Stor avgiftsrabatt: Enhver hybrid med ladekabel får store avgiftsrabatter - fortjent eller ikke. Foto: BMW
Stor avgiftsrabatt: Enhver hybrid med ladekabel får store avgiftsrabatter - fortjent eller ikke. Foto: BMWVis mer

Revidert Nasjonalbudsjett 2017:

Ingen endring for ladbare hybrider

Kommentar: Regjeringen lover bot og bedring - igjen. 

Revidert nasjonalbudsjett for 2017, som ble lagt frem torsdag11. mai, inneholdt ingen endringer for de ladbare hybridene.

Tidligere i uken skrev vi om disse avgiftene, som per i dag er helt hinsides all fornuft.

Til og med bilimportørene mener de er riv ruskende gale, og har etterspurt endringer.

Bilbransjen, gjennom Bilimportørenes Landsforbund, ønsker at avgiften skal skaleres modellene i mellom basert på vekt og elektrisk rekkevidde – ikke med et fast prosentvis vektfradrag, slik det er i dag.

Stort avvik

Den oppgitte elektriske rekkevidden er uansett bare en teoretisk rekkevidde. Så godt som ingen av de ladbare hybridene klarer å kjøre så langt elektrisk som spesifikasjonene sier.

Deretter slurves det kraftig med ladingen fra brukernes side, noe som gjør at avgiftene blir enda mer virkeligfjernt.

Som vi tidligere har fortalt kjører privatpersoner kun 55 prosent elektrisk i snitt, ifølge en stor undersøkelse utført av Transportøkonomisk Institutt. Firmabilkunder lader sjelden eller aldri, ifølge leasingselskapene. Snittet av disse to brukergruppene viser at ladbare hybrider kun kjører 25 prosent på energi som kommer fra stikkontakten.

Per i dag avgiftsbelegges de som om 80 prosent av kjørt distanse foregår fullelektrisk.

Dette viser en svært ugunstig skjevfordeling i bilavgiftene, men regjeringen drar stor nytte av denne skjevfordelingen. De legger nemlig teoretisk utslipp til grunn når de rapporterer det totale CO2-utslippet fra biltrafikken. Fra ladbare hybrider er det faktiske utslippet over 300 prosent høyere enn det teoretiske som regjeringen legger til grunn. Derfor har vi også skrevet om den store ladebløffen.

Flere skjevheter

Men dette er bare halve sannheten, for skaden gjelder ikke bare dem som allerede har kjøpt en ladbar hybrid. De skjeve avgiftene bidrar også til at enda flere i fremtiden velger biler av denne typen, ettersom avgiftsrabatten kan gjøre de største ladbare hybridene opp mot 200.000 kroner rimeligere i innkjøp. Dermed dreies kunders bilvalg over til ladbare hybrider, selv om dette ikke er naturlig for den enkelte brukers bruksmønster.

Vi får dermed ytterligere en boost i det faktiske CO2-utslippet. Moder Jord gråter!

I Revidert Nasjonalbudsjett ble det som sagt ikke gjort noen endringer for de ladbare hybridene. Regjeringen skylder på tekniske løsninger for å kunne differensiere de små og lette mot de store og tunge ladbare hybridene, og har derfor utsatt å innføre en løsning.

Det har de nå gjort i halvannet år.

Vondt verre

I mellomtiden har de senket komponenten for både hestekrefter og vekt i avgiftsutregningen. De ladbare hybridene er som regel tyngre enn tilsvarende ikke ladbare hybrider, så i denne perioden har de store tunge ladbare hybridene gått ned ytterligere i pris.

Flere har gått ned så mye som 200.000 kroner i samme periode som regjeringen har klødd seg i hodet over hvordan de skal løse floken.

Regjeringen melder – igjen - at de leter etter systemendringer som skal gjøre det mulig å differensiere etter vekt og elektrisk rekkevidde, men at avgiftsfastsettelsen fortsatt skal gjøres etter eksisterende metoder for både 2017 og 2018. Det vil medføre at kundene fortsetter å gå i flokk og følge til en forhandler for å handle ladbare hybrider. Ikke fordi de er nevneverdig miljøvennlige, men fordi de er særdeles gode kjøp, takket være regjeringens gavepakker i form av avgiftsrabatt.

Når det gjelder elbiler har man innført et gammelt utsagn som sier; Look to Norway! Når det gjelder ladbare hybrider bør utsagnet omdefineres til; Look to Holland!

Der har de tatt de grepene som etterlyses i Norge, nettopp for å unngå at ladbare hybrider selges på falske premisser. Som sagt, Moder Jord gråter!