<b>Embrace Life</b>: Britisk bilbeltekampanje som har spredt seg rundt om i verden på rekordtid. Foto: Sussex Safer Roads Partnership
Embrace Life: Britisk bilbeltekampanje som har spredt seg rundt om i verden på rekordtid. Foto: Sussex Safer Roads PartnershipVis mer

Den viktigste livredderen

Nå undersøkes bilbeltene i flere biler, men bør du bruke beltet annerledes?

Statens havarikommisjon for transport undersøker nå et antall dødsulykker på veiene, for å om mulig finne ut om bilbeltene ikke holder passasjerene så godt sikret som forventet. Det skrev VG i går. Men bør slike undersøkelser så tvil om hvorvidt beltet gjør deg tryggere ved ulykker?

- Bilbeltet er uten tvil den viktigste livredderen vi har i en bil, sier trafikksikkerhetsekspert Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen i dag.

Mer enn 40 prosent av de som omkommer i bilulykker har ikke brukt bilbelte, og mange av dem ville berget livet om de hadde benyttet beltet, skriver Statens vegvesen på sine nettsider i dag.

Les også: Audi-eiere dropper bilbeltet

Slik bruker du beltet (tips fra Trygg Trafikk og Statens vegvesen):

  • Det skal ligge tett til kroppen, over bryst/skulder. Hoftedelen skal sitte så langt ned mot hoftene som mulig. Det betyr for eksempel at passasjerer må være svært forsiktig med å legge setet bakover for å sove under kjøring.
  • Kollisjonspute i bil er konstruert for å virke SAMMEN med bilbeltet, og gir best beskyttelse når du bruker beltet.
  • Merk spesielt når du har barn i bilen: Bilbeltet skal ikke ligge under armen eller bak barnets rygg. Beltene i barnestolen skal være strammet godt rundt barnet, og de skal ikke være vridd.
Det svenske Vägverket anbefaler at du kjøper bil med beltestrammer i forsetet og trepunktsbelte på midtplassen bak, dette bør du være oppmerksom på om du kjøper bruktbil.

Livsviktig 51-åring

I fjor fylte det 50 år. Først ute med moderne bilbelter var Volvo, som lanserte trepunkts sikkerhetsbelte 13. august 1959. Siden 1975 har belte blitt lovpålagt for personer i bilens forseter, og fra 1984 ble det påbudt med bilbelter også i baksetet. (Brukspålegg i baksetet fra 1985.)

Selv om beltene ser ganske like ut i dag som den gang, ligger det et komplisert system av funksjoner som kan stramme beltet ved kollisjon, samt slakke av under kollisjon for å minske negative effekter på kroppen.

Og nå kommer også bilbelter med innebygget kollisjonspute.

Gebyret for å droppe bilbelte er nå på 1.500 kroner.

Beltevarsleren hjelper deg

Hva med deg:

Bruker du bilbelte? (Avsluttet)
Ja, alltid(78%) 555
Ja, stort sett alltid(15%) 105
Av og til(3%) 24
Som regel(2%) 17
Aldri(1%) 9
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


I tillegg til systemene i og rundt selve beltet, har moderne biler varsling for å minne passasjerer om at de har glemt bilbeltet. Det svenske forsikringsselskapet Folksam gjorde i fjor en studie i svenske byer, der konklusjonen var at 99,1 prosent av bilister i biler med beltevarsler brukte bilbeltet, mens tallet for bilister i biler uten slike systemer var 92,9 prosent. Tilsvarende differanse fant selskapet også i en undersøkelse fra Stockholm. Selskapet konkluderte med at beltevarsling redder liv.

- Målingene bekrefter at beltevarslere har stor effekt og at bilistene aksepterer dem, noe som også gir stor effekt over lang tid. Vi vet at de aller fleste som kjører uten bilbelte har glemt å ta det på, ikke at de gjør det med hensikt. Der spiller varslingssystemet en stor rolle for å fortsette å redde liv, sier Anders Kullgren, trafikkforskningssjef på Folksam.

Kampanjer som skaper oppmerksomhet

I Storbritannia har en ny kampanje skapt stor oppmerksomhet. Filmen Embrace Life fra Sussex Safer Roads Partnership, ble lansert 20. januar, og har allerede blitt et globalt fenomen.


- Vi har fått mye positiv feeback både via epost og via en fangruppe på Facebook, skriver kampanjeansvarlige på nettsidene sine.

- Jeg tror dette er noe som også kan fungere i Norge. Det handler om litt det samme som kampanjen som Statens vegvesen har kjørt, der noen holder armene rundt deg. Jeg tror det fungerer bedre enn å se skrekkbilder. Folk lukker seg når virkemidlene blir for sterke, sier kommunikasjonssjef Kristin Øyen i Trygg Trafikk til ABC Nyheter.

Alternativt: Skrekkfilm?

Men sterke virkemidler kan også synes å ha effekt. Før jul viste vi denne videoen som er en del av en kampanje fra Australia. Professor Dr. Med. Inggar Lerheim så gjennom videoen fra Australia på DinSides forespørsel. Han mente at denne typen kampanje er nyttig, men at den må gjentas og ikke være bare et kortvarig "stunt".

Les også: De sikreste bilene - en unik oversikt