<strong>UNDER OSLOFJORDEN:</strong> Snart kan også du kjøre her. Foto: Per Ervland
UNDER OSLOFJORDEN: Snart kan også du kjøre her. Foto: Per ErvlandVis mer

Endelig åpner Bjørvikatunnelen!

Mandag 26. april er ventetiden over.

Hele formålet med Bjørvikatunnelen er å flytte trafikken vekk fra Bjørvika og Gamlebyen sentralt i Oslo, for å frigjøre arealet som i dag okkuperes av E18 og Bispelokket.

Og nå, nesten fem år etter byggestarten får vi snart se resultatet.

Åpner på mandag

Den 26. april åpnes det østgående løpet i tunnelen, en dag Oslo-beboerne har sett fram til lenge. Full fres i tunnelen blir det imidlertid ikke ennå, det andre løpet vil ikke stå klart før i august eller september 2010.

Les også: 40 nye veier fredet

Klaustrofobi?

Bjørvikatunnelen er på totalt 1100 meter, og selv om vestlendinger med kjennskap til Lærdalstunnelen helt sikkert vil smile overbærende av dette tallet, så er det like fullt et godt stykke arbeid som ligger bak.

I snitt ligger tunneltaket 10 meter under havoverflaten. 675 meter av tunnelen er forøvrig en senketunnel, satt sammen av prefabrikerte seksjoner. I følge Wikipedia blir den totale veilengden på rundt 8.000 meter når man også tar med tilførselsveier, av- og påkjøringsramper.

Se video fra Bjørvikatunnelen her:

Lys og ventilasjon

I følge Teknisk Ukeblad har Vegvesenet falt ned på laserlys for å styre bilistene, f.eks ved feltskifte:

– Det er montert 26 linser som slipper ut lyset som er produsert i en sentral på siden. Dette treffer reflektorer montert i asfalten. For bilistene vil det framstå som en vegg av lys og bidra til å lede dem på rett vei, sier byggeleder Petter Bergersen med ansvar for de tekniske anleggene.

Les også: Tre av fire mener bompenger er helt greit

Selve belysningen i tunnelen kommer fortsatt fra lysarmaturer med natrium (420 totalt), LED-lys har riktignok vært vurdert, men er foreløpig for dyrt.

Tunnelen er delt i to pga brannsikkerhet, og enklere utlufting. Bjelkene du ser har ingen bære- eller støtte-funksjon, men er satt der bevisst for å unngå at sjåførene skal bli blendet av solen når de kommer ut i friluft. Foto: Per Ervland
Til venstre ser du de kraftige LED-lysene som skal guide folk ved eventuelle brann eller andre uhell. Foto: Per Ervland
Viftene er av det solide slaget. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Her legges siste hånd på verket Foto: Per Ervland
Det minner kanskje om et gigantisk puslespill, men her ser du hvordan skjøtene mellom de ulike senketunnelene ser ut. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
De store veggmodulene med fliser settes over skjøtene Foto: Per Ervland
Radiodekning, i alle fall for P1... Foto: Per Ervland
Det er aldri langt til nærmeste nødutgang Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Det gjenstår fortsatt mye arbeid de siste dagene før åpningen Foto: Per Ervland
Mye trafikk skal styres unna sentrum. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Ja, det er mobildekning Foto: Per Ervland
Her ser du pumpestasjonen som ligger i bunnen av Bjørvikatunnelen. Foto: Per Ervland
Det er gjennomgang mellom tunnelløpene, men pass på trafikken på andre siden... Foto: Per Ervland
Når du kjører forbi veggutsmykningen av Operaen befinner du deg under fjorden rett utenfor selve operahuset. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Vegg av lys. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Innkjøringen ved Havnelageret Foto: Per Ervland
Tunnelen går ut rett ved der de tre personene står i midten av bildet. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Luftetårnene kan neppe sies å være en pryd for øyet i bunnen av Ekebergskråningen. Foto: Per Ervland
Her ser du en del av broen som skal gå over jernbanen. Ved monteringen må togene stoppes noen timer. Pinsen er en aktuell periode for monteringen. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Relativt bratt. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland


Som bildespesialen viser, ser det ikke ut til at det er spart inn noe på ventilasjonsanlegget heller. Har du kjørt forbi Sørenga har du kanskje lurt på hva de store tårnene gjør, og svaret er enkelt: De 40-meters høye betongmonsterne er rett og slett gigantiske luftetårn for å få bort eksos fra tunnelen.

Foto: Per Ervland Vis mer


Hvert av tårnene er utstyrt med to til tre vifter, men også selve tunnelen er godt utstyrt. Totalt har den 63 vifter, som alle har en effekt på 20,8 kW, samt partikkelsensorer som til enhver tid justerer hvor mye kraft viftene må ha for å holde luftkvaliteten på et akseptabelt nivå.

Les også: Tunnelbrann - slik oppfører du deg

Dyrt...

Hele prosjektet har en totalkostnad på rundt 4 milliarder kroner, og tunnelen er finansiert som et gigantisk spleiselag mellom Staten, Oslo kommune, samt bompenger fra Fjellinjen, bompengeringen i hovedstaden.

Kilde: Wikipedia og Teknisk Ukeblad.