IKKE TRYKK: Dette symbolet signaliserer at du har kollisjonsbeskyttelse rundt hele bilen. Dette blir forhåpendligvis like vanlig som ABS ble i slutten av forrige århundre. Foto: RUNE M. NESHEIM
IKKE TRYKK: Dette symbolet signaliserer at du har kollisjonsbeskyttelse rundt hele bilen. Dette blir forhåpendligvis like vanlig som ABS ble i slutten av forrige århundre. Foto: RUNE M. NESHEIMVis mer

Dette betyr den nye knappen

Den stopper bilen automatisk.

Nylig har det kommet en ny knapp i flere nye biler.

Ikke slå den av. Da fjerner du viktige varsler.

Alle bilprodusenter jobber aktivt med å redusere antall drepte og skadde i trafikken gjennom å gjøre bilene stadig sikrere. I tillegg til den passive sikkerheten - beskytte de som sitter i bilen - arbeides det med stadig nye systemer for å forbedre den aktive sikkerheten, altså hindre at ulykken inntreffer eller i det minste gjøre konsekvensene mindre.

LES MER: Fem ting som forhindrer ulykker

Kanskje standard i 2015

En del av dem er kjent og har allerede stor utbredelse. Filskiftevarsler, blindsonevarsler, parkeringssensor, cruisekontroll med nedbremsingsfunksjon og kollisjonsbrems er standard i stadig flere billige biler.

Neste skritt ser vi allerede på flere nye biler i C-segmentet. Også småbilen Mini har den nye, for mange ukjente, knappen med en bil med ring rundt.

Toyota ruller ut systemet fra 2015

Så hva styrer du med denne knappen? Trykker du på den deaktiverer du det nye sikkerhetsskallet som beskytter både bilen og andre trafikanter 360 grader rundt bilen din.

Vi testet Nissans Safety Shield allerede i 2011.

Safety Shield er nå tilgjengelig i folkebilen Nissan Pulsar.

Veien til målet er forskjellig hos de forskjellige bilprodusentene, men sensorer, kamerasystemer, radar, laser og ultralyd, ESP (Elektronisk stabiliseringsprogram), BAS (Brake Assist), G-sensorer, ratt, og pedalbruk tas i bruk for å mate bilens elektronikk med eksterne inntrykk.

360 GRADERS OVERSIKT: Inkludert i Safety Shield er denne oversikts-funksjonen som viser bilens omgivelser på skjermen i tillegg til ryggekamera-funksjonen. Her fra Nissan Note. Foto: KNUT MOBERG Vis mer


Mange av systemene har fungert hver for seg, slik som kamera til skiltgjenkjenning og adaptive lys, tretthetsvarsler, regnsensor, intelligent parkeringshjelp og så videre. Det nye er at informasjon fra alle systemene samles i bilens hjerne med tanke på total sikkerhet.

Manglende førerdyktighet og for høy fart er hovedårsakene til at folk dør i trafikken, ifølge Statens vegvesen.

Alt dette klarer bilene

Systemene er programmert med en rekke hendelsesforløp og kollisjonsfasen er gjerne inndelt i flere faser, avhengig av merke og utstyrsnivå. Først varsles sjåføren med lys, lyd, rykking i pedaler, ratt, bremser eller belter.

Deretter går man i kollisjonsmodus der utvendige varsellys aktiveres, vinduer og luker lukkes, dører låses, seter reises i loddredd posisjon, ratt trekkes bort, belter strammes, bremser forvarmes med mer.

EU vil ha fartssperrer på bilene
Når bilen skjønner at sjåføren ikke reagerer, låses bremser, bilen svinger unna faren dersom den skjønner den vil treffe objektet og panseret løftes for å minimere skader på myke trafikanter.

Hvis det smeller aktiveres kollisjonsputer, nødblink settes i gang, kupélys slås på, drivstofftilførsel kuttes, deler av strømnettet brytes og nødsentral ringes med koordinater og informasjon om hvor mange passasjerer det er i bilen og om bilen ligger opp-ned.

LES OGSÅ: Euro Ncap har testet autobrems-systemer. Ikke alle er like gode.

Småskader

Mange kollisjoner skjer i lave hastigheter. Mange i kø, ved parkering og rygging. Under gitt hastighet, gjerne 30-40 km/t, virker systemene videre og tar hensyn til fotgjengere og syklister som kommer inn fra sidene. Systemene er aktive både fremover og bakover, og gjør tilværelsen for myke trafikanter sikrere.

LES OGSÅ: Med denne unngår du parkeringsbulkene når du rygger.

Knappen kommer forhåpentligvis til å bli helt vanlig i løpet av de to neste årene, også på de billigste modellene.