<b>DØDSULUYKKER I TRAFIKKEN:</b> Møteulykker og utforkjøringsulykker er de ulykkestypene som tar flest menneskeliv i trafikken, ifølge en ulykkesrapport fra Vegdirektoratet. Foto: colourbox.com
DØDSULUYKKER I TRAFIKKEN: Møteulykker og utforkjøringsulykker er de ulykkestypene som tar flest menneskeliv i trafikken, ifølge en ulykkesrapport fra Vegdirektoratet. Foto: colourbox.comVis mer

Det er DU som er syndebukken

Manglende førerdyktighet og for høy fart er hovedårsakene til at folk dør i trafikken, ifølge Statens Vegvesen.

Statens vegvesen har i seks år gransket dødsulykker i veitrafikken for å få bedre kunnskap om hvilke forhold som ligger bak dødsulykkene i trafikken.

Ifølge rapporten er manglende førerdyktighet medvirkende faktor til 58 prosent av dødsulykkene. Høy fart beskrives som medvirkende faktor i 41 prosent av dødsulykkene, mens vei og veimiljø ifølge rapporten er medvirkende faktor i 28 prosent av ulykkene.

- Man må spørre om førerfeilene som ble begått er ekstrematferd eller om det er vanlige, menneskelige feil, sier Virild Femoen, leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) til DinSide.


- Vegen og vegmiljøet er svært sjelden den direkte ulykkesårsaken, men vegrelaterte forhold har vært en medvirkende faktor i 28 prosent av ulykkene, skriver Statens vegvesen i en pressemelding. Dette gjelder vegens linjeføring, sikthindringer, mangelfull skilting og oppmerking, samt uryddig vegmiljø. Vegmiljøet har i de fleste tilfeller medvirket til at en farlig hendelse har kunnet utvikle seg til en dødsulykke, for eksempel ved en utforkjøring.

- Farlig sideterreng medvirket til at 80 prosent av fatale utforkjøringsulykkene fikk sitt dødelige utfall. Her har vi i Vegvesenet et avgjørende ansvar og gode muligheter til å påvirke skadeomfanget i framtidige ulykker, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

- Farten må ned. Folk må bruke sikkerhetsutstyr. Vi vil fortsette arbeidet med midtrekkverk for å forhindre møteulykker. I tillegg må vi arbeide systematisk med å utbedre faktorer knyttet til vegmiljøet for å gjøre utforkjøringsulykker mindre fatale. 208 trafikkdrepte i 2010 forsterker trenden med stadig færre trafikkdrepte. Men det er samtidig 208 for mange, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Dødsulykker og antall drepte i 2010 fordelt på ulykkestyper
UlykkestypeAnt. ulykkerAnt. ulykker i prosentAnt. drepteAnt. drepte i prosent
Samme kjøreretning5363
Møteulykker69398239
Kryssulykker137147
Fotgjengerulykker24132412
Utforkjøringsulykker66356933
Andre ulykker137136
Totalt190 208 
Kilde: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2010, Vegdirektoratet


Sverige: - Veien er årsak til den dødelige skaden

I en tilsvarende undersøkelse gjort i Sverige, konkluderer de med at dårlige veier koster flere mennesker livet enn førere som gjør ulike feil.

- Det er alltid menneskene som er årsak til ulykkene, men når man ser på hva som er årsak til den dødelige skaden, så er det veien som er årsak til de fleste, sa forsker Helena Stigson ved Folksam til DinSide i denne artikkelen.

Undersøkelsen i Sverige er gjort av forsikringsselskapet Folksam, på bakgrunn av dybdeanalysene av ulykkene fra det svenske vegvesenet.

    Resultatene av den svenske studien viser at den dødelige utgangen av ulykkene skyldtes:
  • kun vei - 33 prosent
  • kun fører - 19 prosent
  • kun bil - 12 prosent
  • kombinasjon av at fører, bil og/eller vei ikke nådde opp til sikkerhetsstandarden - 37 prosent

Manglende førerdyktighet er viktigste årsak

Møteulykkene og utforkjøringsulykkene dominerer ulykkesbildet, med totalt sett cirka 70 prosent av ulykkene og antall omkomne. 39 prosent av de drepte er drept i møteulykker, og 34 prosent i utforkjøringsulykker. Fotgjengerulykker utgjør den tredje største ulykkesgruppen.

Ifølge rapporten skjedde kun 2 av totalt 69 møteulykker på veier med midtdeler eller midtrekkverk. 54 av totalt 66 utforkjøringsulykker skjedde på veier uten noen form for midtdeler, rekkverk eller oppmerking.

