LAGT BORT: Alt av Apple-produkter ble lagt bort, og journalisten gikk i stedet over til tilsvarende enheter fra konkurrentene Samsung, Google og Hewlett Packard (HP). Foto: Gaute Beckett Holmslet
LAGT BORT: Alt av Apple-produkter ble lagt bort, og journalisten gikk i stedet over til tilsvarende enheter fra konkurrentene Samsung, Google og Hewlett Packard (HP). Foto: Gaute Beckett HolmsletVis mer

Fra Apple til Android, Tizen og Windows

Jeg droppet alt fra Apple, og klarte meg helt fint

Ti uker uten Apple viser seg å gå helt greit. Men ville jeg pakket bort Apple-produktene for godt?

For elleve uker siden ryddet jeg bort alt av Apple-produkter jeg brukte til vanlig, og utstyrte meg med tilsvarende produkter fra andre produsenter.

iPhone 7, Apple Watch og iPad ble byttet ut med Samsung Galaxy S8, Gear S3 og Tab S3. Macbook Air måtte vike for jobbdata'n – en HP EliteBook, og Apple TV støvet ned til fordel for en Chromecast Ultra fra Google.

Forrige uke pakket jeg dem fram igjen, for å kjenne litt på hva det var godt å komme tilbake til, og hva jeg savnet når jeg ikke lenger hadde Android.

Lesere som har vært med siden første artikkel vil kanskje reagere på at prosjektet avsluttes etter ti uker, og ikke seks måneder som opprinnelig var planen. Kort fortalt er det fordi jeg skal bytte jobb, men #DinsideDroid har ikke spilt noen rolle i jobbyttet, i motsetning til hva en fleipete Twitter-bruker skulle ha det til.

Tøff første uke

For en som er (var) relativt ukjent med Android-universet, ble den første uka ... vel, la oss kalle den begivenhetsrik. Plutselig hadde jeg ikke en skikkelig mobilbank-app, strømmetjenestene hakket eller virket ikke i det hele tatt, og livet var generelt fælt og frustrerende.

Du kan lese mer om startvanskene i denne saken.

Heldigvis løste det meste seg etter litt god hjelp fra følgere på Twitter og en produktoppgradering. ChromeCast 2 ble byttet ut med den kraftigere Chromecast Ultra og livet var med ett litt enklere.

Ellers gikk mye av uka med på å sette opp Android-systemet slik jeg ville ha det. Jeg byttet launcher til Nova Launcher, fikset push-merking med Tesla Unread og lastet ned diverse apper jeg visste jeg kom til å trenge.

Jeg lastet også ned noen apper jeg ble tipset om på Twitter, blant annet en automatiseringsapp, men ikke alle har blitt like hyppig brukt, for å si det sånn.

Deilig med fleksibilitet

Det viktigste jeg har erfart, er friheten Android-baserte enheter gir deg. Selv om jeg ikke brukte «rene» Android-enheter, men Samsungs S8 og Tab S3 (Experience – tidligere TouchWiz), var brukeropplevelsen veldig god. Det samme kan sies om Samsungs smartklokke Gear S3, som kjører Tizen.

På mobilen og nettbrettet kunne jeg flytte ikoner rundt som jeg ville på startskjermen og de andre sidene, definere hvor mange ikoner det skulle være plass til både bortover og nedover og generelt gjøre omtrent det jeg ville for å få enhetene skreddersydd til mitt eget bruksmønster.

Det betydde for eksempel at jeg la noen utvalgte widgets, eller små programvinduer, på de forskjellige skjermene slik at jeg lett kunne se når neste T-bane gikk.

Jeg sørget også for å ha alle app-ikoner innen tasteavstand for høyre tommel, slik at det ble enda enklere å bruke telefonen med én hånd.

Det var i det hele tatt skikkelig deilig med den fleksibiliteten jeg fikk med Android-produktene, som jeg ikke hadde hatt med Apple-produktene.

