Førsteinntyrkket av Mini kabriolet

Vi fikk med oss en Mini Cooper med 115 hestekrefter i fargen Hot Orange ut på landeveien, og bilen imponerte.


Allerede når vi kjørte kupemodellen ble vi overrasket over den store plassen foran. Selv oss på nesten to meter satt bra foran. Det var tilstrekkelig i både lengde og bredde. I kupemodellen har undertegnede aldri turt å krype inn i baksetet med frykt for bli værende der. I kabrioleten er det mindre risikofylt, men det skulle vise seg at frykten var ubegrunnet. Plassen er overraskende bra og det er faktisk mulig å sitte der, selv med taket på. Foran har du gode justeringsmuligheter, men vi savner dybdejustering av rattet. Da hadde det vært optimalt. Ellers kjenner vi oss godt igjen i kupeen. På vår testbil var både turteller og fartsmåler plassert på rattet, mens bensinmåler, temperaturmålere og oljetrykksmåler er plasset i den store ringen i midtkonsollen. Bestiller man med navigasjonssystem får man en widescreen skjerm (16:9) i denne ringen. Vi hadde også et Harmann Kardon Stereoanlegg som gjorde at musikk var det eneste vi hørte hvis vi skrudde opp for fullt.

Lur takløsning

Taket bruker omlag femten sekunder på å forsvinne ned i hulrommet sitt. Operasjonen er dermed så raskt at man for eksempel rekker det på rødt lys. Den krever heller ingen form for kroppsarbeid, alt er automatisk. Bådet taket og alle vinduer betjenes elektrisk med knapper over frontruten. Hvis det blir behov for lufting underveis har taket også en soltakfunksjon som kan brukes i inntil 120 kilometer i timen.

Med taket på rommer Mini kabriolet 165 liter bagasje og med taket av får du med 120 liter.

Minikonge på veien


Vi har kjørt med den mellomste motoren. Det er en 1,6-liters motor med 115 hestekrefter og 150 newtonmeter. Det høres nok ikke ut som rakettall, men med en vekt på lave 1.175 kilo har ikke motoren så mye å dra på heller. 0 til 100 kilometer i timen klarer den på 9,8 sekunder og toppfarten er 193 kilometer i timen. Dette er en turtallsmotor som trenger å snurre litt fort for at den skal virke skikkelig. Fra 3.500 til 5.500 omdreininger har den et fint fraspark og den lager også en behagelig lyd. Den låter faktisk veldig pent til å være en 1,6-liter.

Kjøreegenskapene er sportslige og Mini oppfører seg som en liten sportsbil. Den sitter som skviset til asfalten og G-kreftene er på grensen til det ubehagelige når man sitter på. Den understyrer litt, men er i høyeste grad morsom å kjøre likevel. Motoren leverer et greit fraspark og det elektroniske stabilitetsprogrammet som Mini kaller DSC, lar deg holde på forholdsvis uforstyrret. Responsen i bilen er stor og den skifter retning lett. Styringen er fin og girkassen liker å bli brukt. Utstyr vi trodde var helt unødvendig på en så liten bil var parkeringssensorer. Med åpen bil er det greit, men med taket på er det ikke enkelt å rygge. Sikten bakover blir elendig takket være store hodestøtter, veltebøyler, liten bakrute og veldig brede C-stolper. Heldigvis er sensorene standardutstyr

Mer om priser motorer og utstyr finner du her.