<b>RÅ I TERRENGET:</b> Her trengs godt med trekkraft - men hvordan uttrykker man egentlig det? Og hvilken forkortelse er det som gjelder? Foto: JAMIESON POTHECARY
RÅ I TERRENGET: Her trengs godt med trekkraft - men hvordan uttrykker man egentlig det? Og hvilken forkortelse er det som gjelder? Foto: JAMIESON POTHECARYVis mer

Hva betyr egentlig Nm og hk?

Her får du forklaringen på begrepene som ofte brukes i artikler om biler og motorer.

I nærmest alle saker og artikler som omhandler bil, dukker uttrykk som kun de mest interesserte kan sette i system og bruk.

I denne artikkelen håper vi å gjøre disse begrepene mer forståelige, så du lettere kan dra nytte av å lese de andre motorartiklene.

LES OGSÅ: Her er det helt nye firehjulssystemet til Audi

Dreiemoment

Dreiemoment er et av ordene som går igjen i bilverdenen, og selv om det kan være naturlig å tro, gir ikke dette uttrykket oss noen direkte innsikt i hvor fort en bil kan kjøre, men mer om trekkraften den har.

Vi i Dinside benytter oss av begrepet newtonmeter (Nm) og det er et uttrykk for evnen til å overvinne motstand.

- I praksis vil man i en bil som har mye dreiemoment ved lavt turtall oppleve at den har et godt bunndrag. Det vil si at den har et kraftfullt skyv, forteller mangeårig motorjournalist i Dinside og Autofil, Knut Moberg.

La oss bruke Årets bil Europa, Opel Astra som eksempel her.

Opel Astra har på sin 1,4 liter Turbo bensinmotor et dreiemoment på 230 Nm.

- I dette eksempelet vil det si at bilen har et godt seigdrag i det midtre arbeidsregisteret. Det vil si mellom 2.000 til 4.000 omdreininger i minuttet. Utover det må man se på momentkurven for å bedømme hvor godt motoren trekker i de ulike turtallsregistrene, forteller Moberg.

LES OGSÅ: Denne bilen melder været før regnet kommer

Nøkkeltallet er i dette tilfellet 7.120. Under dette tallet vil dreiemomentet alltid være høyere enn effekten, mens over dette tallet vil effekten være høyere enn dreiemomentet.

MASSIV: Med 1479 hestekrefter er Bugatti Chiron en av de heftigste bilene som kommer i år, her vist på utstillingen i Genéve. Foto: JAMIESON POTHECARY Vis mer


Hestekrefter

En hestekraft (hk) er en enhet som definerer effekt, og måles etter det metriske systemet som tar utgangspunkt i effektmålet watt.

- En hestekraft er da det samme som 1 kilowatt multiplisert med 1,36. Det betyr at hvis du kjenner effekten i kilowatt, multipliserer du med 1,36 for å få antall hestekrefter. For eksempel er en effekt på 74 kilowatt så å si det samme som 100 hestekrefter.

- Måten vi regner hestekrefter her tilsvarer den tyske måleformen pferdestärke (PS) etter DIN-normen og er noe høyere enn britiske og amerikanske hestekrefter (Brake Horse Power eller BHP), etter SAE-normen, forteller motorjournalisten.

Og her henger plutselig alt sammen. Hestekrefter henger nøye sammen med dreiemomentet og er en funksjon av denne. En hestekraft er en funksjon av moment multiplisert med turtallet per tidsenhet. Det kan uttrykkes som følger: Nm x o/min. / 7.120 = hk

- Oftest vil en dieselmotor oppleves som sterkere i midtre turtallsregister enn en bensinmotor, selv om utbredelsen av turbolader på bensinmotorer har hatt en tendens til å utjevne forskjellen de senere årene.

- Men bensinmotorene kan dra til høyere turtall og det er der effekten får mest å si for kjørefølelsen, så dieselmotorer vil oftest oppleves som ”kortpustede” i forhold til bensinmotorer, utdyper Moberg.

- I eksempelet vi bruker her, en Opel Astra, vil en effekt på 150 hestekrefter ved ca 6.000 omdreininger virke normalt hvis det er en bensinbil, mens en effekt på 110-120 hestekrefter ved cirka 4.000 omdreininger kan være tilstrekkelig hvis det er en dieselbil.

HESTER: Hestekrefter har egentlig ikkenoe med hester og gjøre, men har blitt et kjent målingstegn for trekkraften til motorkjøretøy. Foto: NTB SCANPIX Vis mer


Les mer her: Duell mellom diesel-Astra og bensin-Astra: Hvilken bør du velge?

Uttrykk til å bli svimmel av

Med det fokuset som har vært på dieselbiler og utslippene de siste månedene, har det vært naturlig for nye bilkjøpere å tenke på både dieselforbud og utslippet.

- Eksempelet Opel Astra har et oppgitt utslipp på 117 gram per kilometer. Det ville ikke ha vært spesielt imponerende hvis det var en dieselbil, men greit nok hvis det er bensin.

Normalen for hva som er «greit» hva gjelder utslipp, ligger mellom 100 og 150 gram per kilometer. Har du en bil som har høyere utslipp enn 200 gram per kilometer, blir du trolig sett stygt på av klimaforkjemperne.

LES OGSÅ: Feil forbruk gir feil pris

Grunnen til at dieselbilen har kommet så negativt i fokus, har ifølge Moberg ingen sammenheng med CO2-verdiene, men henger sammen med utslippene av nitrogenoksider (NOx) og sotpartikler.

- På det området slipper nemlig dieselbiler tradisjonelt ut langt mer enn bensinbiler og dette er utslipp som ikke ses på som noen trussel for klimaet.

- Derimot bidrar det i lokalmiljøet og i tettbygde strøk til å forsterke pustevansker og kan gi økte forekomster av hjerte- og lungesykdommer, mens partiklene er regnet som kreftfremkallende, avslutter Moberg.

Derfor utgjør heller ikke dieselbiler den samme fare på landsbygda, hvor bil og folketettheten er langt mindre. Der kan det like gjerne være bedre å slippe ut NOx enn CO2, som like fullt er en skade for klimaet.

LES OGSÅ:
Slik ser bilplanen ut de neste 100 årene
Dette er de brukte vinnerne og taperne