VINTERDRIFTKLASSE A/B: På Minnesund går Vegvesenets skille der E6 går fra høyeste til nest høyeste prioritet. Bildet er ble tatt 1. juledag i 2004, da et tett snøvær førte til glatte veier og dårlig sikt over store deler av Østlandet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
VINTERDRIFTKLASSE A/B: På Minnesund går Vegvesenets skille der E6 går fra høyeste til nest høyeste prioritet. Bildet er ble tatt 1. juledag i 2004, da et tett snøvær førte til glatte veier og dårlig sikt over store deler av Østlandet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Snøbrøyting på norske veier

Disse veiene prioriteres av Vegvesenet

Statens Vegvesen opererer med fem grader når de velger hvilke veier som skal brøytes for snø og strøs.

Irriterer du deg over at veien du kjører på til daglig alt for sjelden blir måket for snø? Da er det kanskje fordi den «nedprioriteres» av Statens Vegvesen. De klassifiserer nemlig norske veier inn i fem ulike klasser av prioritet - noe Vegvesenet kaller vinterdriftsklasser.

Her har du et gratis vintertips til hvordan du kan få varmere bil på to minutter, og oppskriften for at bilen skal overleve vinteren.

Vinterdriftsklassene definerer altså hvilken standard de ulike veiene skal ha om vinteren, og hvor ofte det skal brøytes og strøs. Trafikkmengden på veien avgjør når og hvor ofte dette skal gjøres.

– Dette er en måte å systematisere i forhold til hva slags tiltak og standard det skal være på de forskjellige veiene, forklarer vegseksjonsleder Trond Holtvedt i Statens Vegvesen, Akershus.

– De to viktigste parameterne er trafikken på veien og klimaet i området, sier han til Dinside.

Skal brøytes innen 1,5 time

Vinterdriften av riks- og fylkesveiene er delt inn i fem klasser; A, B, C, D og E.

A og B er de mest trafikkerte veiene, og de som oftest og raskest blir brøytet og strødd. Som hovedregel skal disse være fri for is og snø. På veiene i klasse B er det tillatt med snø utenom hjulsporene en tid etter at snøværet har sluttet.

Et eksempel for klasse A er E6 sør for Minnesund i Akershus, hvor det er spesielt mye trafikk. E6 nord for Minnesund er stemplet driftsklasse B.

– Sør for Minnesund er det over 100.000 kjøretøy i døgnet (ÅDT). På disse veiene skal det ikke gå mer enn halvannen time etter snøfall at brøytemannskapene skal være i aksjon. Til sammenligning er tiden to timer for klasse B, forteller Holtvedt.

dette kartet kan forsøke å manøvrer deg fram for å se Vegvesenets oversikt over vinterdriftsklassen på din vei.

Tabellen viser standarden Vegvesenet setter for veiene i de forskjellige driftsklassene på vinterstid. Vis mer

– Må akseptere lavere standard

På den andre enden av skalaen er mindre trafikkerte veier og veier i områder med stabilt kalde vintre. I klasse E kan det ta opptil tre timer før brøytemannskap er på plass, og en hel ekstra time før strømiddel er hentet inn.

Fra Langfjordeid på fylkesgrensa mellom Troms og Finnmark og til Alta er E6 under driftsklasse C. Nord for Alta er veien under klasse D.

– I klasse C, D og E strør vi gjerne ikke med salt, men med singel, fastsand eller lignende, forteller veiseksjonslederen.

Du bør uansett huske å vaske eller skylle bilen oftere på vinterstid.

– Der hvor det er mindre trafikk må man akseptere lavere standard på veien, slår Holtvedt fast.

I perioder med lite nedbør eller rimelig rimdannelse, samt ved temperaturer rundt null grader, skal vegbanen i klasse C være fri for is og snø. Men i kalde perioder kan vegbanen i klasse C, D og E ha et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre centimeter løssnø.

Tabellen viser hvor mange kjøretøy (i begge retninger) det må være på en vei for å havne i en gitt vinterdriftsklasse. Vis mer

Kan bli forsinkelser

Entreprenørene, som gjør brøytejobben på oppdrag fra Statens Vegvesen, baserer sitt arbeid på værprognoser. Dermed kan de ifølge Vegvesenet i enkelte situasjoner ha vanskeligheter med å gjennomføre arbeidet.

Slår værprognosene feil tar det dermed lengre tid før arbeidet kommer i gang. Eksempelvis når det er vedvarende snøfall eller etter at det har blitt glatt.

Egne regler for gangvei

For gang- og sykkelveier skal det mellom klokka 6 på morgenen og elleve på kvelden ikke gå mer enn to-tre timer mellom hver gang det brøytes. Utenom snøfall skal det være maksimalt én cm løs snø.

Det finnes også vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveier som entreprenørene skal følge.

Salt ikke til tining

På veier hvor salt er tillat, kan det ifølge Vegvesenet saltes i forkant, om værvarslet tilsier vær som kan gi ikke godkjente føreforhold. Det er fordi saltet bryter ned strukturen i snøen, slik at den ikke fester seg til veibanen. Dermed kan snøen brøytes bort. Salt virker imidlertid best på veier med stor trafikk, ifølge Vegvesenets informasjonssider.

Vegvesenet understreker at salt ikke skal brukes til tining av is eller snø, bortsett fra å fjerne rim og tynne ishinner i veibanen. Ved lavere temperaturer tillates salt bare brukt i spesielle tilfeller.

PS: Statens vegvesen har ansvar for å brøyte, salte og strø på Europa-, riks- og fylkesveier, mens den enkelte kommune har ansvar for de kommunale veiene. Selve jobben med brøyting og strøing blir gjort av private entreprenører etter den standarden som er bestemt av Statens vegvesen.

LES MER:
Slik skal Mercedes ta Tesla
Dette irriterer vi oss mest over i trafikken
Tenk over dette når du skal kjøpe ny bil