<b>TESTET: </b>Ford Focus ST mot Skoda Octavia VRS. Foto: RUNE M. NESHEIM
TESTET: Ford Focus ST mot Skoda Octavia VRS. Foto: RUNE M. NESHEIMVis mer

Ford Focus ST vs. Skoda Octavia VRS

De er store og raske begge to, men slettes ikke prikk like.

Både Ford og Skoda leverer sportslige stasjonsvogner for samme penger som en ordinær familie-SUV.

Vi har testet begge.

Skoda Octavia VRS

Octavia kom som helt ny bil fjor høst. Bare måneder senere kom RS-modellen. Ganske uvanlig egentlig, for slike modeller pleier å komme litt ut i produksjonssyklusen for å holde interessen for en halvdød modell oppe. Men det er gledelig for de som ønsker litt fart i familiebilen.

RS skiller seg ut med litt dypere frontfanger med luftinntak og LED-kjørelys. Hekkspoileren har kule eksospotter på hver side og en refleks tvers over hele som signatur.

Slik er smør og brød-utgaven.

Testbilen har Blackpack-grill og tak-rail, sammen med 18-tommers felger, spesielle for RS.

BEHAGELIG RASK: Octavia toner ting ned, men er en effektiv og rask bil. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer


Modellen senkes fra 14 til 12,7 cm bakkeklaring, et must for å få bilen litt ned på hælene, og den er utstyrt med kraftigere bremser, hentet fra blant annet Golf GTI.

Innvendig er det meste som før. Et nøkternt førermiljø er spritet opp noen hakk med rød søm på sportsrattet og girkula. Setene i sort skinn har fått røde elementer og VRS-logoene innstanset i de faste nakkestøttene. Karbondetaljer og logoen på dørterskelen minner deg på at du kjører RS. Det kan du trenge.

Octavia er etter hvert blitt den perfekte familiebilen. Riktignok er den litt smal i forhold til klassen over, men dersom dere er fire i bilen, skal det mye til om du vil klage på plassen.

Denne er like sprek men drar på fire og har høyere bakkeklaring.

610 liters firkantet bagasjerom med sjokkerende lavt gulv og skiluke, og fire store hemper til poser svelger mye.

220 hester

Veldig mange av delene er hentet fra nettopp GTI, blant annet toliteren med turbo. RS har fått nøye seg med 220 hester. Golf GTI har 230.

Motoren er kvikk, men prioriterer dagligdagse behov fremfor fart og spenning.

STOR: Octavia er blitt så romslig at den slår de fleste i klassen over på bagasjeromsplass. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer


Maksimalt dreiemoment finner du ved behagelig lave 1.500 omdreininger og maks effekt allerede ved 4.500. Nesten som en diesel. Det gir i Skodas tilfelle en effektiv, men noe kjedelig og lite involverende, effektleveranse.

Det går greit unna, men det føles bare ikke helt slik. I biler med RS skrevet i panna forventer man en følelse av temperament. I stedet er Octavia den snusfornuftige.

Bedagelig automat

Jeg tilhører de som liker DSG-girkassen. De girer stort sett når du ønsker det og den tilpasser seg kjøremønsteret ditt. Den lar seg også programmere ganske så sportslig. Det ser vi blant annet i Golf GTI. Der byr man opp med mellomgass og smell i potta ved nedgiringer og raske innslag.

I Octavia RS har man glemt å programmere den sportslig. Riktignok kan du velge mellom tre kjøremodus: Eco, Normal og Sport. Og man skulle tro det var i sistnevnte man ville trives best, men helt slik er det ikke.

Du skal kjøre veldig aktivt før Sport ikke føles alt for hissig. Turtelleren holdes lengst mulig over 3.000, og den er så hissig på å gire ned at man litt for sjelden får kjenne på det gode dreiemomentet bilen har å by på.

På mange måter foretrekkes Eco. Da frir den ut i nedoverbakker og er bedagelig når du ikke gir fjøla. Samtidig lar den motoren få bruke dreiemomentet i midtregisteret og skjønner at den ikke skal gire for tidlig midt under en akselerasjon.

Launch-funksjonen lar deg svi gummi ut av lyskryssene, men her må du ha tunga rett i munnen. Den må stå i sportmodus, girspaken må settes over i manuell, og tractioncontrol må stå av.

Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM


Litt myk

Det er først og fremst akselerasjonsøvelsen som byr på størst problemer.

Understellet har ikke kontroll på hjulene. De begynner å stusse på asfalten, noe som resulterer i harde slag i karosseriet, og i flere tilfeller gjør at girkassa velger å hoppe over i fri, sikkert for å spare seg selv.

Dette skjer ikke bare under launch, men under ren aks ut fra kryss. Trolig burde opphenget vært opphengt i stivere foringer. Kanskje også motorfestene. Resten av understellet er også komfortorientert. Skoda har vært redd for å skremme kunder med for mye hardcore kjøreglede.

Den er passe stiv, men krenger noe mer enn ønskelig. Demperne bak er for myke, akkurat som på forrige generasjon. Derimot er den ypperlig når det går litt fortere. Akselerasjoner tas enkelt med to fingre på rattet, den er lett og plassere og føles trygg og balansert.

Understyring oppleves ikke på vanlig vei. Jeg mistenker den passer ypperlig på tyske veier der normal fartsgrense er 100 på veier der vi har 70. Jeg savner mer horn i panna og en bil som innbyr til mer action, men den står parat på en avslappet måte når du spør selv.

Ford Focus ST

Utseendemessig har Ford gjort jobben. Et stort gap i fronten, fargeglad, store felger, røde kalipere, styling, senk og feite senterplasserte potter bak, trykker på de riktige følelses-nervene.

De kraftig bulende skjermene føles mer logisk når de sluker over store felger.

ST-modellen innfrir når det gjelder kjøreegenskaper og kjøreglede. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer


Inni fortsetter orgien med skikkelig faste Recaro-stoler i skinn med kontrastsøm og logoer, en iskald alu-girkule med rødt sjaltemønster, en infoskjerm som starter hver kjøretur med en ST-logo og kronen på verket: Små målere som viser oljetemperatur, oljetrykk og turbotrykk.

De kan godt føre tankene tilbake til Cortina GT fra 60-tallet.

Slik er smør og brød-utgaven av Focus.

Mellom turtelleren som starter rødmarkering på 6.500 omdreininger, og speedometeret som er gradert til spenstige 280 km/t, har du tank og tempmåler. På infoskjermene får du vite alt du vil og ikke vil vite, blant annet bensinforbruktet. Au.

Onde tunger vil hevde at dashbordet virker litt jalla. Knotter og hjul er kastet ut som på et tilårskomment stereoanlegg, men materialvalget virker påkostet.

Focus mangler både bagasjeromsplass og bakseteplass i forhold til storsvelgeren Octavia. Dårlige hemper til handleposer og 12v-uttak er på plass. Skiluke får du klare deg uten i ST.

Feit motor

Her har Ford gjort jobben. Motorkarakteristikken er slik den skal være i sportslige biler.

Motoren er overkvadratisk, altså mer boring enn slag. Det er en vanlig resept for å få en turtallsvennlig og hissig motor. Og det er den. Motoren tar i på 1.500-1.600 omdreininger. Deretter drar den jevnt til den igjen tar i litt ekstra over 5.000 for å opprettholde skyvet til rødmarkeringen. Det funker.

Denne versjonen slo aldri an.

Full gass fra stillestående kvitteres med to 235 mm brede striper i alfalten både på første og deler av andregir. Barnslig, men utrolig morsomt og rampete. Legg inn høyere dekk-kostnader i budsjettet. Lyden er ikke av det lydtunede slaget. Ganske avdempet på lave turtall og tøff oppover i turtallsregisteret.

Focus fås også med en prisbelønnet kvikk gjerrig-motor.

Den går overraskende bra og det bekreftes på akselerasjonstester. Dette er en av få biler som faktisk klarer bedre aksellerasjonstider enn oppgitt. Vi var nede i 6,2 sekunder, til tross for hjulspinn. Dragrace på 402 meter klarte vi på 13,88 sekunder med slutthastighet på 192,4 km/t.

Det er ikke verst for en familiebil til 450.000 kroner. Men den er en smule tørst. Oppgitt forbruk ganske mye høyere enn hos Skoda, og siden setene klemmer godt rundt deg, innbyr den til tyngre pedalbruk også.

