiler et accessoir, en måte å vise at du har mye penger.

54-åringen sukker tungt.

– I Italia så jeg en dame som stilte seg opp mellom en Aston Martin DB2 og en Jaguar D-type, og som i fullt alvor spurte ektemannen «hvilken av disse kler meg best?». Dette har vi vært forskånet for i Norge, enn så lenge.

Nå er det selvsagt ikke noe nytt at 3500GT er for velstående kunder. I hine, hårde dager knivet den mot biler som Mercedes 300SL, BMW 507, Jaguar E-Type og Ferrari 250.

– De som ville være fine kjørte Ferrari, de som var fine kjørte Maserati, sier Mads Erbe Thomassen og gliser.

– Og slik er det fremdeles!

LES OGSÅ:
Her foregår det nye norske bileventyret
Historiens elleve verste biler
Dette skjer om du skrur av tenninga i fart
Nå vil politiet kjøre med blålys hele tiden