<b>BØR SKOLENE INNFØRE MOBILFORBUD?</b> Ikke om Torgeir Waterhouse i IKT-Norge får det siste ordet. Foto: PLAINPICTURE/NTB SCANPIX
BØR SKOLENE INNFØRE MOBILFORBUD? Ikke om Torgeir Waterhouse i IKT-Norge får det siste ordet. Foto: PLAINPICTURE/NTB SCANPIXVis mer

Med skolestart kommer rop om forbud - mobilforbud!

- Ikke forby mobilen fordi det virker som en enkel og behagelig løsning.

Av: Torgeir Waterhouse
Direktør internett og nye medier i IKT-Norge. Kommentaren er hentet med tillatelse fra IKT-Norges nettsider.

Mange begynte på skolen igjen forrige uke, i Oslo er det skolestart i dag, dermed har også 60.000 barn hatt første skoledag ila forrige og denne uken. Uansett hvor i landet barn møter opp på skolen er et av flere fellestrekk at mobilen er med barna og at mange voksne mener mye om hvorfor den ikke bør være med på skolen, gjerne forbys. Like forutsigbart som at noen vil forby er det vel at jeg rystes av forbudsiveren og må skrive (og muligens for langt) om at forbud er feil.

IKKE FORBY MOBILEN I SKOLENE: Direktør internett og nye medier, Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. Foto: IKT-NORGE Vis mer


Vi må forvente en repetisjon av voksnes lett tankeløse og gjerne moralistiske forbudslinje mot ting de ikke forstår, ikke ønsker å forstå og ikke minst en tilnærming til teknologi og samfunn basert på en ide om det som ikke var der når de selv var barn er unødvendig. Hvis dagens voksne klarte seg uten (fordi det ikke eksisterte) er det vel ingen grunn til at dagens barn skal ha det?

Det er selvsagt mange grunner til at en såkalt smarttelefon ikke skal være i hånda på et barn hele dagen, både på skolen og ellers, men det er misforstått når debatten om mobiler i skolen bare handler om det. Denne debatten må også handle om barns rett til å delta i samfunnet, barns rett til å lære å beherske bruken av den, hvordan tjenestene de får tilgang til påvirker og stiller krav til det sosiale spillet i samfunnet og om hva mobilen faktisk er for barn og unge  -  ikke bare hva voksne oppfatter den som.

Det er opplagt for de fleste at (papir)bøker ikke kastes ut av skolen selv om elever blar og leser i feil (papir)bok i timene. Det er få som vil forby baller og annet i skolen fordi en ball nå og da treffer en vegg eller et vindu. Like opplagt bør det være et det er en stor forskjell på klasserommet og skolegården. At læreren selvsagt skal styre hvilken teknologi som er i bruk i undervisningen og når, betyr ikke at elever ikke skal ha en annen valgfrihet i skolegården. Det akes og lekes selvom barn slår og skader seg. Så er det dessverre noen som får det for seg at de skal forby klatring i trær, å forby mobiler på skolens område er vel egentlig på nivå med det. Å anerkjenne at det er noe mobilbruk vi ikke skal ha på skolen akkurat som det er noen trær som ikke egner seg for klatring må lede til noe annet enn forbud. Så kan vi selvfølgelig bare spekulere i hvordan skoler som møter endring med forbud skal håndtere teknologi som lesebrett eller wearables som klokker, briller osv som har mye av den samme funksjonaliteten som mobiltelefoner har i dag.

I Barnekonvensjonen (forenklet utgave), artikkel 13, står det bla «Barnet har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Begrensninger kan bare gjøres av hensyn til andres rettigheter eller for å beskytte nasjonal sikkerhet og offentlig orden». Det betyr selvsagt ikke at barn har rett til å bruke mobilen i undervisningen, men det bidrar likevel til å belyse at det blir helt galt når voksne møter endring med moralisme og forbud for å slippe at deres egen hverdag påvirkes og endres uten at de selv har planlagt det. Om mobilen er tilstede i undervisningen uten at læreren har tatt en pedagogisk vurdering av å hente den inn er det selvsagt noe annet enn bruk i skolegården, da er regler og eventuelt forbud en del av klasseromsledelsen og den nødvendig rammen for den enkelte skoletimen.

TA BARNEKONVESJONEN PÅ ALVOR- Vi skal selvsagt ikke la være å jobbe med utenforskap og ensomhet blant barn og unge fordi de har mobiler, men vi løser ingen slike problemer ved å ta fra dem mulighet for aktivitet og den kontakten de har med samfunnet. Foto: Plainpicture Vis mer


I Aftenpostens Si ;D spalte kunne vi sist helg lese et konkret eksempel på hvorfor vi skal ta poenget om Barnekonvensjonen på alvor (i tillegg til at det er en viktig konvensjon vi i Norge har forpliktet oss til å følge). En 15 år gammel jente skriver. «Jeg har kun mobilen å være med i friminuttet. Ikke ta det fra meg». Vi skal selvsagt ikke la være å jobbe med utenforskap og ensomhet blant barn og unge fordi de har mobiler, men vi løser ingen slike problemer ved å ta fra dem mulighet for aktivitet og den kontakten de har med samfunnet. Det er selvsagt enklere for voksne å forby mobilen, men nok en gang er det faktisk et ansvar de voksne på skolen må ta å legge til rette for og sikre at det sosiale miljøet er inkluderende og at barn og unge ikke holdes utenfor. Det er lett å se at det kan være både krevende og ubehagelig, men det er en del av det profesjonelle ansvaret.

Opplæringsloven sier at skolen skal «opne dører mot verda og framtida» og at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Det er definitivt ikke å åpne dører mot fremtiden eller utvikle nødvendig kunnskap og holdninger å bare forby mobiler på skolens område fremfor å lære elevene å beherske og forstå bruk, grenser og samhandling med både teknologien og hverandre.

