<B>ETT EKSEMPEL:</B> BMW er en av de store bilprodusentene som bruker mye penger på å lage såkalt "autonome biler", det vil si biler som i prinsippet kjører for deg. Denne typen biler mener noen amerikanske forskere kan være begynnelsen på slutten for blant annet førerkortet. Foto: BMW
ETT EKSEMPEL: BMW er en av de store bilprodusentene som bruker mye penger på å lage såkalt "autonome biler", det vil si biler som i prinsippet kjører for deg. Denne typen biler mener noen amerikanske forskere kan være begynnelsen på slutten for blant annet førerkortet. Foto: BMWVis mer

Er det førerløse samfunnet snart her?

Enkelte amerikanske forskere mener det.

Hvorvidt det er en drøm eller et mareritt å simpelthen sitte tilbakelent i stolen mens bilen gjør hele kjørejobben, kommer an på hvilken type du er. Rushtrafikken kan vi alle være enig om er et mareritt, men landeveiskjøring i 100 kilometer i timen en sen kveld med høy musikk på bilstereoen? Bør en ikke egentlig holde hendene rundt rattet da, om ikke annet for å føle seg som del av en amerikansk film?

Enkelte amerikanske forskere mener det er det førerløse samfunnet, og ikke hendene-på-rattet-samfunnet, som om noen tiår kommer til å dominere trafikkbildet, ihvertfall med USA som utgangspunkt. Ifølge en artikkel fra Wired forsker flere store bilprodusenter, og, på toppen av det hele, søkemotorgiganten Google, på hvordan de kan overlate de trafikale avgjørelsene til avansert teknologi i bilen, mens føreren altså bare sitter og observerer det hele. De såkalt autonome bilene er ikke lenger en fjern drøm.

Les også: En veldig smart fartsdemper

– 75 prosent i 2040

General Motors (GM) forventer blant annet å serieprodusere delvis selvdrevne biler i stor skala allerede i 2015, mens bildet over er hentet fra BMWs tungevennlige ConnectedDrive Connect-prosjekt, hvor 5-serien brukes som utgangspunkt for å gjøre bilføreren så overflødig som overhodet mulig under kjøreturen. GM mener de vil klare å lansere helt selvdrevne biler innen utgangen av 2019, altså om rundt åtte år.

UTOPI? Det skal være teknisk mulig å la selvdrevne biler operere helt på egenhånd i trafikken. Spørsmålet er om trafikantene og bilførerne er klar for en slik omveltning allerede i 2040. Foto: Det amerikanske samferdselsdepartementet Vis mer


En tenketank hos det amerikanske instituttet for elektroingeniører (IEEE) lanserte ifølge Wired nylig en rapport der de spår at så mange som 75 prosent av alle kjøretøy på veiene i 2040 kan være av den autonome typen.

Som en konsekvens av den nye bilparken ser de for at seg at blant annet veiskilt og trafikklys forsvinner fra trafikkbildet, og, i sin ytterste konsekvens, at det heller ikke blir nødvendig med sertifikatet når de selvdrevne bilene så å si tar over.

Som å kjøre buss

LOOK MA - NO HANDS! BMWs førerløse førerhus medfører blant annet at føreren kan la armene hvile. Foto: BMW Vis mer

– Folk behøver ikke sertifikat for å sitte på et tog eller en buss. I et scenario der bilen er fullstendig selvdreven og ingen respons fra føreren er nødvendig, er det bilen som bestemmer. Derfor behøves det heller ikke noen form for spesielle egenskaper før føreren eller passasjerene for å bruke bilen som transportmiddel, sier Azim Eskandarian, leder for IEEEs senter for forskning på intelligente systemer.


IEEE går også i rette med spådommene om at veier, skilt, lys og hele den trafikale infrastrukturen må endres for at selvdrevne biler skal ha en framtid, og mener tvertimot at det knapt behøves gjøre noe med infrastrukturen overhodet.

Et av eksemplene som holdes fram som vellykket er Googles to førerløse miler som i 2010 kjørte den nesten 1300 mil lange turen fra Parma i Italia til Shanghai i Kina helt uten for eksempel kart, og der det bare var kombinasjonen av en rekke kamera og sensorer som tok bilen fra et kontinent til et annet.

To utfordringer

Den største utfordringen for at IEEEs framtidsscenario kan realiseres blir kommunikasjonen mellom alle de selvdrevne bilene. Det sier seg selv at biler som savner fører er nødt til å vite noe om alle de andre bilene i trafikkbildet, enten det nå gjelder fart, posisjon eller akselerasjon.

Denne teknologien er delt i to, der den ene - V2V ("vehicle to vehicle") - tar seg av kommunikasjonen mellom kjøretøyene, mens den andre - V2I ("vehicle to infrastructure") - er tenkt som en sentral kommunikasjonssentral. Her ser en for seg at førerne deler posisjon, destinasjon og planlagt kjørerute, slik at sentralen kan dele denne informasjonen med andre biler i samme område.

Et slikt system høres i utgangspunktet sårbart ut, og alle som har opplevd signalfeil hos NSB eller Ruter i hovedstaden vet hvilke konsekvenser en feil i et sentralt kommunikasjonssystem får for kollektivtrafikken.

Slik sett er det godt IEEE tross alt har inkludert rundt 28 år med forskning og utvikling før vi er i gang med den førerløse hverdagen.

Les også: Ti biler som betyr trøbbel