<b>STORE SKADER:</b> En tankbil med rundt 16.000 liter bensin har kjørt i en fjellvegg i Skatestraumtunnelen i Bremanger og eksplodert onsdag formiddag. Foto: Daniel Restad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
STORE SKADER: En tankbil med rundt 16.000 liter bensin har kjørt i en fjellvegg i Skatestraumtunnelen i Bremanger og eksplodert onsdag formiddag. Foto: Daniel Restad / NTB scanpix Foto: NTB scanpixVis mer

Tunnelene med størst risiko for brann

I lys av skrekkscenarioet som utspant seg onsdag 15. juli i Skatestraumtunnelen, er det med god grunn at det har vært rettet mye oppmerksomhet mot landets tunneler og deres sikkerhet.

I en delrapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 2014, kommer det frem at Norge har omkring 40 tunneler med høy risiko for branner, dette i tillegg til de omkring 1000 andre tunnelene vi daglig benytter oss av.

Som eksempler trekkes Gudvangatunnelen, som er en av Norges lengste, Oslofjordtunnelen som er både lang og bratt, og Operatunnelen som er den mest trafikkerte tunnelen i Norge frem.

Høy stigning, høyere risiko

De siste 8 årene har det i følge rapporten vært 21 branner per år i norske tunneler, og 12 av disse skjedde i disse 67 tunnelene. Av disse brannene var 55 prosent i tunge kjøretøy.

Det er viktig å presisere at dette ikke nødvendigvis er store branner.

Ulykken i Skatestraumtunnelen er av det verste slaget, da tunnelen er lang og med svært få fluktmuligheter ettersom den går under vann. Den er én av totalt rundt 30 undersjøiske tunneler i landet.

I den nevnte undersøkelsen går altså Gudvangatunnelen, Oslofjordtunnelen og Operatunnelen igjen som eksempler, ettersom de alle tre dekker de mest risikofylte kategoriene.

  
Antall ettløps fjelltunneler lengre enn 5.000 meter med et årsdøgntrafikk på mellom 1000 og 500019 stk
Antall undersjøiske vegtunneler med ett løp30 stk
Antall bytunneler med to løp og en årsdøgntrafikk på over 25.000 kjøretøy18 stk
Til sammen 67 tunneler


Stigningen byr på trøbbel

OPPGRADERT: Gudvangatunnelen på E16 i Gudvangen, oppgradert etter tunnelbrann sommeren 2013. Tunnelen fikk bl.a. hvitmalte vegger. Foto: Samfoto Vis mer



- Det største problemet med undersjøiske tunneler er stigning som gir økt risiko for brannutvikling som følge av varmegang i bremser og motor. Forskriftene stiller krav til nødutganger for tunneler lengre enn 1 kilometer med mer enn 8000 kjøretøy per døgn, noe som for undersjøiske tunneler betyr to løps tunnel. Altså to separate veibaner, forklarer Gudmund Nilsen i Vegdirektoratet.

Forsikrer om trygg bruk


- Alle tunneler er koblet opp mot en av vegtrafikksentralene. Basisutrustningen er i alle tunneler at sentralen varsles automatisk når en tar i bruk nødtelefonen eller brannslukker, noe som finnes i alle tunneler, automatisk oppstart av brannventilasjon og stengning av tunnelen med rødt stoppsignal hos alle tunnelene, og vegbom om tunnelen er av en gitt lengde, fortsetter Nilsen.

Det er altså i tunneler med stigningsforhold over 5 prosent det er størst risiko for en ulykke. 44 prosent av tunnelbrannene som skjer i Norge kommer fra 4 prosent av disse tunnelene.

Avdelingsdirektør i DSB, Anne Rygh Pedersen uttalte til Dagbladet i etterkant av Skatestraumtunnelen, at det per i dag er mye som gjøres for å gjøre brann i tunnel mindre farlig, og at det i utgangspunktet er trygt å kjøre tunneler i Norge.

Fra 2015 til 2019 skal Statens vegvesen utbedre 200 tunneler over hele landet. I all hovedsak gjelder dette tunneler med en lengde på over 500 meter, og som ligger på riksvegnettet.

I en pressemelding fra Statens Vegvesen forklarer direktør for veg- og transportavdelingen, Bettina Sandvin, at all erfaring og statistikk viser at det er lavere ulykkesfrekvens i tunneler enn på åpne veier.

- Samtidig kan et uhell i en tunnel få mye større konsekvenser enn en hendelse på vegen. Det er veldig sjelden at ulykken skyldes feil i tunnelen.