Blitt mer «fri»

Og fleksibiliteten har smittet over. Dette prosjektet har handlet om å bryte ut av et lukket økosystem og hvilke fordeler eller ulemper det medfører.

Kall det hva du vil; myter, påstander, fordommer – mange av dem har blitt tilbakevist og jeg sitter igjen med et svært godt inntrykk av Apples argeste konkurrent.

Selv om jeg kanskje ikke vil bytte ut alle Apple-enhetene, både av økonomiske og praktiske hensyn, har det altså vært en skikkelig øyeåpner og jeg ser ikke bort ifra at noen Apple-produkter kan ryke i nærmeste framtid.

For meg, som tidligere hadde klippekort på Apple-produkter, er dette et stort skritt.

Men for å gi dere litt mer innblikk i hvordan jeg har opplevd de forskjellige byttene, setter jeg resten av saken opp som rene produktdueller. Vi begynner med produktet jeg er mest avhengig av: Telefonen.

Apple iPhone 7 vs. Samsung Galaxy S8

Dette var kanskje det byttet jeg var minst skeptisk til, etter å ha siklet på S8 allerede på en forhåndstitt i London uka før lanseringen. Hverdagsopplevelsen viste seg å stemme godt overens med forventningene, og S8 har vært en fantastisk telefon å ha i lomma.

Samsungs brukergrensesnitt Experience (tidligere TouchWiz) har vært fint i bruk, og tilvenningen gikk veldig greit. Løsningen med kun utvalgte apper på startskjermen og de andre sideskjermene fungerer strålende. Faktisk har det vært litt kjipt å gå tilbake til iPhone og måtte navigere meg gjennom mange sideskjermer og mapper for å finne apper igjen. Her har Apple virkelig noe å lære.

Jeg var også veldig begeistret for den nye skjermen, som dekker så å si hele telefonen. Spør du meg kunne Samsung likevel godt ha droppet å la skjermen gå over kantene på siden, da jeg ofte har kommet i skade for å trykke på app-ikoner og andre knapper utilsiktet.

Det jeg kommer til å savne mest med S8, er kameraet. Det tar rett og slett utrolig bra bilder – spesielt i situasjoner hvor det er lite lys.

Det jeg savner minst er fingeravtrykksleseren, uten tvil. Jeg trodde jeg skulle klare å venne meg til plasseringen, men helt fram til siste dag har jeg bommet på den flere ganger daglig. Enten fordi jeg traff kameralinsa, eller fordi bare halve fingeren har truffet målet.

Den totalt unyttige Bixby-knappen blir heller ikke savnet.

Ville jeg byttet? Ja. S8 er høyaktuell, men opplevelsen har gjort at jeg også er åpen for å bytte til en Android-telefon. Kanskje til Google Pixel, som også har et svært godt kamera, eller kanskje LG G6 med tilsvarende stor skjerm som S8. Samtidig kommer Apple med ny iPhone om noen måneder, så vi får se hva som skjer. Men jeg føler meg definitivt ikke låst til Apple lenger!

Apple Watch vs. Samsung Galaxy Gear S3

Den største forskjellen her har vært nettopp størrelsen. Selv om jeg i løpet av prosjektperioden merket at den føltes stadig mindre på håndleddet, er størrelsen fortsatt en faktor. Apple Watch er nettere og lettere, og designmessig er den mer i min gate enn Gear S3.

Brukeropplevelsen føler jeg har vært rimelig lik. Jeg har vært en like passiv bruker av Gear S3 som Apple-klokka: Den har kommet med varslinger, jeg har registrert dem og deretter plukket opp telefonen for å gjøre det varselet eventuelt krever.

E-poster og SMS-er synes jeg leses best på Apple Watch, på grunn av den firkantede skjermen.

Jeg har egentlig gjort fint lite direkte fra klokka, annet enn å finne ut hva klokka er og lese nevnte e-poster og SMS-er.

I prosjektperioden har jeg ikke savnet Apple Watch nevneverdig – Gear S3 har gjort en helt grei jobb og det er vel ingen funksjoner eller apper jeg føler har manglet. Operativsystemet (Tizen) har også fungert som det skal, og var enkelt å forstå.

