Helseskadene

EU-regimene inneholder krav om begrensede utslipp av fire skadelige stoffer; partikler, NOx, HC og CO. Hva ligger bak disse kryptiske forkortelsene. Og hvordan påvirker disse stoffene oss mennesker?


Partikler

Dieselpartikler er i likhet med asfaltstøv svært plagsomt for mennesker med luftveislidelser, og rammer gamle syke og barn spesielt hardt. Forskning viser at partikkelutslipp fra dieselmotorer gir økt forekomst av bihulbetennelse, bronkitt og hoste. Dieselpartiklene er i hovedsak et byproblem, og norske helsemyndigheter har anslått at svevestøv er skyld i fremskynding av mellom 550 og 2.300 dødsfall i året.

Nitrogenoksid

Nitrogenoksid, forkortet NOx, består av flere ulike komponenter, og kan forverre både luftveislidelser og astmatiske og allergiske reaksjoner. Helsemyndighetene anslår at utslipp av nitrogenoksid bidrar til å fremskynde mellom 15 og 42 dødsfall i året. Nitrogenoksid medvirker også til produksjon av bakkenær ozon. Bakkenær ozon kan forverre luftveissykdommer og skader plantevekster gjennom forsuring.

Utslipp av nitrogenoksid er størst når en motor arbeider ved høye temperaturer, altså motsatt av hva som er tilfelle for hydrokarbon. Dette dilemmaet gjenspeiles i tabellen nedenfor, der verdiene for hydrokarboner og nitrogenoksid er slått sammen i ett felles punkt for dieselmotorenes vedkommende.

Hydrokarbon

Hydrokarbon, forkortet HC, inneholder blant annet benzen og 1,3-butadien. Forskning viser at disse stoffene er kreftfremkallende, samtidig som de kan forverre luftveislidelser. Utslipp av hydrokarbon er høyest når en motor arbeider ved lave temperaturer.

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid, forkortet CO, binder seg til de røde blodlegemene i blodet og gjør det vanskeligere for blodet å ta opp oksygen. Høy konsentrasjon av karbonmonoksid gjør det tyngre for åndedrettsorganene å arbeide, noe som blant annet kan være skadelig for mennesker med hjertesykdommer. Høye verdier av karbonmonoksid er en indikator på at motoren har en dårlig forbrenning og utnytter drivstoffet dårlig.