Både syklister og bilister må ta hensyn. Her i Maridalen i Oslo som domineres av syklister Foto: Cato Steinsvåg
Både syklister og bilister må ta hensyn. Her i Maridalen i Oslo som domineres av syklister Foto: Cato SteinsvågVis mer

Bilister mot syklister

KOMMENTAR: Forholdet mellom syklister og bilister er et stadig stridstema. Hvem har rett, og kan konflikten løses?

De fleste som har tilbakelagt noen kilometer på veien enten som syklist eller bilist, har merket kampen mellom syklistene og bilistene.

Den kjente sykkelprofilen Dag Otto Lauritzen uttalte nylig i et intervju med Agderposten at han ble truet med bank etter å ha kranglet med en sjåfør som angivelig kjørte svært nærme i stor fart. Bilisten uttalte i følge Lauritzen at han angret på at han ikke hadde kjørt på dem.

Lett for å koke over bak rattet?

Personlig erfaring

Selv står undertegnede godt plassert med en fot i hver leir i denne saken. Som en del av jobben har jeg kjørt mye de senere årene. Samtidig vet jeg en del om hvordan syklistene har det og tenker etter mange år som hobbysyklist. Ja, jeg er sågar en av de der med trang sykkeldrakt, fartsbriller og sykkelsko som henger fast i pedalene. De senere årene har jeg også syklet mye i Oslo-området hvor det er mye trafikk og høyt tempo.

Fersk sykkelpendler

Som godt vant på sykkelsetet er jeg ikke så veldig nervøs i trafikken. Derfor var det interessant å se min noe mer forsiktige kone som begynte å sykkelpendle til jobben i sommer. Deler av veien hun kjører på er sterkt trafikkert, både av syklister og bilister, og bare noen steder er det sykkelveier ved siden av, i korte strekninger som stadig avbrytes. Men ettersom hun er forsiktig, gjorde hun stort sett det hun kunne for å være minst mulig til bry for bilistene og kjøre tryggest mulig.

Artikkelforfatteren er mye ute i trafikken, både som bilist og syklist Vis mer


Det tok likevel ikke lang tid før historiene om aggressive bilister kom. Noen tuter tilsynelatende uten grunn, mange kjører svært nærme i stor fart og andre sørger for å treffe eventuelle vanndammer slik at det spruter godt. Og når hun prøvde å kjøre på fortauet, fikk hun kjeft av en eldre dame som oppgitt ropte ”syklister!” etter henne. Hun som bare prøvde å komme seg til jobben på best mulig måte…

Verst før

Mine egne verste episoder har jeg i grunn opplevd for mange år siden, som ung tenåring. Men noen flere år på setet har det gått noe bedre. Det er nok mulig at bedret trafikkforståelse og evne til å kommunisere i trafikken er noe av årsaken til det.

Stadig hendelser

Men fortsatt må jeg ikke mange dagene og ukene tilbake for å finne ubehagelige episoder, som folk som ikke overholder vikeplikten, eller som virker å være i ferd med å krysse mitt kjørefelt rett foran meg når jeg kommer motsatt vei i 50 kilometer i timen. Så kan det jo også tenkes at noen har latt seg irritere over min oppførsel.

Sjelden vanskelig

Som bilist føler jeg meg i grunn lite plaget av syklistene, men det er kanskje fordi jeg har større forståelse og sympati med dem enn gjennomsnittsbilisten. Jeg syns sjelden det er noe problem å kjøre forbi tohjulingene på en forsvarlig måte, selv om det naturligvis finnes de som av og til ligger unødvendig langt ut i veibanen.

Hvorfor brukes ikke sykkelveiene?

Det krever ikke mye å kjøre forbi syklister som kjører slik Vis mer


Men er syklistene nærmest uskyldige? Ta som eksempel de som sykler ”midt i veien” når det er flotte fortau og sykkelstier like ved? Hvorfor bruker ikke ”liksom-proffene” disse?

Prinsipielt sett er jeg enig i at det er best å benytte seg av sykkelstier. Jeg forsøker å gjøre det der det er hensiktsmessig og hvor disse er av god nok kvalitet. Men det er slettes ikke alltid. Faktisk er det ganske sjelden. Fortau er stort sett uaktuelt. Det er rett og slett uforsvarlig og fryktelig kronglete når man ligger i over 30 kilometer i timen på flatene og ofte rundt 50 i bakkene. Fortau er for fotgjengere.

