GODE GAMLE DAGER: Dette bildet ble tatt i 2003, og viser noen av de heftigste modellene fra den tiden. De aller fleste av dem hadde etter all sannsynlighet muligheten til å surfe nettet med WAP. Nå går WAP over til historiebøkene.  Foto: Per Ervland
GODE GAMLE DAGER: Dette bildet ble tatt i 2003, og viser noen av de heftigste modellene fra den tiden. De aller fleste av dem hadde etter all sannsynlighet muligheten til å surfe nettet med WAP. Nå går WAP over til historiebøkene. Foto: Per ErvlandVis mer

Hva er WAP, og hvorfor dør det?

Vi lyser fred over WAPs minne. Et minne som ikke er utelukkende positivt.

"Det er ikke så vanskelig å tenke seg at telefoni bare blir en funksjon på en trådløs PDA".

Setningen er nå 13 år gammel, og kommer fra en DinSide-artikkel datert 3. juli 1999. Bakgrunnen for artikkelen var WAP, eller "mobiltelefon på steroider" som vi kalte det.

Artikkelforfatter Brynjulf Blix fikk selvfølgelig helt rett, men det skulle ta mange år. Og det var ikke nødvendigvis WAP som var den viktigste pådriveren.

Bruker du fortsatt WAP? Da bør du vite at nettloggen din blir lagret!

WAP er dødsdømt

WAP kom på det norske mobilmarkedet i år 2000. Og nå, tolv år senere, forsvinner det.

WAP-en lever fortsatt, men ikke i beste velgående, og i løpet av året vil både Telenor og Netcom stenge WAP-tjenestene sine. De tre bokstavene går dermed inn i historiebøkene, klar til latterliggjøring av yngre generasjoner.

Netcom anslår at rundt 50 til 70 personer daglig bruker deres WAP-tjenester. Telenor melder om forsvinnende liten bruk. Dermed kan de ikke lenger forsvare å bruke penger på dinosauren WAP, til en befolkning som anses å være i verdenstoppen på bruk av ny teknologi.

Husker du ikke hvordan WAP så ut? Ta en titt på denne Telenor-reklamen fra 2001, så kommer minnene strømmende:

Dette var WAP

Før vi går videre: Hva i alle dager er egentlig WAP? Sånn rent utover å være "internett på mobilen i gamle dager"? Godt spørsmål. WAP er nemlig flere ting.

HIT OG DIT: Slik forklarte vi WAP til leserne for endel år tilbake. Poenget er at WAP består av teknologier som hjelper enkle mobiler til å lese et komplekst internett. Foto: Arkiv Vis mer


Forkortelsen står for Wireless Application Protocol, uten at du blir så voldsomt mye klokere av det. Kort fortalt er WAP en samling av en rekke teknologier som gjør at mobiler med trege nettforbindelser, små skjermer og svak maskinvare klarer å bruke internett.

WAP består hovedsaklig av to ting:

  • Egne nettsider som egner seg for små skjermer og trege nettlinjer. Disse WAP-sidene er gjerne skrevet med WML. Moderne mobilsider er skrevet i vanlig HTML, akkurat som nettsidene du leser på PC-en.
  • En "WAP gateway", som er en proxyserver som oversetter internett til noe WAP-mobilene forstår. Moderne mobiler kobler seg direkte på Internett, på samme måte som PC-en din.

Man har altså gått bort fra WAP-teknologien, og bruker nå samme teknologi på både mobiler og PC. Nå som mobilene er mye kraftigere, nettlinjene mye raskere og skjermene mye større, trenger man rett og slett ikke WAP. Og derfor dør den.

RASKERE: Det mobile nettet ble raskere og raskere, og til slutt begynte NRK å eksperimentere med TV på mobilen. Her er løsningen NRK Beta prøvde ut i 2004. Foto: Per Ervland Vis mer


WAP var tregt

WAP-sider bestod først og fremst av tekst. Etterhvert fikk de også noe grafikk. Men selv om sidene som ble lastet inneholdt svært lite data, gikk det tregt. Mobilnettet var nemlig ekstremt tregt.

– Når WAP ble introdusert brukte mobilene et oppringt internett, på samme måte som ISDN, forteller Roy Ove Nilssen, tidligere produktsjef for mobil data i Netcom, til DinSide.