Likevel tilskrives forhold knyttet til vegen og vegmiljøet som medvirkende faktor i kun 28 prosent av dødsulykkene. De viktigste medvirkende faktorene til at ulykken skjedde, er ifølge rapporten knyttet til trafikantene. Manglende førerdyktighet har vært en medvirkende faktor i 58 prosent av dødsulykkene i 2010. Høy fart etter forholdene har vært en medvirkende faktor i 41 prosent av dødsulykkene.

Ifølge rapporten deles skylden for skadeomfanget - altså at ulykkene får dødelig utgang - en kombinasjon av trafikant, veg og vegmiljø og dels involverte kjøretøy.

De viktigste faktorene for at ulykkene fikk dødelig utgang, er ifølge rapporten manglende bruk av sikkerhetsutstyr, høy fart og stor forskjell i vekt og energimengde mellom de involverte kjøretøyene, utilstrekkelig passiv sikkerhet i kjøretøyene og forhold ved vegen.

I 1 av 4 dødsulykker har feil eller mangler med kjøretøyet vært en faktor, mens vanskelige vær- og føreforhold med dårlig sikt, snø, is og glatt føre antas å være medvirkende årsak i 17 prosent av dødsulykkene.

Ulykkesanalysen avdekker også at norske bilister slurver med sikkerhetsutstyr. Nesten halvparten av omkomne personer i bil (46 prosent) i 2010 brukte ikke bilbelte, mens 23 prosent av omkomne på motorsykkel ikke brukte hjelm eller brukte hjelmen galt. Utilstrekkelig innebygget sikkerhet i kjøretøy kan ha bidratt til at om lag 38 prosent av ulykkene utviklet seg til å bli dødelige. Dette gjelder i stor grad eldre biler.

Antall dødsulykker i 2010 med årsaksfsaktorer ( En ulykke har ofte flere medvirkende faktorer, derfor blir prosent-henvisningen høyere enn 100%)
Medvirkende årsakerUtfyllende om årsakAndel av alle dødsulykkeneGjnenomsnitt 2005-2010
Faktorer knyttet til trafikantene:Manglende førerdyktighet5855
Faktorer knyttet til trafikantene:Høy fart etter forholdene/fartsgrensen4148
Faktorer knyttet til trafikantene:Ruspåvirkning2122
Faktorer knyttet til trafikantene:Tretthet/avsovning1413
Faktorer knyttet til trafikantene:Sykdom1410
Faktorer knyttet til trafikantene:Mistanke om selvvalgt ulykke66
Faktorer knyttet til veg og –miljø 2827
Faktorer knyttet til involverte kjøretøy 2620
Faktorer knyttet til være- og føreforhold 1716
Kilde: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2010, Vegdirektoratet


- Veien skal håndtere vanlige førerfeil

Virild Femoen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) påpeker at Nullvisjonen tar utgangspunkt i at det er menneskelig å feile, og at veiene skal være konstruert for å fange opp dette.

- Man må spørre om førerfeilene som ble begått er ekstrematferd eller om det er vanlige, menneskelige feil. Vi vet at det vil begås visse typer førerfeil når vi har mennesker bak rattet. I region øst skjedde 7 av 10 dødsulykker med vanlig atferd, som høy fart etter forholdene, tretthet og et øyeblikks uoppmerksomhet. Nullvisjonen tar utgangspunkt i at det er menneskelig å feile, og derfor skal veien og kjøretøyet håndtere vanlig atferd og vanlige førerfeil. Her er det fortsatt svært mye igjen, sier Vilrid Femoen, leder for politikk og strategi i OFV.

Femoen og OFV savner også et større fokus på sikkerhet i bil.

- Vi må søke løsninger på det rapporten tar opp om forskjell i vekt og energimengde mellom de involverte kjøretøyene og utilstrekkelig passiv sikkerhet i kjøretøyene. Mange er ikke klar over at en stor bil er vesentlig tryggere enn en liten bil selv med like mange euro NCAP-stjerner. Manglende passiv sikkerhet i bilene er hovedsakelig et problem på eldre biler. Alle nye biler selges med standardutstyr som antiskrens og antispinnsystemer. Standard teknologi i bilene kan forhindre for høy fart, manglende bruk av bilbelte og promillekjøring. Her handler det om politisk vilje og dristighet, og det er ikke teknologien som skaper hindringer, sier Femoen til DinSide.

LISTE: Full oversikt over alle biler som er testet av euro NCAP

OFV ønsker fortgang i arbeidet med å få satt opp midtdelere på flere veistrekninger.

