En splittet personlighet

Vi har kjørt Citroën Xsara Picasso 2.0 HDI. Motoren er villig og fleksibel, men Picasso har et identitetsproblem.

Picasso markedsføres som en familiebil, og det er naturligvis folk med barn og transportbehov litt utenom handleposer som behøver en slik bil. Vi kjørte den en uke, og barna elsket den. De sitter forholdsvis høyt og har god utsikt, både ut av lave sidevinduer og gjennom frontruten, siden forsetene er plassert med et mellomrom som gir større utsikt fremover enn vanlige personbiler har. De likte også flybrettene bak forseteryggene. Ungene digget den sære designen og kalte den for "såpestykket".

Ikke spennende familieliv

Mest plass i høyden, men også den begrenses av et skrånende tak. Vis mer

På hverdager er familiebilen i drift mellom hjem, jobb, butikk og skole. Det fleste turene vi tok i løpet av uken var på 3-4 kilometer. Farten i Oslos forsteder ligger på 30-40 kilometer i timen. Her var ikke Picassoen riktig i sitt ess. Dieselmotoren som er så lavmælt ved landveiskjøring, klaprer litt ved lave turtall. Bilen er ganske tung på rattet, og i lave hastigheter må du hale den rundt svingene. Selv ikke etter en uke hadde vi skikkelig føling med hvor bred bilen egentlig var og syntes det var ubehagelig å møte busser og lastebiler på smale veier.

Designet gjør at man har hele fire stolper foran seg når man kjører. Disse tar en del utsikt i kryss og rundkjøringer, og du må bøye deg frem for å titte rundt dem.

Et veldig stort handicap har Picassoen ved parkering. Svingradiusen er dårlig, og i trange parkeringshus kan du ikke benytte første ledige plass. Du behøver en parkeringsrute med mye luft rundt, slik at du kan rygge og lirke og justere deg inn. Dette trass i at bilens ytre mål slettes ikke er så store.

I løpet av uken fikk vi blant annet forsøkt hvordan det var å få plass til to sykler i Picassoen. Med baksetet sammenslått gikk de rett inn i bilen med hjulene i været, mens det er en intelligenstest å plassere dem i en vanlig stasjonsvogn, hvor det ikke er høyt nok under taket. Skal hele familien på sykkeltur, må man ha sykkelstativ. Bagasjerommet er ikke stort nok selv til én voksensykkel når baksetene er i bruk.

Alt i alt var ikke Picassoen veldig praktisk som daglig bybil, syntes vi. En mindre, mer lettkjørt bil med mindre svingradius fyller de aller fleste bybilbehovene bedre enn Picassoen.

.. men så skal vi på hytta

Du sitter godt, men utsikten begrenses av de fire stolpene i siktfeltet. Vis mer

Vi la ikke ut på noen ekte hyttetur, men én lengre tur tok vi i Picassoen, som virkelig trives på landeveien. Dieselmotoren er overraskende bra. Den gir godt trykk over et stort turtallsområde, og etter noen sekunder med full gass har du påbegynt en kriminell løpebane. Bilen er ganske tung, så det er nesten underlig at motoren ikke yter mer enn 90 hester.

På landeveien ligger Picasso godt i svingene og veigrepet kan måle seg med de fleste personbilers. Bilen har tilnærmet et hjul i hvert hjørne og er satt opp med stive dempere. Det gir god stabilitet og godt veigrep. Selve karrosseriet forekommer litt mykt, slik at man får litt dupping ved hard svingkjøring. Men ingen vil uansett anskaffe familiebilen Picasso for å presse den slik vi gjorde i noen svinger.

En annen grunn til ikke å presse Picassoen i svingene, er setene, som ikke gir tilstrekkelig sidestøtte til å holde deg på plass, slik at du må holde deg fast i rattet. Setene var ellers gode både foran og bak, men vi fant ikke en stilling som gjorde at vi fikk full glede av armlenene som finnes på begge sider av setene foran.

Vår Picasso var heller ikke blant de mest retningsstabile på landeveien. Et mykt understell kan igjen spille inn, men det kan også skyldes dekkvalget på testbilen.

Vi tror plassen i bagasjerommet holder for vanlige weekendturer til hytta, hvor du skal ha med mat, drikke og litt klær og sportsutstyr. Slike mellomstore ekspedisjoner burde Picassoen være nærmest perfekt til. Men det er jo ingen ende på hva noen skal ha med av kjelker, flere par ski hver, seilbrett, påhengsmotor, seil , sykler, barnevogn, fiskestenger etc. når den store hyttesommeren står for døren. Noe av dette får man med seg om man er færre enn fire, da man kan legge ned ett og ett baksete og utnytte den frigjorte plassen til bagasje. Men til slike ekspedisjoner er det uansett bare tilhenger eller de virkelig store flerbruksbilene som teller. Og de er igjen litt mye å slepe rundt på i den daglige småkjøringen.

Vi synes egentlig Xsara Picasso har en idéell størrelse for en familie på 3-5.

Litt dyr, usikker bruktverdi

Ungene elsket Picassoen, særlig for flybrettene, utsikten og alle steder man kan legge fra seg ting. Vis mer


Vår testbil koster 271.900 kroner og dette er litt mye. Vi tror vi hadde vurdert f.eks. Citroens egen Berlingo til omtrent 100.000 kroner mindre. Den er omtrent like romslig for passasjerene, har større bagasjeplass og er mer smidig som bybil. Den kan også leveres med den samme imponerende dieselmotoren som satt i vår Picasso.

Picasso med bensinmotor starter på mer overkommelige 220.000 kroner, men da er aircondition til 10.000 kroner ekstrautstyr.

Picassoen har også et så spesielt design at vi har en mistanke om at den kan falle relativt raskt i pris som bruktbil.

Konklusjonen må bli at forsøket på å lage den perfekte familiebil har endt med en bil som blir litt uhåndterlig til daglig og samtidig kanskje heller ikke romslig nok til større utflukter. Likevel er Citroën Xsara Picasso 2.0 HDI på mange måter et sympatisk bekjentskap, med overraskende gode kjøreegenskaper på landevei, god plass til daglig og en flott motor.

Best vil den passe for den som ikke kjører så mye i byen; ikke hyppig besøker trange parkeringshus, rundkjøringer og lyskryss, eller den som har et daglig transportbehov som strekker seg ut over småkjøring i nærmiljøet.