<b>Bilens hjerne sender beskjed:</b> I fremtiden kan bilen din sende beskjed om for eksempel glatte veier til Statens vegvesen, slik at de kan sende ut strøbil eller veiskrape. Foto: HILDE VANSTRAELEN
Bilens hjerne sender beskjed: I fremtiden kan bilen din sende beskjed om for eksempel glatte veier til Statens vegvesen, slik at de kan sende ut strøbil eller veiskrape. Foto: HILDE VANSTRAELENVis mer

Bilen kan sladre om føreforhold

Smart system kan bruke info fra bilens hjerne til vegvedlikehold.

Bilene blir stadig mer avanserte, med stadig flere elektroniske hjelpemidler og systemer. Stadig flere installererer elektroniske sikerhetsnett i bilene, i tillegg til at bilene skal bremse selv og passe på at du ikke kjører på noen underveis.

Thomas Levin er forsker ved SINTEFs avdeling for transportforskning. Foto: SINTEF Vis mer

Det er rett og slett mye informasjon som samles i bilens hjerne. I en personbil kan dette for eksempel være feilmeldinger som bilbergingsselskapene kan bruke til å feilsøke og fikse bilen din.

Men bilens hjerne registrerer også informasjon som for eksempel at ABSen eller ESPen kobler inn, og dette er informasjon som flere kan ha nytte av.

Ifølge SINTEF-forsker Tomas Levin, som forsker på «smart datafangst» i biler, ser de for seg hovedsakelig to anvendelsesområder:


Når og hvor skal man strø?

Det ene er at man kan samle sanntidsinformasjon om veg- og føreforhold, som at det er glatt, og bruke denne informasjonen til effektivt vegvedlikehold. Det andre er beregninger av kostnader ved rushtrafikk.

– I dag er vegvedlikehold som strøing og brøyting basert på ulike kilder som eksempelvis rapporter fra en vegoppsynsmann, værmeldinger og kvalifisert gjetning. Man kan få vesentlig bedre informasjon basert på data fra bilen, og innsamlingsjobben er relativt kostnadseffektiv, sier Levin til DinSide.

Han forteller at man ved å bruke informasjon fra næringstrafikken kan få gode og kontinuerlige rapporter om vegforholdene på de største veiene. Han skisserer at man her vil kunne gjøre avtaler om datafangst fra transportselskapene, og at transportselskapene kan selge denne informasjonen til Statens vegvesen. De kan så gi informasjonen videre til de som utfører vedlikeholde på vegene.

– Om man kunne sanket inn info om når ABSen ble aktivert, kunne man bruke de offentlig midlene på en mer effektiv måte, sier Levin.

Ved å gi tilgang på informasjonen som allerede samles i bilenes hjerne, vil transportselskapene kunne tjene penger på å selge informasjon som de allerede har. Ifølge Levin vil dette likevel være en mer kostnadseffektiv informasjonssanking enn det man bruker i dag.

Les også: Forsikringsselskap bruker informasjon fra bilen til prissetting


Informasjon også til bilister?

Levin forteller også om et annet mulig bruksområde, og det er informasjon til bilistene.

Tenk deg at du er på vei over Dovre, hvor det på en strekning er skikkelig glatt. Dersom bilene foran deg hadde sendt informasjon om dette til en sentral, kunne de sendt dette videre, og du kunne fått opp varsel om dette fra for eksempel navigasjonssystemet. Slik kunne du fått en advarsel, og du kunne tilpasset kjøringen enda bedre etter forholdene.

Levin understreker imidlertid at det ved en slik bruk av informasjonen må det gjøres en nøye vurdering av hvordan den brukes.

– Vi må vite hvordan folk reagerer når de får denne typen info. Dersom bilistene begynner å ta ut sikkerhetsmarginen i kjøringen, da har man ikke oppnådd noen nytte. Det er en mulig ting som vi må passe oss for, sier Levin til DinSide.

– For én ting er å få fram informasjonen, noe annet er å bruke denne informasjonen riktig, sier Levin.

Kostnader ved rushtrafikk

I tillegg til informasjon til vegmyndigheter og eventuelt bilister, kan informasjonen fra bilenes hjerne også kunne benyttes til å gjøre beregninger av for eksempel miljø- og rushtrafikkonsekvenser.

Spørsmålsstillinger som energikonsekvensene av å kjøre i rushtrafikk, er noe denne typen smart datafangst muliggjør. Man sanker data direkte fra bilen, som er relativt kostnadseffektivt.

Informasjonen vil også kunne benyttes til for eksempel planlegging av miljøeffektive traseer ved vegutbygging.

Ifølge Levin vil data fra bilen kunne gi informasjon om energiforbruk på ulike typer vei, for eksempel ved svært svingete vei, og gi et mye mer presist bilde av miljøeffektene enn de europeiske gjennomsnittsmålingene som blir brukt i dag.

Privatbilister eller yrkessjåfører

Levin ser først og fremst for seg muligheter for å bruke datasanking fra yrkessjåfører. Disse kjører stort sett de samme rutene, og slik vil datasankingen være mer pålitelig enn datasanking fra privatbilister, ettersom det er mer tilfeldig hvor og når privatbilistene kjører.

Det er også et spørsmål om tillatelse til å få tilgang på den informasjonen som ligger i bilene.

Hittil har bilprodusentene ifølge Levin vært temmelig lunkne – for ikke å si iskalde – til å gi tilgang til bilens data. Et hederlig unntak er Nissan, som ga forskerne tilgang til informasjon fra Nissan Leaf. Det ble gjort i forbindelse med et forskningsprosjekt for å se hvor mye av bilens energi som ble benyttet til klimaanlegg og fremdrift, og hva som ble generert av energi fra bremsene. Volvo har også gitt adgang til noe data fra en lastebil som har sanket energidata langs E39.

Man kan få tilgang på bilens data via diagnosekontakten.

Prosjekt

Forskerne jobber mot et større forskningsprosjekt sammen med Vegvesenet.

– Vegvesenet er veldig klar over mulighetene, og er veldig positive til at vi kan gjøre det bedre og smartere. De store utfordringene er å finne en forretningsmodell mellom biltransportører, Vegvesen og bilindustrien, og se på hvordan vi kan skape en god vinn-vinn-situasjon for alle. Men teknologisk er det fullt mulig å få til, sier Levin.

Et mulig prosjekt ligger ett-to år frem i tid.

– Målet er å overbevise bilprodusentene om kundene kan selge data fra bilen sin og at det vil være et fortrinn å ha en bil som kan sanke og selge data, sier han.