Samsung SGH-F300

Hadde det ikke vært for at vi ikke liker klisjéer skulle vi skrevet "Samsung gjør gode miner til slett spill" her.

Samsung har på lik linje med resten av verdens mobilprodusenter bestemt seg for at mobiltelefoner ikke lenger bare er mobiltelefoner, men like mye musikk- og mediespillere. For noen måneder siden testet vi mp3-mobilen SGH-X830, og selv om den var like gøyal å se på som en bestemor som snubler i sine egne bein og havner med hodet mellom stengene i et gorillabur, var den ikke like festlig i bruk.

Med SGH-F300 blir mobil med me-poenget hamret inn, men går telefonen i samme fella som sin beslektede storebror?

Vis mer


Two-face

Det mest oppsiktsvekkende med mobilen at den har to sider, og det mener vi litt mer bokstavelig enn du først tror. Det noen vil kalle forsiden er en mobiltelefon, mens baksiden, som altså også er en forside, er en mp3-spiller. Mobilsiden har en knøttliten skjerm, mens mp3-siden har en skjermstørrelse lik den en forventer fra en vanlig mobiltelefon.

Du veksler mellom de to sidene ved å trykke på en knapp på siden, eller ved hjelp av menykommandoer, noe som fungerer helt fint til de fleste formål.

Samsung har ved hjelp av et såkalt flash-basert grensesnitt klart å presse inn overraskende mye informasjon på den minste skjermen, og navigeringen går langt bedre enn forventet. Det er ikke noe problem å skrive tekstmeldinger på det behagelige tastaturet, men skal du WAPe eller ta bilder bør/må du skifte til den store skjermen.

Vis mer


En looker

Telefonen ser fantastisk ut. Den matte, sorte fargen gir den et elegant og diskret preg, og den er tynn som en suppe kokt på spiker. Den er ikke like smal rundt livet som for eksempel iPod Nano, men med sine 9,4 millimeter og 78 gram er den knapt merkbar i lomma eller mellom hendene.

Det som derimot er merkbart er mangelen på en dedikert 3.5-millimeter, standard hodetelefonutgang. Det blir rett og slett for dumt at en musikkmobil fortsatt må bruke adapter fra telefonen til minijack-utgangen, spesielt når et skjemmende gummideksel stikker opp fra telefonen som en brukket negl.

Vis mer


Flere problemer

Selv om vekslingen mellom de to skjermene ikke bød oss på store problemer (andre kolleger mente dog det ville bli plagsomt etter hvert), ble det derimot større utfordringer med navigeringen på mp3-siden.

Den trykkfølsomme navigasjonsbaksiden, som i tillegg til lydfiler også brukes til å manøvrere alt fra kameraet til nettleseren, er rett og slett for følsom. En må skyve fingeren enten vertikalt eller horisontalt for å utføre ulike kommandoer, men ettersom Samsung har lagt inn andre, punktvise kommandorer midt på disse flatene, ender det ofte med at du velger noe du absolutt ikke skulle velge - som å avslutte kameraet eller gå helt tilbake til nettleserens forside.

Utviklerne har heller ikke vært konsekvente når de har forsøkt å integrere de to skjermene. Hvis du for eksempel setter i gang en mp3-fil fra den minste skjermen, og så bytter til den største, avbrytes simpelthen avspillingen, og du må finne fram til sporet du spilte manuelt - og igjen trykke "play".

Og etter å ha dumpet musikken din over fra PCen til det inkludert 1GB-minnekortet, er det pussig nok kun mulig å bla seg gjennom musikken sortert etter kataloger fra den minste skjermen. Spiller du av mp3-filene dine fra den største skjermen får du kun opp alle musikkfilene i en lang liste, uten katalogsortering. Meningsløst.

Det samme fenomenet finner du igjen hvis du blar deg gjennom bildesamlingen din. Ønsker du å sende det prisvinnende "Portrett Av En Halvdød Torsk På Fiskestang i Solnedgang"-bildet til mormor via MMS, kan du ikke sende bildet direkte fra album-visningen på den store skjermen. Da må du svitsje til den minste skjermen, og gjøre resten der. Det er greit nok at Samsung ønsker å opprettholde en viss forskjell på de to sidene av mobiltelefonen, men dette blir for klønete.

