Av og til kan det være vanskelig å forstå fastsettingen av fartsgrensene Foto: Colourbox
Av og til kan det være vanskelig å forstå fastsettingen av fartsgrensene Foto: ColourboxVis mer

Hvorfor så lav fartsgrense?

Hva er det egentlig som bestemmer hvor fort man har lov til å kjøre?

Det er nok mange som ofte har undret seg over hvorfor det ikke er lov å kjøre fortere på visse veistrekninger. Av og til kan det virke ulogisk at man noen steder har lov å kjøre både 80 og 90, mens man andre steder må holde seg til 70 og 60, uten at disse veiene virker noe dårligere.

Vi har snakket med Finn Harald Amundsen i Statens Vegvesen for å få svar på dette.

To typer

- Det er viktig å være klar over at det er to typer fartsgrenser, de generelle på 80 og 50 kilometer i timen og de særskilte grensene, påpeker Amundsen.

Generelt lavt

De generelle er beregnet på henholdsvis utenfor og i tettbygd strøk. Mange land har høyere fartsgrenser spesielt på landeveien, men i Norge har man lenge holdt fast på dette med trafikksikkerhet som det viktigste argumentet.

- På motorvei av god standard er det 100. På andre veier med skille mellom kjøreretningene eller med spesielt god standard, er det også mulig å gi 90, fortsetter Amundsen.

Sjelden mellomløsning

90 kan dermed forekomme både på firefelts motorvei og på enkelte tofeltsveier, både med og uten skille. Sistnevnte er imidlertid sjeldent og forekommer som regel på ganske øde veistrekninger uten for mye trafikk.

70 mot ulykker

For få år siden ble det utredet hvorvidt man skulle øke fartsgrensen til 110 på de beste motorveiene, men dette ble avslått på grunn av miljøhensyn Foto: COLOURBOX.COM Vis mer


80 er den vanligste fartsgrensen på landevei, men ikke alle slike veier har 80. Noen steder er den også satt ned til 70 og 60, og det er nok ofte her irritasjonen er størst blant mange bilister.

- 70 kan brukes på strekninger med mye ulykker, selv om standarden er god, sier Amundsen.

Ulykkesrisikoen er dermed med på å påvirke hastigheten, noe som også kan ses på vinterfartsgrensene som er innført mange steder i landet.

60 mot avkjørsler

60 er en fartsgrense som først og fremst brukes på veier med mange avkjørsler, da disse kan være vanskelige å se, forklarer Amundsen til Dinside Motor.

De tre laveste fartsgrensene brukes i mer tettbygd strøk, avhengig av hvor tett bebyggelsen er rundt.

Paradoks?

Spørsmålet mange kanskje sitter med er hvorfor en smal og svingete vei med dårlig asfalt og sikt kan ha høyere fartsgrense enn eksempelvis E6 har på flere strekninger, til tross for at sistnevnte holder langt høyere standard og ligger uten bebyggelse rundt.

Foto: colourbox.com Vis mer


Svaret ligger i at det ikke tas hensyn til utfordringer man regner med trafikkantene er klar over.

- Vi skilter ikke for det trafikantene ser og bør ta hensyn til, sier Amundsen, og påpeker at avkjørsler og ulykkesrisiko ofte er langt verre å være klar over når du kjører en gitt veistrekning.

Etter forholdene

Det betyr at eksempelvis svinger og dårlig sikt og dekke ikke er noe argument for lavere fartsgrenser.

- Vi forventer uansett at man kjører etter forholdene, bekrefter Amundsen.

Bestemmes lokalt

Enkelte veistrekninger kan kanskje likevel ikke passe helt inn i dette mønsteret. Amundsen påpeker at det er de lokale veimyndighetene i form av regionene i Statens Vegvesen som fastsetter fartsgrensene, med mindre det er snakk om 90- og 100-soner. Da må det søkes til Vegvesenet sentralt.

Ulikheter?

Dermed er det rom for at ulike vurderinger av gitte strekninger kan føre til visse ulikheter. Et eksempel er den nye biten av E16 fra Wøyen og oppover mot Sollihøgda på strekningen Sandvika-Hønefoss i Bærum. Denne holder høy motorveikvalitet og kvalifiserer i utgangspunktet til å være 100-sone. I steder har den fått 80 med begrunnelse i at strekningen er forholdsvis kort.