Det har i det hele tatt vært en ganske myk overgang, og det eneste som skiller de to klokkene er, etter min mening, designet.

Ville jeg byttet? Tja, ikke til Gear S3. Men jeg kunne nok gått for en annen Apple-konkurrent. Kanskje en av de nye klokkene til LG? Jeg har i alle fall merket at med smartklokka så er det viktigste for meg at den ser og føles bra ut, samtidig som den er brukervennlig, men med mest vekt på det førstnevnte. Og siden Gear S3 er litt større og klumpete blir det ingen overgang der.

Apple iPad Air vs. Samsung Galaxy Tab S3

Dette blir et kort avsnitt, for det gikk litt som forventet. Før prosjektet brukte jeg kun iPad-en sporadisk, og det samme skulle vise seg å gjelde Tab S3. Jeg fikk riktignok bruk for den noen late kvelder på sydenferie, men ellers har den fått mye hviletid.

Det jeg kan si er at den gjorde jobben den skulle gjøre akkurat like godt som iPad-en. Pennen brukte jeg den første dagen, og så ble den lagt bort.

Ville jeg byttet? Jada, hvorfor ikke. Men spørsmålet er vel heller om jeg noen gang kommer til å kjøpe et nytt nettbrett. Når jeg bruker det så sjelden er det få argumenter for å åpne lommeboka. Men la oss for argumentasjonens skyld si at jeg hadde mistet iPad-en i gulvet og følte at jeg måtte ha et nettbrett. Hadde jeg valgt Tab S3 når jeg sto i butikken? Sannsynligvis.

Apple TV 4 vs. Google Chromecast Ultra

Startvanskene til tross: Etter at jeg fikk skikkelig gang på castingen gikk det lett som en plett. Noen ganger fikk jeg ikke kontakt med Ultra-en, men det samme problemet har jeg hatt med Airplay på Apple TV.

Brukeropplevelsen med Chromecast har vært litt todelt. Når jeg har vært alene har det fungert veldig greit. Jeg har bladd meg gjennom noen menyer på telefonen, funnet en film/serie jeg vil se og spilt av innholdet.

Men når jeg har sett på noe sammen med kona har det nesten føltes litt ekskluderende. Med Chromecast skjer utvelgingen på telefonen, og på skjermen skjer ingenting før noe spilles av. Det betyr at mens jeg har sett på filmomtaler og lister over potensielle filmer, har kona bare sett en TV hvor det står «Ready to cast» eller noe liknende.

Med tanke på selve innholdet som blir avspilt, er det full seier til Chromecast Ultra. Med 4K-innhold fra Netflix banker den Apple TV ned i støvlene. Avspilling av musikk har også fungert bedre og vært mer stabilt enn med Airplay på Apple TV.

De andre appene og spillene på Apple TV har jeg ikke savnet, så duellen koker ned til avspillingskvalitet og brukervennlighet. Når det gjelder sistnevnte holder jeg en knapp på Apple TV. Her skjer alt på TV-en og universalfjernkontrollen er nøytral grunn som hvem som helst i rommet kan plukke opp, samtidig som alle kan se hvilke alternativer som vurderes.

Ville jeg byttet? Tja. Jeg ville ikke solgt Apple TV-en jeg allerede har, til fordel for en Chromecast Ultra. Samtidig: Hvis Airplay fortsetter å være like ustabilt som det har vært den siste uka, så kan det hende pipa raskt får en annen lyd. Hadde jeg ikke hatt noen av delene kunne jeg nok valgt Googles variant, eventuelt en Nvidia Shield for å få en brukeropplevelse nærmere Apple TV. Jeg har jo egentlig Chromecast innebygget i TV-en allerede (Philips 7600), men denne var så trøblete og krasjet så ofte at den er helt utelukket å bruke. Men skulle det komme ny TV med Chromecast i hus ville det nok løst hele problematikken, for jeg føler meg ikke like bundet til Apple TV nå, som før prosjektet.