SMS-trøbbel

Selv om det å skrive inn tekstmeldinger som nevnt er helt greit på den minste skjermen, så finnes det likevel én stor svakhet: Det er ikke mulig å se hvem som sendte meldingen i samme øyeblikk som du mottar den. Du kan se meldingen og når den ble sendt - men ikke at den ble sendt av Roger eller Tone. Da må du enten bla deg over til den store skjermen, eller så må du ta en tur innom innboksen for SMSer.

Selv en enkel operasjon som å sende en SMS blir tungvint når en må gjennom seks eller sju operasjoner for å få valgt et nummer fra telefonens kontakliste. Notat til Samsung: Skriv tekstmelding, trykk grønn ringe-knapp, velg kontakt(er), send. Ferdig.

Heller ikke batterikapasiteten lever opp til forventningene en får når en først plukker opp mobilen. Den er rett og slett dårlig. Bruker du for eksempel kameraet og mp3-spilleren, og avslutter med litt WAP-ing, SMSing og snakking til kveldens kjeks- og kaffekos, må du med stor sannsynlighet lade telefonen hver dag.

Nå skal riktignok Samsung ha kudos for at de har lagt inn et ekstrabatteri i den slanke bæreveska, men ettersom moteløver ikke vil bli sett verken død eller levende med slike ekstra-innpakninger, er den best egnet for fedre, mødre og andre som uansett ikke kommer til å kjøpe F300.

Du kan se bilder tatt med mobilens kamera her, her og her.

Du kan laste ned en video tatt med mobilen her.

Skjerm-svak

Skjermen på mobil-siden av telefonen er mer enn bra nok, men skjermen på mp3-siden har klare svakheter.

Innsynsvinkelen er så dårlig at fargene blir forstyrret hvis du bare holder mobilen litt skjevt, og selv når en stirrer rett på for eksempel en videosnutt ser en at det er noe som ikke stemmer - det er ikke mulig å la øynene "hvile" på skjermen fordi fargene og kontrasten aldri faller skikkelig til ro. Skjermen er heller ikke spesielt skarp.

Konklusjon

Selv om det er en del som har gått galt med denne telefonen, og selv om den ikke engang har 3G, klarer vi ikke legge den for hat. Til det har den for mye personlighet.

Vi lar oss først og fremst avvæpne av utseendet, og vi er, tross alt, også imponert over hvor mye Samsung har klart å få plass til på den minste skjermen. Vi merker en barnslig, nesten irrasjonell glede over å plukke opp telefonen, og må tvinge oss selv til å huske svakhetene. Tross alt.

Tilhører du brukergruppen som bare bruker telefonen til teksting og tale vil du ikke nødvendigvis finne så mange mangler, selv om du vil bli irritert over ikke umiddelbart å kunne se hvem som har sendt deg en tekstmelding. Hvis dette er bruksmønsteret ditt er det på den annen side vanskelig å se hva du skal med akkurat denne mobilen.

For som musikkmobil, og det er det dette er, er ikke F300 så bra som den burde ha vært. Vi liker tanken bak Samsungs tohodete telefon, men selv om eksempelvis lyden er helt grei er det for mange andre ting som irriterer.

Og vi liker ikke å bli irritert, selv om mobilen har aldri så mye stil.

Testresultat

SGH-F300

design, tastatur, overraskende mye plass på minste skjermen, FM-radio, 1GB minnekort inkludert, relativt enkel i bruk for de mest brukte funksjonene, batteri i bæreveska

tidvis rotete forhold mellom mp3-siden og mobiltelefonsiden, ikke alltid konsekvent navigasjon, plagsom navigasjonsflate på mp3-siden, mangler 3G, dårlig batteritid



Mobiltesten er et samarbeidsprosjekt mellom DinSide Data, ITavisen og Dingz.no