PÅ JAKT: avdelingsdirektør Asbjørg S. Christophersen i Folkehelseinstituttet hjelper politiet med å fakke dopkjørerne. UP-sjef Runar Karlsen i bakgrunnen tar i mot all hjelp han kan få.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
PÅ JAKT: avdelingsdirektør Asbjørg S. Christophersen i Folkehelseinstituttet hjelper politiet med å fakke dopkjørerne. UP-sjef Runar Karlsen i bakgrunnen tar i mot all hjelp han kan få. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Eldre damer og unge gutter verst

Men nå skal ingen føle seg trygge.

Hvert år blir omlag 10.000 bilister arrestert på norske veier på grunn av rusmistanke. I nesten annenhver sak dreier det seg om mistanke om andre rusmidler enn alkohol, og i 90 prosent får politiet rett.

- Før var det vanlige at det kun var alkohol som skapte ulykker, forteller avdelingsdirektør Asbjørg S. Christophersen i Folkehelseinstituttet.

Men slik er det ikke lenger. Det blir stadig vanligere at andre rusmidler, enten alene eller i samspill med alkohol, gjør norske bilister farlige.

- Derfor er det viktig med nye lover hvor man fokuserer også på disse rusmidlene, konkluderer Christophersen.

Vegtrafikklovendringer ved nyttår: Åpner for spyttprøver

Ivrig minister

Fra og med neste år trer en ny veitrafikklov i kraft. Her innføres det nulltolleranse for kjøring under påvirkning av også andre stoffer enn alkohol.

Og det er ikke bare kjøring i narkorus loven skal ta knekken på. Også en rekke medisiner, ofte merket med den røde trekanten, påvirker folks kjøreevne, og skal nå slås hardt ned på.

- Når målet er null skadde og drepte i trafikken, krever det innsats, påpeker samferdelsesminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Les også: Foreslår at enkelte kan beholde lappen etter promillekjøring

Mer politi på veiene

I dag varierer det fra sak til sak hvordan politiet håndterer dopkjøring. Med den nye loven blir det faste straffer for 20 ulovlige og lovlige stoffer, og straffene skal bli raskere å gi den skyldige.

FÅTT NOK: Samferdelsesminister Magnhild Meltveit Kleppa nekter å se på at rusede bilførere kjører seg i hjel. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Politiet skal gjennom statsbudsjettet få bedre utstyr for å påvise rus der og da. De må fortsatt få ha en blodprøve for å bevise skylden, men de skal slippe å ta saken opp i rettsvesenet for å gi sin straff. Det blir også enklere å kreve blodprøven.

Flere avslørte og straffede dopkjørere blir én høyst sannsynlig konsekvens.

- Dessuten kan vi frigi masse ressurser og tid, og det vil føre til mer politi på veiene, sier Christophersen til DinSide.

Flere steder som avslører råkjørerne: Nye målere kommer i år

Sovemedisiner blant kvinner

Så hvem bør frykte den nye loven mest? Unge menn. Slik det ofte er.

Folkehelseinstituttet har samlet over 20.000 anonyme spytteprøver over flere år. Blant menn under 35 år testet 7,9 prosent positivt. Det vanligste var spor etter THC, som man finner i hasj og marihuana.

Men også eldre kvinner scorer høyt. Blant kvinner over 64 år hadde hele 15,8 prosent spor etter farlige stoffer. Det vanligste her var sovemedisiner, og benzodiazepiner man finner i blant annet nervemedisiner.

Samtidig må det sies at det er langt færre kvinnelige sjåfører over 64 år enn det er mannlige sjåfører under 35 år. Så unge menn er fortsatt en mye større gruppe.

- Betyr tallene våre at rundt seks prosent av nordmenn på veiene er påvirket? Nei, påpeker Christophersen.

Kun rundt 1,5 prosent av de testede burde latt bilen stå. Resten hadde kun små spor av påvirkning. Men disse 1,5 prosentene er nok til å skape mange ulykker. Og de bør passe seg i tiden fremover.

Gjør du promilletabben?

Er vi flinke nok til å ta rusede bilførere i Norge? Eller har vi et rushysteri her til lands? Si din mening under!