BMW-sjef Reithofer er skeptisk til det nye EU-forslaget, men BMW er uansett godt i gang med arbeidet, blant annet med kommende i3 (her som konseptbil) Foto: BMW
BMW-sjef Reithofer er skeptisk til det nye EU-forslaget, men BMW er uansett godt i gang med arbeidet, blant annet med kommende i3 (her som konseptbil) Foto: BMWVis mer

– Det blir en revolusjon

EU fortsetter å jobbe mot lavere forbrukskrav. Det går for langt, mener BMW-sjef, mens andre syns det er for lite.

Når dagens mål er i ferd med å innfris, sikter EU høyere, eller rettere sagt lavere, i jakten på å redusere CO2-utslipp fra nye personbiler. Man har lenge jobbet mot et mål på 130 gram i 2015. Dette ligger bransjen godt an til å klare nå. I følge bransjebladet Automotive News var snittet i Europa i 2012 allerede nede i om lag 132 gram. I Norge er vi allerede forbi målet.

Debatten går nå om målene for årene fremover. EU-politikere i miljøkomiteen har stemt frem et forslag som tilsier et mål i 2020 på 95 gram CO2 og anslagsvis 68 til 78 gram innen 2025. Forslaget må godkjennes av EU-parlamentet og Ministerrådet.

Kraftig forbedring

Ikke uventet er det sterke reaksjoner i kjølvannet av forslaget. Dersom produsentene skal innfri forslaget, kreves det kraftige forbedringer fra dagens nivå. For å sette det i perspektiv er CO2-utslippet fra Toyota Yaris hybrid 79 gram.

CO2-utslippene i Norge har falt kraftig de senere årene Foto: Finansdepartementet Vis mer


– Dette blir en virkelig revolusjon og en enorm utfordring for bilprodusentene, sier Thomas Ulmer, tysk kristendemokrat og ordfører for debatten i EU-parlamentet, gjengitt i Automotive News.

Øker vrakpanten

– Går for langt

Litt mer kritisk er BMWs administrerende direktør Norbert Reithofer, i en fersk uttalelse i Automotive News.

– På et tidspunkt går politikerne et skritt for langt, sier Reithofer, og viser til konkurransehensyn overfor USA og Kina. Han mener at målet om 95 gram i 2020 allerede er såpass ambisiøst at det vil kreve store investeringer for produsentene.

Les også: BMW i3 får rekkeviddeforlenger

Delte meninger

Ikke alle mener at forslaget legger for store byrder på produsentene. En politiker fra det tyske grønne partiet uttalte eksempelvis at 2020-målet er "mindre ambisiøst enn det som er teknisk mulig". Her kan vi ikke være noen dommer, men det er i alle fall verdt å ta med seg at 2015-målet, som også skapte debatt, ikke har blitt noe virkelig problem for produsentene. Samtidig blir standarden nå vesentlig høyere.

Ikke slutten for superbiler

Forslaget innebærer for øvrig også en kredittordning som gjør at lavutslippsbiler (under 50 gram) teller litt ekstra i regnskapet, noe som åpner for et begrenset antall høyutslippsbiler. Dermed vil det ikke nødvendigvis være slutt for sportsbiler med store motorer og dertil utslipp.

Ny forbruksmåling

Mange har opplevd at bilen bruker mer i praksis enn på papiret Foto: Cato Steinsvåg Vis mer


For å komplisere det hele blir det også foreslått en ny standard for å beregne utslipp og forbruk. Dette har bakgrunn i at de offisielle forbrukstallene ofte er urealistiske, som vi tidligere har skrevet om. Den nye standarden, som går under forkortelsen WLTP, skal i følge forslaget introduseres innen 2017. Det ligger da i kortene at den vil gi høyere forbruks- og utslippstall.

Hvordan dette skal harmoniseres med de nye kravene, og ikke minst nasjonale avgiftsregler, blir mildt sagt spennende å se. I praksis vil nok standarden for hva som er lavt og hva som er høyt utslipp endres noe. Ikke minst i land som Norge, hvor avgiftssystemet i så stor grad er bygget opp om CO2, blir dette en utfordring.

Mindre CO2, mer diesel

Kilder: Automotive News, The International Council on Clean Transportation