<strong>KØ:</strong> De kan krympe betraktelig dersom vegprising blir innført som rushtidsdempende virkemiddel. Foto: SCANPIX
KØ: De kan krympe betraktelig dersom vegprising blir innført som rushtidsdempende virkemiddel. Foto: SCANPIXVis mer

Derfor sier de ja til rushtidsavgift

Bedre helse av køprising, sier Klima og forurensingsdirektoratet.

Rushtidsavgift eller køprising på veiene er ikke et nytt tema. I 2007 ble det snakket om folkeavstemning om rushtidsavgift, og i 2008 var køprising et hett tema i Kristiansand.

Avgiftsformen blir jevnlig trukket frem som et effektivt trafikkdempende og forurensingsdempende virkemiddel, og i sommer la Vegdirektoratet frem et høringsnotat omkring innføring av rushtidsavgifter, også kalt køprising eller vegprising.

Slik blir bilavgiftene i 2011 - statsbudsjettet: Alt om bil

- Køprising gir bedre helse

Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) fremhever at køprising er å anbefale ut fra helsemessige perspektiver.

– Det er nødvendig å redusere trafikkomfanget og utslippene fra de mest forurensende kjøretøyene slik at befolkningen i norske byer får bedre luftkvalitet. Det er derfor positivt og nødvendig at veimyndighetene foreslår køprising. Dette er et av få virkemidler som kan redusere utslippene av nitrogendioksid og helseproblemer knyttet til dette, sier Ellen Hambro, direktør for Klif i en pressemelding.


Denne effekten av køprising hevdes også fra Transportøkonomisk institutts (TØI) side. I en rapport fra 2009 viser TØI til at erfaringer fra byer som Stockholm, Singapore og London har bekreftet redusert trafikk etter innføring av lignende avgifter. Men rapporten har møtt kritikk fra motstandere av køprising, blant annet med argumenter om at dette ikke er sammenlignbart med norske forhold.

Hvem slipper?

I den foreslåtte forskriftsteksten står det at køprising kan innføres i byområder der det kan dokumenteres reelle kø- og miljøproblemer, og hvor det kan forventes at dette er et effektivt positivt virkemiddel. Altså vil bilister som kjører utenfor pressområdene i utgangspunktet slippe unna denne avgiftstypen, om forskriften trer i kraft.

Klif argumenterer for at køpris-satsene bør settes ut fra skaden som hver bil påfører miljøet. Det kan i ytterste konsekvens bety at hver bil for eksempel må avgiftsbelegges ut fra utslippsnivå, vekt og dekktype. Det tilsier et ganske komplisert system, som kan høres noe urealistisk ut. Dessuten foreslår Klif at takstene er høyere på dager med høy luftforurensning i vintersesongen. Dette korresponderer med Vegdirektoratets forslag, som også sier at man i fellesferien og andre perioder med lite trafikk bør ha lavere takster enn i periodene med mye trafikk.

Fritaksordninger bør holdes på et minimum og brudd på plikten til å betale vegpris bør føre til at det ilegges en tilleggsavgift, skriver Vegdirektoratet i høringsdokumentet. Elbiler slipper unna avgifter i dag - så spørs det om de også slipper eventuelle rushtidsavgifter?

Les mer om de fantastiske elbil-fordelene

Hva skal pengene gå til?

Vegdirektoratet fastslår at vegprising fortrinnsvis krever tilslutning fra berørte kommuner og fylkeskommuner. Nettoinntektene skal i utgangspunktet deles 50/50 mellom stat og kommune. Midlene skal øremerkes transportformål i det berørte området.