<b>FØLGER MED:</b> Sikkerhetskravene i nye biler øker. Men kan vi stole på utstyret?   Foto: Robert Bosch
FØLGER MED: Sikkerhetskravene i nye biler øker. Men kan vi stole på utstyret? Foto: Robert BoschVis mer

Er hjelpesystemer falsk trygghet?

Forskjellige systemer gir forskjellig virkemåte, men ingen er perfekt.

Nye biler blir spekket med nymotens sikkerhetsutstyr. Dette er et resultat av stadig strengere krav fra blant annet Euro NCAP og andre organisasjoner.

Bilene får flere og flere sensorer for å klare oppgavene, og det siste er at alle nye biler fra 1. januar skal ha autobrems for å få fem stjerner i kollisjonstester.

Eksempelvis har nye Range Rover så mange som 429 sensorer for å føle seg frem, og for å virke etter hensikten.

LES OGSÅ: Nå skal bilen bremse selv

Bare positivt?

I høst har redaksjonen kjørt flere testbiler som har sensorer i alle bauger og kanter, og i de fleste tilfeller har vi opplevd at bilen har gjort ting den ikke burde gjøre, eller at systemet har varslet om at det ikke lenger er i drift.

Seneste eksemplet kom denne uken. En adaptiv fartsholder var aktivert på 100 km/t, mens bilen foran lå i 80 km/t. Vi nærmet oss, men systemet unnlot å bremse bilen. I stedet ga den et enkelt pip for å si fra at systemet ble deaktivert. Årsaken var skitten sensor.

I slike tilfeller er det avgjørende at sjåføren fortsatt er fokusert, og følger med.

Systemet ble aktivert på nytt til 100 km/t, og systemet satte bilen i fart. Den tok ikke hensyn til bilen foran, slik systemet egentlig skal.

Tro meg, det nytter ikke komme med slike unnskyldninger til forsikringsselskapet om det går galt. All skyld ligger naturligvis på føreren. Og det er ikke bare denne typen sensor som rammes av klimaproblemer.

Klimautsatte sensorer

FILSKIFTVARLSER: Med en slik varsler inntakt er det mange telefonbrukere som blir varlset før de ender opp som denne. Foto: ALL OVER PRESS Vis mer


Den sensortypen de fleste kjenner til er parkeringssensorene som piper når man nærmer seg et objekt under parkering, være seg enten foran eller bak, eller begge deler. Andre velkjente systemer er filskiftvarslere eller den nevnte adaptive fartsholderen, der sensorene må måle avstanden til bilen foran, og så videre.

Utfordringen for flere slike sensorer er altså at de er avhengige av klar sikt. De må være relativt rene for i det hele tatt å kunne virke.

Det er slettes ingen lett oppgave i Norge i store deler av året. Snøføyk, slaps, eller til og med møkkete sølevann er nok til å sette flere av dem ut av spill.

Dette er en situasjon mange kjenner igjen, også fra skitne ryggekameraer hvor man kun får et nærbilde av møkk på skjermen.

Det høres rart ut, men Ford har lansert bremselys som snakker

Blir sjåføren sløv?

Etter hvert som det blir en vane å bruke slike systemer, så venner sjåførene seg mer og mer til å stole på systemene. Vi legger inn den adaptive fartsholderen, og forventer at den vet hva den holder på med. Det gjør den som regel. Vi stoler på blindsonevarsleren, og forventer at den virker.

DÅRLIG VÆR: Slik går det når man ligger bak en annen bil i slaps med Volvo XC60. Foto: FRED MAGNE SKILLEBÆK Vis mer


Ulempen er at når slike systemer blir en vane, risikerer vi å glemme å bruke våre egne sanser og oppmerksomhet.

De er ikke enige om hva som virker best

Det finnes flere forskjellige typer sensorer, og bransjen er splittet i synet på hvilke type sensorer som virker best.

Subaru har valgt å bruke to kameraer som jobber i stereo. Disse sitter i frontruten, og i et området som til enhver tid er rengjort av vinduspusserne.

Dette systemet, Eye-Sight, er testet av blant annet amerikanske Insurance Institute for Highway Safety, med best resultat av samtlige i testen.

Et nytt system er også at bilene snakker med andre nærliggende biler gjennom et eget standardisert wifi-nett.

TO ØYNE: Subaru Eye-Sight benytter to vidvinkelkameraer som ser hva som er foran bilen. Foto: FRED MAGNE SKILLEBÆK Vis mer


Volvo, med flere, har sine sensorer i fronten, et område som altid er skittent, når været tilsier det.

Vi skal likevel ikke hylle det ene fremfor det andre, for hvert enkelt system har fordeler og ulemper.

For oss forbrukere er ikke det viktigste å velge system, men velge hvordan vi bruker systemene. Ikke stol blindt på dem, men bruk dem som et hjelpemiddel i tillegg til egne sanser og sunn fornuft.

Som teknisk direktør Peter Reinholdsson i Volvo så sant sa på et sikkerhetsseminar nylig:

- Ryktene om at selvkjørende biler vil innta veiene i løpet av de nærmeste årene er ren «bullshit».


LES ALT OM SIKKERHETSSYSTEMER