Ladbare hybrider:

Den store ladebløffen

KOMMENTAR: Faktiske tall viser at Regjeringen kjøper seg til feilaktig lave utslippstall gjennom subsidier av ladbare hybrider.

Det er spesielt to nasjoner som har forelsket seg i ladbare hybrider – Norge og Nederland. Årsaken ligger i insentivene, men det er verdt å spørre seg om disse insentivene har fotfeste i den virkelige verden.

For to vesentlige spørsmål er hvor mye bilene egentlig lades, og hva det egentlige forbruket er.

Bare så det er sagt med en gang: Det finnes mange som drar store fordeler av de ladbare hybridene, men det finnes også dem som ikke bryr seg filla over verken bruk og forbruk.

Til og med bransjen selv mener insentivene fra Regjeringen er i heftigste laget, og i en miljøtest gjort av tyske ADAC kommer de ladbare hybridene dårligst ut.

Realiteten

For å finne et mer overordnet svar på det faktiske lademønsteret har TØI, Transportøkonomisk Institutt, gjort en stor undersøkelse blant eierne av de bilene som går i privat eie. Og bare for å ha sagt det, resultatene fra disse rapportene er det få som tør stille seg kritisk til.

Konklusjonen er at privatandelen av de ladbare hybridene kjøres 55 prosent elektrisk.

For å finne svaret på det samme for den delen av bilene som går i næring, har vi sjekket med dem som vet dette best – leasingselskapene. De leverer som kjent bilene med kort for drivstoff, og får derfor ut eksakt antall kjørte kilometer, og kan se dette opp mot faktisk forbruk.

Konklusjonen er at de ladbare hybridene blant firmabilene lades sjelden, eller aldri.

Som et eksempel viser Leaseplan til Mitsubishi Outlander PHEV. Det gjennomsnittlige forbruket på bilene i bilparken deres ligger på 0,87 liter per mil. Det er et godt stykke unna de 0,19 literne per mil bilen har som oppgitt forbruk.

UTSLIPP: Den røde grafen viser hvordan ladbare hybrider har påvirket de offisielle utslippstallene på bensinbiler. Realiteten er noe annet. Foto: OFV Vis mer

Dette skyldes flere årsaker. Firmabiler kjøres langt, noe som ikke kommer ladbare hybriders forbruk til gode. I tillegg lader eierne sjelden eller ikke i det hele tatt. De fleste med firmabil har som kjent fritt bensinkort, men ikke gratis strøm hjemme. Marius Holm i Miljøorganisasjonen Zero er derfor skeptisk til måten dagens firmabilbeskatning håndteres, antagelig med rette.

Salget av private biler og biler til næring er omtrent akkurat like stort, splittet på midten. Det er dermed enkelt å finne et gjennomsnitt på lademønsteret mellom privatandelens 55 prosent elektriske kjøring, og næringsandelens tilnærmede fravær.

Gjennomsnittet av elektrisk kjørt distanse havner dermed et sted rundt 25 prosent av totalt kjørt distanse. Dette er likevel et svært optimistisk estimat, ettersom bilene som går i næring – altså de som sjelden eller aldri lader – kjører desidert lengst av de to gruppene. Regnestykket er dermed etter alt å dømme enda styggere.

Stor differanse

For å kunne oppnå de lave forbruks- og utslippstallene de ladbare hybridene er oppgitt til, vet vi at rundt 80 prosent av totalt kjørt distanse må foregå fullelektrisk. Når realiteten viser at faktisk distanse i beste fall er 25 prosent, viser dette at avgiftslettelsen disse bilene får er basert på fullstendig feil grunnlag. Vi vet også at disse bilene veier flere hundre kg mer enn tilsvarende biler uten hybridpakken, noe som gjør vondt verre.

Men hvordan kan det skje?

Årsaken er at myndighetene legger det oppgitte utslippet fra bilene til grunn når de flagger utslippsreduksjonen fra bilparken, ikke det faktiske utslippet – som er tre-fire ganger høyere enn det oppgitte.

Myndighetene har blitt gjort oppmerksom på situasjonen jevnlig i lengre tid, men velger å overse det, ettersom det feilaktige resultatet passer svært godt inn i det de ønsker å oppnå. Det passer tross alt bedre å vise til en utslippsreduksjon i all den tid man har et utslippsmål som skal nås.

Tross at de er klar over problemstillingen fortsetter Regjeringen å kjøpe seg til slike pyntede resultater gjennom subsidier som gjør de ladbare hybridene billigere, for på den måten å senke offisielle utslippstall ytterligere - selv om de er klar over at oppgitt forbruk og utslipp ikke er i nærheten av å samsvare med virkeligheten.

Så gjenstår det å se hva som dukker opp i revidert nasjonalbudsjett i mai.