Vi finner denne forbudsiveren igjen i andre regler om teknologi på skolene også. Det er skoler (kanskje de fleste?) som bare fokuserer på alt som ikke er lov og hvordan brudd på reglene stenger elevene ute fra skolens it-utstyr og nettverk. I en kommune hadde de forbud mot å søke opp og skive ut informasjon om bla. rasisme og nazisme. Det er lett å forstå hvordan de som vedtok regelverket har tenkt, men konklusjonen var veldig gal. De hadde neppe tilsvarende forbud mot å slå opp de samme temaene i papirbøker og leksikon på skolebiblioteket. Jeg vet om et unntak og håper sterkt det er flere. I Larvik kommune sier de at elever som bryter reglene som gjelder for bruk av it på skolen skal få ny opplæring slik at de skal mestre bruken. Det er å ta skolens samfunnsoppdrag og barnas behov på alvor fremfor å slippe unna utfordringer med enkle forbud.

FORBUD ER IKKE NØDVENDIG: "Teknisk utstyr eller andre eiendeler og gjenstander som ikke inngår i undervisningen eller trenger å være tilgjengelig i undervisningen skal være lagt bort når undervisningen foregår." Foto: MASKOT/NTB SCANPIX Vis mer


Det hele er egentlig veldig enkelt, teknisk utstyr eller andre eiendeler og gjenstander som ikke inngår i undervisningen eller trenger å være tilgjengelig i undervisningen skal være lagt bort når undervisningen foregår. Det er ikke noe nytt i det, det handler bla om klasseromsledelse som alltid har vært en nødvendig del av skolens drift, og en selvsagt oppgave for læreren for å lykkes med undervisningen. Vi må akseptere at mobilen er en del av samfunnet våre barn vokser opp i, og den er selvsagt del av hverdagen, akkurat som som sykler, baller, (papir)bøker, eller hva det måtte være er det .

Vi må debattere de voksnes, både profesjonelle i utdanningssektoren og andres, evne til kjapt å avfeie og forby det de ikke ønsker eller kanskje ikke forstår andres behov for. Det som gjerne pakkes inn i et forenklet bilde av virkeligheten, latterliggjøring av nye aspekter ved samfunnet og barnekulturen og hvor man kjapt blir enige om at ingen har vondt av å klare seg uten (hva det nå enn måtte være). Senest i går ble en kommentar skrevet av en komiker som ikke har gått på skolen på en stund delt av «alle» på nettet, inkl mange i utdanningssektoren. Mange koste seg over at latterliggjøring av spill i undervisningen og vitsen om at å tillate frisbee på museer sikkert ville øke interessen for kunst.

Kommentaren ble nok mye delt og lest fordi det alltid er lett å treffe en nerve hos folk om at alt dette nye er unødvendig. Kanskje Douglas Adams hadde rett når han hevdet at teknologi som er der når vi blir født er naturlig. Det som kommer til når vi er mellom 15 og 35 er morsomt og ønsket, mens det som kommer etter vi er 35 er unaturlig fordi det ikke er slik vi pleier å gjøre ting her. Om dette er premisser for debatten og vår tilnærming vil vi slite med å forstå hva dette egentlig handler om og ikke minst vil vi slite med å lykkes med vårt ansvar som voksne når barn og unge møter og tar i bruk ny teknologi.

Syns du det er riktig å forby mobilbruk i skolen? (Avsluttet)
Ja, jeg er for mobilforbud(35%) 295
Ja, men bare i undervisningssammenheng(33%) 284
Nei, jeg er ikke for mobilforbud på norske skoler(32%) 274
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Det er ikke bare i skolen man tenker forbud hvis det blir for krevende for voksne å håndtere at barn også har tilgang på teknologi nå som de voksnes monopol er opphevet. I forkant av jula i fjor ble mine barn avvist i en mobilbutikk (i en nasjonalkjede) på et kjøpesenter i Oslo. De forsøkte å kjøpe et deksel til meg til jul, men fikk bryskt forklart at i det var 18års grense på mobiler i den butikken så de måtte gå ut med en gang.

Istedenfor å tenke forbud må de profesjonelle i utdanningssektoren og voksne forøvrig diskutere hvordan vi skal lykkes med den endringen av samfunnet mobilen representerer. Og om noen ikke har fått det med seg enda møter de skeptiske i skolen en oppgradert utfordring i år, de fleste elevene har nok med seg lysten til å fange Pokemons inn i skolegården også. Skal vi fortsette å moralisere og forby eller skal vi ta barna og unge på alvor og finne en god form på hvordan teknologien er tilstede også på skolen akkurat som i samfunnet rundt? For meg er det veldig enkelt, lærere og skoleledere som forbyr mobiler på skolens område velger å se bort fra skolens samfunnsoppdrag og sitt eget ansvar som ansvarlige profesjonsutøvere på en av våre viktigste samfunnsarenaer.

Skoleåret 2016/17 bør være skoleåret hvor vi legger moralismen og forbudslinja bak oss, erkjenner hvordan teknologien i samfunnet er utviklet og tar på alvor at barn og unge har rett til å «få og gi informasjon og ideer av alle slag og på alle måter» og «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Mobilen er en del av alles hverdag, da må vi alle både lære og lykkes med å mestre dens rolle i vårt samfunn, hvor mye den skal brukes og hva den skal brukes til. Ikke forby den fordi det virker som en enkel og behagelig løsning.

LES OGSÅ:

Foreldrene kan miste lappen hvis barna kjører ståbrett
Sjekk om mobilbruk på jobbmøtene er ok
Lei av oppringninger? Slikk blokkerer du nummer på mobilen