(Gammel) Macbook Air vs. (Ny) HP EliteBook

Denne utskiftingen var mest for syns skyld, ettersom jeg skulle ha bort alt av Apple-produkter. Jeg har nemlig brukt PC i jobbsammenheng de siste åtte årene og brukt Mac privat like lenge, så sammenlikningsgrunnlaget er der allerede.

Jeg er opprinnelig en PC-mann som har gått over til Mac, og har vel egentlig aldri sett meg tilbake.

Kort oppsummert klarer Macbook Air, som er en tynnere, lettere og eldre (2012) maskin, arbeidsoppgavene bedre enn EliteBook-maskinen fra 2016. Fotoredigering i Lightroom går for eksempel strålende på Mac, mens det feiler spektakulært på HPs maskin.

Til hverdagslige oppgaver, som å sjekke nettbanken, lese nyheter og skrive e-poster har EliteBook fungert fint, men med en gang jeg har krevd litt mer fra maskinen har det blitt viftestøy og enkelte ganger også programkrasj.

Opplevelsen har imidlertid blitt ganske begrenset av at jobbmaskinen kjører Windows 7 (jeg vet, jeg vet ...) og ikke Windows 10.

Og så er det totalpakken da. Jeg har fortsatt til gode å se en bærbar PC som jeg synes er like pen som en Macbook Air, med en like god berøringsflate og med et operativsystem som oppgraderes gratis hvert år.

Ville jeg byttet? Nei. Akkurat i denne duellen er jeg ganske bestemt. Jeg har konsekvent hatt bedre erfaringer med Mac satt opp mot en PC med tilsvarende maskinvare. Jeg digger designet, brukeropplevelsen og at den fortsatt holder koken etter fem år. Det jeg har prøvd av Windows 10 har heller ikke overbevist meg, så her holder jeg meg på Apple-siden.

KLARTE SEG BRA: Det var ingen av Samsung-produktene som skuffet, men telefonen kom nok best ut av testperioden. Foto: Gaute Beckett Holmslet Vis mer

Konklusjon

Det er flere enheter jeg er villig til å bytte fra meg, men mobiltelefonen henger nok i den tynneste tråden. Det jeg uansett føler at har vært det beste med prosjektet, er at jeg har kvittet meg med illusjonen om at jeg er «låst».

Det er ikke så skummelt å legge fra seg noe eller alt fra den ene parten, for å gå over til noe annet. Det er klart, gratis er det ikke, da mange apper må kjøpes på nytt. Det er også et poeng at du med Apple kan ta en backup av hele telefonen, med bilder, SMS-er, apper og det hele og «flytte» den over på en ny iPhone.

Med Android er det mer krevende å bevege seg mellom modeller og samtidig få med seg alt av data, og det kan gjerne kreve flere steg og apper for å få jobben gjort. Men når du først er over har du en telefon som gir deg mer frihet og fleksibilitet enn dagens Apple-telefoner tilbyr.

De andre enhetene er sånn sett lettere å bytte ut. Dersom du ikke er så glad i fjernkontroller kan en Chromecast være et bedre alternativ enn en Apple TV. Med Chromecast vil du kunne caste både fra iOS-apper og Android-enheter, mens Apple TV kun støtter Airplay, noe som utelukker Android-enhetene. Du kan riktignok omgå dette med tredjepartsapper, men da begynner det å bli litt avansert for ganske mange. Husk også at mange populære apper kan installeres rett på Apple TV, så det er ikke sikkert behovet for å caste vil dukke opp, men Spotify har for eksempel ingen offisiell app til Apple TV.

Konklusjonen jeg har kommet til, er at jeg fra nå av skal bruke mer tid på å se på alternativene før jeg bestemmer meg for ny telefon, smartklokke, strømmeenhet eller nettbrett. Å bytte noen enheter skal gå greit – «den andre siden» er ikke så skummel likevel.

Og har jeg klart det én gang, skal jeg nok klare det en gang til.