Vis mer

En spesiell bilferie

Med Toyota Land Cruiser på skjønnhetens øy.

De fleste kjenner godt til både Sardinia og Sicilia. Korsika er den tredje øya i gruppen, men den skiller seg stort fra de andre to på flere måter.

Korsika har nemlig vært styrt av franskmennene helt siden 1769, som tilfeldigvis er det samme året som Napoleon Bonaparte ble født på øya. Historien forteller som kjent at krabaten Napoleon ble keiser over hele Frankrike i perioden 1804-1810. Samtidig fløy italienerne rundt og jamret seg over at det ikke var de som var herre over ”l`isola della bellezza”, eller skjønnhetens øy.

De spesielle bilferiene

*Artikkelen ble første gang publisert 12.11.2010

Redskap er viktig

I motsetning til sykkelsirkuset i Tour de France, skulle en Toyota Land Cruiser bli vårt fremkomstmiddel på den vakre øya. Vi ville ikke følge de typiske turistrutene, men oppdage øyas indre. Det bar til fjells, og Korsika er full av små stier, eller i beste fall kjerreveier som det er mulig å ta seg frem på. Nesten! Formålet var selvfølgelig også å teste bilens fremkommelighet, og utfordringene skulle etter hvert bli mer enn store nok. Den nye Land Cruiser 150 er heldigvis noe av det mer kapable i klassen, og fikk virkelig vist hva den var god for.

Se bilder fra kjøringen:


Kjent materie

Land Cruiseren skiller seg godt fra forgjengeren, men designen vitner om slektskap. Nye moderne linjer både innvendig og utvendig er ikke nok til å kunne kalle den en helt ny bil. Jeg kjenner meg igjen.

Drivlinjen er i det store og hele den samme som før. Endringene finner vi først og fremst i noen elektroniske hjelpemidler. Fjellandskapet på Korsika ga oss nok av muligheter for å teste. Jeg tar en titt rundt om i bilen, og nikker tilfreds. Her finner jeg manuell lås av senterdifferensialen, sperre på bakakselen, nivåregulering av bakkeklaringen, DAC (Downhill Assist Control), og Crawl Control. Jeg var klar for utfordringene!

Passer det bedre med Afrika kanskje?

Til fjells

Vis mer


Kartet forteller meg at vi skal fra middelhavets bredder, og helt opp til nesten 1700 meter over havet. Dette på tross av øyas relativt lille størrelse, men vi skulle ikke langt fra strandpromenaden før stigningene begynte. Terrenget blir brattere, og jeg begynner å tvile. Har vi kjørt feil? Neida, fortsett å stole på kartet, får jeg vite. Traseen blir smalere, og stigningen brattere. Jeg titter i speilet, men ser bare ei steinur jeg ikke vil havne tilbake i. Vi har for lengst lagt inn lavserien. Sperren på senterdifferensialen også. Til slutt blir det så trangt og bratt at førstegiret i lavserie går for fort. Hva gjør jeg nå?

Hjelp!

Løsningen heter Crawl Control. Med denne blir du fratatt alle rettigheter. Du skal kun styre i den retning du vil. Bilen ordner resten. Jeg fjerner begge bena fra pedalene, og merker at det går fremover. Utrolig sakte, men akkurat passe. Vi krabber nå i samme hastighet som toppfarten på en 5 måneders gammel krabat, høy på sukker.

Det er rett og slett knapt til å tro. Det er som å ha fire føtter på hver sin gasspedal, og de fire andre føttene på hver sin bremsepedal, som uavhengig jobber med hvert sitt hjul. Og fremover går det. Jeg titter ned mot gulvet og oppdager at jeg fortsatt bare er utstyrt med to, og ingen av de rører en eneste pedal. Før i tiden betød slik offroad-kjøring beinhardt arbeid.

På tur med V8 under panseret

DAC, min venn

Etter langt om lenge når vi toppen, men den som trodde det var skummelt å kjøre opp skal vite at det er ti reiser verre ned. Det er da jeg kommer på en tidligere venn i nøden, en jeg er kjent med fra før. Min venn heter DAC, eller Downhill Assist Control. Jeg finner knappen, trykker den inn, og igjen slipper jeg alle pedaler.

Assistenten min, DAC, bremser meg sakte over en stein etter stein. På den andre siden går det stup bratt ned, og jeg merker at det ene bakhjulet blir hengende i løse luften. Assistenen slipper meg trygt ned, og jeg får igjen bakkekontakt på alle fire.

Sånn går de neste timene, og jeg merker dottene komme i ørene. Det er et tegn på at vi har kommet tilbake til lavlandet, og dagens ferd er snart over.

Noen inntrykk fra Korsika:


Veier til rådighet

Korsika er full av småveier, og du trenger ikke oppsøke krøtterstier som oss. Det er lett å ferdes rundt, og du kan selv velge vanskelighetsgrad. Leier du deg en bil, så er du aldri langt unna ødemarken, selv med en småbil. Riktig nok må du gå et stykke for å komme til de flotteste toppene, men det er jo en opplevelse i seg selv. Kontrastene er enkle å finne, og du får hva hodet og hjertet begjærer.

Hvor og hvordan

Å komme seg til Korsika trenger ikke koste skjorta. De enkleste alternativene er enten å fly direkte med SAS til Nice, og deretter med British Airways til Figari, sør på Korsika. Et annet alternativ, og antagelig mye rimeligere, er å fly Ryan Air til London, og deretter samme selskap direkte til Figari. Utenom høysesong lar det seg gjøre å komme seg både frem og tilbake for 1000-lappen, vel og merke med litt planlegging.

Drømmen om Korsika

Bosted på Korsika finner du enklest gjennom de vanlige kanalene Hotels.com og Expedia.com. Det er likevel verdt å ta turen innom www.korsika.no for tips om både overnattingssteder og gjøremål under ditt opphold på øya. Der får du også tips angående leiebil. På ferievalutaen bør det helst stå Euro. Selv om Korsika tilhører Frankrike, så har de også sitt eget språk, korsikansk. Turismen har derimot vært en hovednæring i lang tid, så du gjør deg lett forstått over alt med skoleengelsk.

Endelig

Vis mer


Nye Land Cruiser har vist seg fra sin beste side i det verste terrenget. Beundringen er stor i det vi kommer inn på parkeringsplassen til et av Korsikas idylliske kysthoteller, et lite og sjarmerende hotell med navnet Le Goeland. Jeg sjekker inn, setter meg på verandaen og ser ut over et blikkstille hav. Ute i gapet stikker store runde steiner opp, og ser ut som de er plassert der som kulisser i et vakkert postkort. Reisen er fullendt, på første klasse, i en Toyota Land Cruiser.

––