- På veisiden går det alt for sakte. Her er det mange hindringer i veien, ikke minst av byråkratisk karakter, for å få satt opp flere midtdelere på veier med middels og høy trafikkmengde. I mellomtiden må andre tiltak settes ned. Det ideelle ville vært å finne tiltak som ikke svekker andre mål i transportpolitikken. Redusert fart rammer målet om redusert reisetid mellom regionene, men slik det er nå har vi uligens ikke noe annet valg med mindre vi tenker i helt nye baner, sier Virild Femoen videre.

- Det kan aldri gjøres nok for å forhindre møteulykker og utforkjøringsulykker. Sikrere veier og biler har en avgjørende rolle, og det må føres en mer offensiv politikk for å få de gamle bilene uten passiv førerstøtte vekk fra norske veier. På veisiden må tempoet for montering av midtdelere mangedobles, og veinettet må bygges ut i tråd med kravene til god og sikker vei i løpet av 10 – 20 år, sier Femoen til DinSide.

- Det gjøres ikke nok

Trygg Trafikk mener i likhet med OFV at det må tilrettelegges slik at ikke små førerfeil fører til omkomne og hardt skadde i trafikken.

- Generelt gjør mange aktører mye for å redusere de alvorligste ulykkene i veitrafikken. Men det gjøres ikke nok. Trafikantene har et stort ansvar for at det ikke oppstår farlige situasjoner på veiene. Vi vet at menneskelige feilhandlinger er utløsende årsak i de aller fleste ulykker. Dette kan dreie seg om høy fart, rus, uoppmerksomhet og manglende erfaring bak rattet. Manglende bruk av bilbelte fører til at skadene blir dødelige, eller svært alvorlige. Kan vi få bilistene til å gjøre færre slike feil, vil vi redusere både møteulykkene og utforkjøringsulykkene. Samtidig vet vi at det stadig skjer små og store feilhandlinger i trafikken. Vi gjør alle feil, og vi gjør dem på nesten hver eneste kjøretur. Derfor må det legges til rette for at disse feilene ikke fører til omkomne og hardt skadde, sier Simen Slette Sunde på vegne av Trygg Trafikk.

Sunde sier til DinSide at Trygg Trafikk mener utbyggingen av midtdelere går for sakte.

- Grensen for menneskets tåleevne i en frontkollisjon ligger på rundt 70 km/t, og på 50 km/t i en sidekollisjon. Disse grensene forutsetter at det brukes bilbelte og at det ikke er stor vektforskjell mellom kjøretøyene som kolliderer. Nullvisjonen tar utgangspunkt i disse grensene. Ifølge visjonen bør det derfor ikke finnes veier med fartsgrense over 70 km/t, uten midtdelere. Det skjer stadig en utbygging av møtefrie veier i Norge, men Trygg Trafikk mener at denne utbyggingen går for sakte, sier Sunde videre.

Ifølge Sunde er ungdom overrepresentert i utforkjøringsulykker, som ofte er en kombinasjon av manglende erfaring, uoppmerksomhet og høy fart som utløsende årsaker. Men også voksne og erfarne bilister havner utfor veien.

- Når det gjelder fysiske tiltak har rydding av sideterreng vist seg effektivt for å redusere skadene fra utforkjøringer. Vi skulle gjerne sett at dette ble gjort i større grad og mener også at veivedlikeholdet generelt har vært for dårlig. Trygg Trafikk har i flere år ønsket et uavhengig veitilsyn for å følge opp standarden på både nye og eldre veier.

Tryggere biler

En rekke strekninger fikk nedsatt fartsgrense i 2011. Samtidig ble det innført dobbelt prikkbelastning for uerfarne førere, og flere ulykkesutsatte strekninger fikk ATK (automatisk trafikkontroll) som måler gjennomsnittshastigheten. Dette mener Trygg Trafikk sannsynligvis har hatt en positiv effekt på ulykkestallene.

- Forskning ved Transportøkonomisk institutt forteller oss at en stor økning av antall kontroller ville vært et av de mest effektive tiltakene mot dødsulykkene. Det samme ville innføring av ny teknologi i bil vært. Dette dreier seg om fartssperre, atferdsregistrator, alkolås og beltepåminner. At folk skaffer seg nye og sikrere biler, fører til både færre ulykker og mindre alvorlige skader når det først går galt. Trygg Trafikk har tro på at dette, i tillegg til alle øvrige fysiske og holdningsskapende tiltak, vil kunne spare liv, sier Sunde i Trygg Trafikk til DinSide.