Manuelt er helrett

Focus-en leveres med 6-trinns manuellgir. Mange tenker at forhjulstrekkere like godt, eller aller helst, bør leveres med de enda mer effektive dobbeltclutch-automatene.

Veeel, de har delvis rett. Slike kasser, programmert på riktig måte, kan være svært underholdende. Men manuelt er slett ikke feil det heller. Med anstispinn av får du en utrolig respons og rampete kombinasjon som kler ST-logoen.

TØFF: Ford har tatt ST et skritt lenger for å skille den mer fra ordinær Focus. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer


River og sliter

Overraskende nok er ikke ST utstyrt med de geniale Revo-knucle fjærbena som ble lansert på forrige Focus RS.

De fjernet mye av kreftene som drar i rattet under akselerasjon. Tidligere har tommelfingerregelen vært at forhjulstrekkere over 250 hester er ubrukelige å kjøre. Ford trakk denne strikken til 350 i RS500 med Reco-Knucle.

Å kalle det udramatisk vil være latterlig, men det dro lang på nær så mye i rattet som det gjør i testbilen. Styringen er i grunn det som krever mest tilvenning med bilen. Den elektriske servoen er nemlig stilt ganske tungt, unaturlig tungt for de fleste. Du må holde i rattet. Du må styre i mot når du gir gass, tilbake når du slipper opp.

Sammen med livat trekking i rattet på grunn av brede dekk og mye krefter, gjør at bilen blir unødvendig tungkjørt og ikke like lett å plassere som man skulle ønske. Den er rett og slett litt for rampete.

Sitter bra

Mye er gjort riktig også. For vanlige familier vil den føles for stiv, men dette er for familier med kjørehjelm. Du skal føle at du kjører ST, og det gjør du.

Du får med deg hver eneste dump i asfalten, selv om det er helt flatt. Sportsfjæringen er stiv, men har dempere som responderer.

Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM
Foto: RUNE M. NESHEIM


Sammen med brede dekk gir det et fantastisk overbevisende grep. Det er bare å svinge og den svinger. Her slipper du å slite med plagsom understyring og krenging. Den bare kjører.

Men det har sin pris. Dekkstøyen er – HÆÆÆ? Hva sier du? Ja; høy.

Konklusjon

Jeg har tidligere vært en fornøyd eier av forrige generasjon Octavia RS med diesel. Jeg forventet en Golf GTI kledd i Skodaklær. Det var det ikke.

De har ikke lagt sjela si i understellet, hjulene på 7,5 tommers bredde er kule, men blir borte i de store hjulhusene. Setene er komfortable for familien, men trigger ikke nok.

Motor og girkasse er den samme som i GTI, men den hissige programmeringen med poff i pottene ved mellomgass, kvikke girskift og pirrende karakteristikk uteblir fullstendig.

Når man føler man like gjerne kunne kjøpt en 180 hk bensin med 4x4, har de ikke gjort jobben bra nok.

Ford-en derimot har svart riktig på spørsmålet. Den gir nok mange en på tygga, men for de som føler dette er for mye, finnes det vanlige Focus-er.

ST og RS skal være noe ekstra. Du skal kjenne at du har tatt et valg. De skal gi deg det fårete smilet bak rattet.

SVELGER MYE: Begge bilene tilbyr mye plass. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer


 Skoda Octavia RSFord Focus ST
Pris: 450 000 kroner
Motor:R4 turbo 1968 ccm BensinR4 turbo, 1999 ccm Bensin
Effekt:220 hk v/4500-6200 o/m250 hk v/5500 o/m
Moment:350 Nm v/1500-4400 o/m360 Nm v/2000
Toppfart:242 km/t248 km/t
0-100:7,1 sek6,5 sek
Drivhjul:ForhjulstrekkForhjulstrekk
Girkasse:7-trinns automat6-trinns manuell
Co2:149 g/km169/g/mil
Forbruk:0,64 l/mil0,72 l/mil
Vekt:1462 kilo1386 kilo uten fører
L/B/H:4659/1814/1454 mm4556/1823/1505 mm
Hjul:7,5x18 - 225/40ZR188x18 - 235/40ZR18
Bagasje:610/1740490/1516
Vår dom:Skulle vært mer rampeteBillig rakett for familien