Foto: Knut Moberg
Foto: Knut MobergVis mer

Endelig har vi kjørt Camaro!

YES! Vi har kjørt den! Og Camaroen er ukorrupt og hel. På godt og vondt.

Vi har beundret den som konseptbil. Vi har siklet over bilder av den ferdige produksjonsbilen – oppsiktsvekkende lik det tøffe konseptet. Vi ble deretter imponert av det ferdige produktet på bilutstilling. Og nå står den her, på norsk jord – den nyeste generasjonen av en av muskelbilhistoriens ikoner, nemlig Chevrolet Camaro, bilen fra Transformers, som et kraftfullt og håndfast bevis på at GM er tilbake.

GM lever

Når sant skal sies foregikk utviklingen av bilen forut for den verste krisen i den amerikanske bilprodusentens historie. Men at den nå er ute på markedet, struttende av muskler, gjør seg likevel bra – selv om det er temmelig utelukket at det er denne typen bil som kommer til å redde GM i fremtiden, eller være bærer for bilkonsernets utviklingsstrategi i årene som kommer.

Hva bor i den?

Uansett; etter nesten fire års håpefull venting er tiden inne til å kjøre et eksemplar av Chevrolets nye muskelbil, kledelig dresset opp i flammende oransj med matt sort forhøyning på panseret. Vi har tidligere brukt uttrykket muskler og brøl fra Amerika om denne bilen. Nå er sannhetens time kommet. Og det er ikke standard-bilen vi har med å gjøre, men Camaro SS i RS-utførelse, utstyrt med LS3-motoren kjent fra Corvette. Her vil det si V8 på 6,2 liter med 432 hestekrefter (426 bhp), og 569 newtonmeter som går rett til bakhjulene via en sekstrinns manuell girkasse. Girkassen sjalter helt greit og utvekslingen er høy, men motoren er så kraftfull og fyldig av karakter at det ikke gjør noe.

Råtøff

"Flytt deg, jeg skal frem!" Foto: Knut Moberg Vis mer


Designmessig sjarmerer dette beistet av en bil oss i senk. Begrepet politisk korrekt skal vi nå, for en stakket stund sette strek over og føre pent inn i glemmeboka. Vi trenger ikke beskrive den med ord, heldigvis – vi hadde med oss kamera. I virkeligheten, som på bilder, synes i hvert fall vi den er tøffere enn begge hovedkonkurrentene, Ford-konsernets Mustang og Chryslergruppens Dodge Challenger. Det hjelper at denne bilen er utstyrt med RS-pakken som gir den et enda mer aggressivt utseende.Fronten er skikkelig sinna, musklene buler, virker det som, og under de kraftig dimensjonerte hjulbuene finner man like kraftige hjul med 20 tommers lettmetallfelger som passer den øvrige designen midt i blinken.

"Kompakt" atlet

Bilen ser stor ut, men er kompakt etter amerikansk standard, slik en ekte muskelbil skal være. Den måler 484 centimeter i lengden, 192 centimeter i bredden og 138 centimeter i høyden. Den tar altså omtrent like mye plass på veien som en Ford Mondeo stasjonsvogn, men plassforholdene er selvsagt langt fra Mondeoens. Samtidig veier den en del mer: Ikke langt fra 1,8 tonn.

Amerikansk sportsinteriør

Foto: Knut Moberg Vis mer


Interiøret er objektivt sett relativt romslig foran og en del trangere bak - man reiser ikke avsted på langtur med fire - fem godt voksne i bilen. Men bare det at man i det hele tatt kan frakte noen i baksetet er jo ikke verst i denne typen bil. Det er mørkt i kupéen i hvertfall i testbilen som var holdt i mørk grått; vinduene har begrenset overflate - dette er overført fra konseptbilen og bidrar til å gi bilen dens tøffe utseende. Form foran funksjon. Bagasjerommet er på pinglete 320 liter og har attpå til en trang åpning, dette for maksimal karosseristivhet. Dette er jo først og fremst en høy-ytelsesbil.

Førermiljøet er et kapitel for seg - dette er amerikansk og ganske kult. Noen ergonomisk lekkerbisken er det ikke vi har med å gjøre, men den vesentlige informasjonen får man med seg uten problemer samtidig som betjeningen av de vanlige funksjonene går helt greit. Instrumentbelysningen i rødt og blått kan for noen betone seg som glorete, men vi synes i grunnen det passer til typen bil. Skulle nesten bare mangle, liksom, når man har sett bilen utenfra... Et ekstra pluss er de fire tilleggsinstrumentene innerst på senterkonsollen der man kan (hvis lysforholdene er svært medgjørlige), lese av batterispenning, oljetrykk, oljetemperatur og giroljetemperatur.

Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
"Flytt deg, jeg skal frem!" Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
LS3 som Corvette: V8 med 432 hk. Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg
Foto: Knut Moberg


Folkelig... i USA

Ankepunktet som ofte kommer opp når vi snakker om amerikanere gjelder også her - nemlig kvalitetsfølelse, materialvalg og finish. Dette er langt fra noen luksusbil og fremstår som billig i forhold til tyske biler i samme prisklasse. Men, og dette må understrekes, samme prisklasse i Norge betyr langt fra samme prisklasse i USA. En Camaro SS kan man få for 200.000 kroner i Statene, og en Porsche med tilsvarende ytelser - selvsagt mer raffinert - koster minst tre ganger mer. I Norge plasserer avgiftsnivået denne bilen på kunstig vis i en luksuskategori der den egentlig ikke hører hjemme. Muskelbilene skal jo nettopp være "sportsbilen du har råd til". Vel, prisen på denne bilen ligger for tiden på over 1,2 millioner kroner importert til Norge...

Holder igjen

Så var det å legge ut på veien. Førsteinntrykket er blandet - dette er ikke så rått, brutalt og ubehøvlet som vi delvis forventet, delvis fryktet. Bilen igangsettes og kjøres i normal hastighet ut av byen på en ganske normal måte. Lydnivået er sivilisert, demping og kjørekomfort likeså. Vi kunne i utgangspunktet like gjerne ha kjørt en vanlig mellomklassebil... En diskret romling forteller oss allikevel at vi har en potent V8-motor til rådighet og at denne venter på å bli bedt om å gjøre mere av seg. Samtidig minner Camaro-interiøret oss om at dette langt fra er noen mainstream familiebil.

Nesten sportslig muskelbil

Camaro første generasjon - fra 1966 til 1970 - kunne se slik ut... Foto: Wikimedia Commons Vis mer


Så kommer vi til den typen veier hvor det går an å bli bedre kjent med bilen og på mange måter blir vi positivt overrasket. Dette er en muskelbil som kan kjøres ganske sportslig. Vi er svært langt fra sportsbiluniverset slik det defineres av Porsche og andre europeiske spesialister, men med en tilpasset kjørestil kan man få ganske mye kjøreglede også ut av denne amerikaneren. Den er svært begrenset understyrt og svitsjer kvikt til relativt brutal overstyring. Det er ikke vanskelig å nå bakvognens slippgrense. Skummel rakk ikke vi å oppleve den som; chassiet sier fra og gjør den tross alt relativt forutsigbar. Til amerikansk bil å være er opphenget ganske stivt, men det krenger og dykker tross alt noe. Den sparker også godt fra ut av svingene og selv om ikke retningspresisjonen er helt på topp, ble vi totalt sett positivt overrasket over denne amerikaneren, som vi vil tro er den mest sportslige av dagens muskelbiler fra den andre siden av atlanteren. Noen rekord rundt en bane med krevende svinger er det imidlertid utelukket å sette med denne bilen. Det er ingen sportsbil slik en Corvette er.

Går det rett frem har dog Camaroen ganske imponerende fartsressurser og greier fint 0 til 100 på under fem sekunder (offisielt 4,7). Toppfarten offentliggjøres ikke men vil logisk sett ligge oppunder 300 km/t. Samtidig er ikke forbruket ved blandet kjøring "mer enn" cirka 1,2 liter per mil

Når denne bilen kjøres med en laid back kjørestil som passer dens gemytt får man mye kjøretrivsel ut av den. Nok en gang lar vi oss subjektivt sjarmere. Men så får vi prøve å oppsummere denne Camaroen så følelsesløst som mulig.

Entusiaster vil nok være uenig med oss - og vi kan forstå dem. Design og motor trekker opp, og subjektivt ville jeg vurdert å gi denne bilen en femmer - jeg ble nemlig sjarmert i senk. Men objektivt sett ut fra egenskaper og tatt i betraktning den stive prisen det norske avgiftsnivået gir, kan vi ikke annet enn lande på en firer. Som jo ikke betyr dårlig.

Testresultat

Chevrolet Camaro SS, 2010-modell

Spenstig, kraftfull og disponibel motor, flott V8-lyd, vellykket og rå muskelbildesign.

Ikke sportslige kjøreegenskaper, utdatert kvalitetsfølelse, dårlig plassutnyttelse.


Dette er en republisering. Artikkelen ble publisert første gang 26/05/2010