Vi byttet ut hele operativsystemet i en HTC Desire til fordel for Cyanogenmod-utgaven. Den har mange finesser, blant annet på låseskjermen.
Vi byttet ut hele operativsystemet i en HTC Desire til fordel for Cyanogenmod-utgaven. Den har mange finesser, blant annet på låseskjermen.Vis mer

Vi prøver CyanogenMod 7

Med rootet telefon kommer også muligheten til å flashe en ny ROM.

Har du fulgt med på DinSide den siste uka, har vi tatt for oss konseptet med å roote en Android-telefon. Det innebærer at man skaffer seg administratorrettigheter på telefonen slik at man kan gjøre akkurat hva man vil.

Vil du lese deg opp først:
Roote Android-telefonen?
5 kjekke Android-apps for root-brukere

I denne rundens siste artikkel har vi hevet nerdefaktoren enda et hakk og installert en custom ROM. Utviklermiljøet er stort på Android-plattformen, som gjør at det finnes mange som lager egne varianter av Android (ROMs), og CyanogenMod er sannsynligvis den mest populære av dem alle. Her er utviklingstakten høy, og det dyttes ut nye versjoner og oppgraderinger i et langt høyere tempo enn de som kommer fra Google.

Og la oss si det med en gang - selv om selve rootingen gikk lett som en plett for vår del, var det ikke helt smertefritt å installere en ny ROM. Jeg ble litt nervøs da oppstarten låste seg, men takket være et svært aktivt og hjelpsomt community gikk det faktisk ganske greit å få ting til å fungere, og nå er det nesten som å ha fått en ny telefon.

Den oppleves raskere enn før, har fått mange finesser og kjører faktisk Gingerbread (den seneste Android-versjonen), selv om produsenten ikke har kommet med denne versjonen ennå.

Men mer om det senere.

ROM Manager lar deg legge inn en egen recovery-modul og tilbyr også nedlasting og installering av ROMs direkte fra applikasjonen (krever root-tilgang). Vis mer


Enkelt med ROM Manager

I artikkelen om de kjekke root-applikasjonene var det siste programmet på lista ROM Manager. Dette er et program som skal gjøre det ganske smertefritt å bytte til en annen ROM dersom du har root-tilgang til telefonen.

Først brukte vi appen til å installere Clockwork recovery. Enkelt forklart er recovery-konsollet en del av telefonens interminne som kan startes opp i stedet for selve operativsystemet, og Clockwork-utgaven er vesentlig mer omfattende enn den som er standard, siden den lar deg installere egne ROMs (altså varianter av operativsystemet), montere opp telefonen som masselagringsenhet etc., og dette skjer altså "utenfor" operativsystemet. Installasjonen (eller snarere - flashingen av internminnet) gjøres enkelt og greit ved å trykke på den første linja i ROM Manager-programmet.

Det neste skrittet var å ta en backup av den gjeldende ROM-en (altså den fra Google/HTC). Da kan man hoppe tilbake til denne hvis man skulle angre seg senere, og backupen legges på minnekortet; en såkalt Nandroid-backup som omfatter hele operativsystemet inkl apps og tilhørende data.

Gratisversjonen har et lite utvalg av ROMs, blant annet CyanogenMod, som vi prøvde. Vis mer


Så var det på tide å installere sin egen ROM. Via download-menyen får du tilgang til et lite utvalg ROMs, mens premium-versjonen av ROM Manager også inkluderer flere. Gratisversjonen har uansett CyanogenMod som var den vi aller helst ville prøve, og her kan du velge flere versjoner. Vi så at enkelte hadde problemer med den helt siste versjonen (7.0.3 i skrivende stund), så vi tok til takke med 7.0.2.1, som har rating på fem stjerner fra brukerne.

Dernest lastes den nye ROM-en ned, og du får mulighet til å gjøre en fabrikksletting, altså der data fra apps etc. slettes fra telefonen (men ikke fra minnekortet). Når du er klar til å installere, går resten av prosessen automatisk – telefonen startes opp i recoverymodus og oppdaterer til valgt ROM, og etter hvert starter også telefonen opp.

Har du et kvarter å spandere, kan du se hvordan det fungerer her:
Gjennomgang av ROM-manager for Android (YouTube)

Hjelp, den vil ikke starte!

Da CyanogenMod startet opp for første gang, tok det ganske lang tid. Plutselig startet skjermanimasjonen på nytt. Og på nytt. Og på nytt.

Dette skjermbildet ble bare stående og stående ved første oppstart. Vis mer


Noe var galt.

Heldigvis finnes det en drøss av forumtråder, wikier og annet relatert til CyanogenMod, og det var enkelt å finne løsningen på problemet på troubleshooting-siden, under Bootloop problem-overskriften som beskrev nøyaktig det vi hadde problemer med.