For dårlige sykkelstier

Problemet med sykkelstiene er at de ofte for det første er vanskelig å komme seg inn på. Det er som regel ingen adgang direkte fra veien. Du må ofte kjøre inn en annen vei i et kryss, kjøre over fotgjengerfeltet og fortsette bortover, bare for å oppdage at sykkelveien slutter 150 meter lengre bort i et nytt kryss. Og her er det biler man må stoppe for.

Dessuten hender det at sykkelveiene er fulle av grus og glasskår, spesielt på våren. Det er en lite heldig kombinasjon med smale racer-dekk. For det tredje er det ofte uoppmerksomme fotgjengere som driver rundt der sykkelveien er kombinert med gangsti, noe som gjør det farlig å passere dem med normal hastighet.

Fungerer av og til

Kort sagt, det er ofte verken forsvarlig eller mulig å holde jevn normal mosjonistfart på såkalte sykkelveier. Derfor egner de seg best i oppoverbakker eller på landeveien hvor de går uavbrutt av andre veier i flere kilometer. Da foretrekker jeg disse langt fremfor bilveien.

Sykkelfelt på veien

Der det er funksjonelle sykkelveier, er det også mye triveligere for syklistene, som her i København Vis mer


Sykkelveier burde ligge i direkte tilknytning til bilveien, som en ekstra skulder, ikke fem meter til siden. Da hadde man sluppet å krysse alle tverrgående veier med tilknytning til hovedveien. Slik blir det også lett for syklistene å komme seg inn og ut på sykkelfeltet fra veien.

Er harmoni mulig?

Men gitt forholdene i dag, er det mulig for de to gruppene å leve sammen? Ja, definitivt mener jeg. Men det krever enn innsats fra begge grupper.

Hyggelig bussjåfør

En liten solskinnshistorie kan illustrere poenget. I en oppoverbakke med mye trafikk hvor jeg ofte sykler, befant jeg meg nylig i veien. Da det endelig kom en (dårlig og smal) åpning inn på sykkelveien, rakk jeg som vanlig ut venstrehånden og gjorde meg klar for å krysse veien og kjøre inn på sykkelstien. Heldigvis var det ikke mye trafikk denne gangen, så jeg kom meg greit over. En stor buss bak meg hadde sett signalet mitt og tilpasset farten etter dette. Vel inne på sykkelveien kunne jeg se bussjåføren rekke opp en tommel i været og jeg kunne fortsette opp bakken i fred og ro.

Positiv holdning

Slikt gjør det litt hyggeligere å være syklist. En positiv holdning fra sjåførene. Da blir det litt lettere å ta seg bryet med å bremse ned, svinge av og hoppe over kanten inn på sykkelstien neste gang.

Gode råd

Det kan være vanskelig å kjøre forbi når syklistene bruker hele bredden, men det er uansett best å legge seg helt over i det andre kjørefeltet Vis mer


Der det er konflikt, er det som regel flere sider av saken og begge parter sitter her naturligvis med noe ansvar og skyld. Derfor er det også begge parters plikt å oppføre seg på best mulig måte. Nedfor har jeg skrevet noen høyst subjektive råd for hva man kan gjøre for bedre sameksistens.

Til bilistene

1. Prøv sykkelen selv og se hvordan det er i trafikken som syklist. Lær deg å tenke som en syklist.

2. Hold god avstand når du passerer en syklist. Syklisten må kunne gjøre en liten sving uten at du treffer vedkommende. Unngå å sprute i regnvær.

3. Vær tålmodig, det tar sjeldent lang tid før du kan kjøre forbi.

4. Vær oppmerksom. Syklister er vanskeligere å se. Pass på vikeplikten.

5. Ha en positiv innstilling. Det hjelper ikke å være sint. Dersom alle som sykler hadde kjørt bil, hadde det vært flere biler i køen.

Til syklistene

1. Bruk sykkelveier der det er hensiktsmessig.

2. Kjør helt til høyre i veibanen slik at det er lettest mulig for bilene å passere.

3. Dersom bilene ikke klarer å kjøre forbi, hjelp dem enten ved å vinke dem fordi når det er ledig, eller ved å sykle inn på sidelommer og veiskuldre. Du trenger sjelden å stoppe likevel.

4. Ikke bruk mer plass enn nødvendig om dere er flere ute sammen.

5. Unngå de verst trafikkerte veien i rushtid og lignende.