Dermed ble vi nødt til å flashe den nye ROM-en manuelt, og det var faktisk ikke så vanskelig så lenge vi fulgte oppskriften, selv om det involverer å starte telefonen i recovery-modus og bla i tekstbaserte menyer etc. En ny reboot, og så fikk vi endelig tilgang til telefonen.

Etter å ha gått igjennom det initielle oppsettet, får man også spørsmål om man vil installere Google-appene (Gmail, kart, Goggles etc.), og etter å ha huket av ønskede applikasjoner, hentes de ned én og en fra Android Market.

Så - hvorfor skal jeg installere CyanogenMod?

Et innlysende spørsmål. For det første kjører nå vår gode gamle HTC Desire en ROM basert på Android v2.3 (Gingerbread), som HTC ennå ikke har sluppet for Desire, og som selskapet har vært litt frem og tilbake på:

HTC Desire får ikke Gingerbread ...
... men joda, de ombestemte seg

Dermed har vi altså siste versjon av Android før produsenten har sendt ut oppdateringen.

CyanogenMod er også skrellet for Sense-grensesnittet, som gjør at telefonen oppleves kjappere til det meste. Det er også mulig å velge ulike strømprofiler – klarer du deg med en konservativ innstilling (der prosessoren ofte kjører på lavere frekvenser etc.) vil også batterilevetiden få en kraftig forbedring, og det er mulig å overklokke for å få den til å jobbe kjappere (men risikere at telefonen blir for varm eller ustabil).

Du kan lage snarveier på låssskjermen. I dette tilfellet tegner vi en S og kommer direkte til SMS-applikasjonen. Vis mer


Låseskjermen er vesentlig bedre. Ikke bare kan du bytte mellom ringing og lydløs direkte herfra, samt legge inn snarveien til en app – du kan også lage såkalte lock screen gestures. Eksempelvis kan jeg nå bare tegne en S på låseskjermen for å hoppe rett inn til SMS-programmet, en G for å søke direkte i Google eller en J for å ringe min kone. Dette er svært elegant utført.

Du kan også skreddersy varslingsmenyen med en strømsparingswidget. I mitt tilfelle har jeg for eksempel satt opp fire snarveier - WiFi av/på, lommelykt, ringelyd/vibrering og GPS av/på. Du kan også legge til flere - f.eks. hvorvidt du skal bruke mobildata (kjekk i utlandet), bytte mellom EDGE/3G, bytte lysstyrke, Bluetooth etc.

Det finnes også en rekke themes til CyanogenMod som gjør at du kan skreddersy utseendet på tvers av hele operativsystemet inkludert widgets, bakgrunner, ikoner, menyfarger etc.

Med egne themes kan du bytte ut grafiske elementer i hele operativsystemet. Vis mer


Innstillingsmulighetene er formidable - du kan få hjemmeskjermen til å rotere når du vrir på telefonen, velge hva som skal skje når du holder hjemmeknappen inne, søkeknappen inne etc. Nettleseren har også "privat" modus der aktiviteten ikke lagres i nettleserhistorikken og mye, mye mer.

En fordel er også at du kan bruke ROM Manager til å partisjonere minnekortet slik at CyanogenMod kan behandle deler av minnekortet som om det var internminne på telefonen. Siden internminnet til HTC Desire er ganske lavt, er det begrenset hvor mange applikasjoner du får installert (i hvert fall de som ikke kan overføres til minnekortet), så å få 1GB ekstra her er ikke til å kimse av.

Det er imidlertid ting ved CyanogenMod som ikke er så heftig rett ut av boksen, men det lar seg alltids bytte ut. Eksempelvis har vi byttet ut den helt elementære SMS-applikasjonen med GoSMS, ringeprogrammet med Go Dialer, tastaturet med Swiftkey X etc.

Slik bytter du SMS-applikasjon på Android

Oppsummering

Selv om jeg er fornøyd med byttet til CyanogenMod er det ikke nødvendigvis for alle – en skal være over middels datakynding for å bytte ut ROM-en på telefonen. Som vi erfarte går det ikke nødvendigvis helt smertefritt, og da er det kjekt å ha en interesse og evne til å finne ut av ting når det ikke fungerer som det skal. I tillegg må du finne deg i enkelte ustabiliteter, selv om vi foreløpig ikke har opplevd noe mer alvorlig enn at ett og annet program brått har avsluttet og den slags.

I forkant av det lille root-prosjektet snublet jeg over en del lister over hvorfor man bør roote telefonen, og nesten alle hadde et punkt som het "because you can", og selv om jeg fnøs litt av det til å begynne med, er det akkurat en slik følelse jeg sitter igjen med.

Det er rett og slett morsomt. På en litt nerdete måte.

Lyst på mer nerderi? Lag swing-versjoner av MP3-ene dine