OVERSOLGT: Telenor innrømmer at de lovet mer enn de kunne holde. Her ser du hvordan Telenor kalte WAP "Internett på mobilen!" på sine nettsider i år 2000. Foto: web.archive.org Vis mer

Slik har hastighetene for Netcoms surfe-kunder utviklet seg, så vidt Nilssen kan huske:

  • Aller først hadde man såkalt "circuit switch"-internett, som begynte på 9,6 kilobit per sekund (kbit/s). Dette ble senere oppgradert, til 28 kbit/s. /li>
  • Neste skritt ble GPRS, som teoretisk kunne levere opptil 80 kbit/s. Man begynte da å ta betalt for dataen man faktisk lastet ned, slik vi kjenner det i dag, ikke hvor lang tid man brukte på surfingen. Du kunne da også motta samtaler samtidig som du brukte WAP. Her er Netcoms beskrivelse av nyheten, fra deres nettsider i 2001.
  • Videre kunne man få en "E" på mobilskjermen, som stod for edge, og kunne gi 236,8 kbit/s.
  • Da 3G kom hadde man begynt å gå bort fra WAP-teknologien, ettersom telefonene og nettene nå var raske nok for vanlig internett. Den første versjonen av 3G kunne levere 384 kbit/s.

  • Senere kom "turbo-3G", "3,5G" eller HSPA som det egentlig heter. Da var man oppe i 3,6 megabit per sekund, som tilsvarer 3.600 kbit/s. Dette var omlag dobbelt så raskt som 3G-nettverkene på den tiden, og hele 375 ganger raskere enn de aller første WAP-oppkoblingene.

WAP ble oversolgt

"Kjempekjedelige sider som laster kjempetregt!". Dette hadde vært et dårlig slagord for WAP på begynnelsen av 2000-tallet. Men det hadde sannsynligvis vært mer ærlig enn annonsene teleoperatørene kjørte på den tiden.

"Med en WAP-telefon og WAP-tilkobling fra Telenor Mobil kan du surfe på samme vis som med en vanlig PC" skrev Telenor på sine nettsider i år 2000, før de fortsatte med: "Mulighetene er nærmest uendelige, og det lanseres nye tjenester på WAP hver eneste dag".

– Man sa at WAP var internett i lomma. Men det var overhodet ikke internett i lomma; det var muligheten til å koble seg til visse sider som var formattert for WAP. Så det var problemet: Man oversolgte hva WAP var, innrømmer innholdssjef Andreas Fjeld i Telenor overfor DinSide.

Men alle reklamene ropte ikke like høyt – her kan du se hvordan Telenor markedsførte WAP som deres egen Entry-tjeneste:

WAP ble ingen suksess

For at WAP var en suksess, får vi ingen til å påstå. Operatørene gjorde sitt beste med å selge teknologien, men det var mange hindre.

– Det var mye knoting og tungt å bruke. Det var en utfordring. Man hadde heller ikke den type hastighet på mobilnettet som vi har nå, og det var usikkerhet rundt prisingen, som noen fikk angst av. Terminalene var heller ikke tilrettelagt for surfing slik de er i dag, forteller kommunikasjonsdirektør Anders Krokan i Telenor til DinSide.

HALVVEIS: Etterhvert kom det bedre mobiler med større skjermer, som kunne lese nettsider på vanlig måte. Med som du ser: Det var ikke akkurat optimalt. Her fikk vi bare opp logoen til Itavisen, og det var ikke akkurat smidig å orientere seg rundt på sidene. Foto: Per Ervland Vis mer


På et tidspunkt kostet det 20 kroner per megabyte, før det ble innført makspriser. Enda tidligere betalte man per minutt man var logget på, og en påskekampanje i 2001 reklamerte for 59 øre per minutt, og 59 øre per oppkobling.

– Sånn sett brukte vi mye tid på å markedsføre det, uten at WAP fikk den oppslutningen vi hadde håpet på. Det ble litt å prøve seg frem. Musikk på mobilen, som vi blant annet brukte WAP til, var noe vi visste kom og virkelig ville. Og endelig har det tatt av, men det var en lang vei å gå, sier Krokan.

Nilssen i Netcom er noe mer positiv, uten at han vil si så mye om hvorvidt WAP kan kalles en suksess for Netcom som selskap.

– Jeg har hatt veldig mye glede av WAP. Jeg brukte WAP daglig fra år 2000, og det var de store avisene som virkelig drev utviklingen, med gode nettsider for mobilt internett, sier Nilssen.

– Vil du savne WAP?

– Nei. Det var veldig tekstbasert, med ett og annet bilde. Det blir det samme som tekst-TV: Man går bort fra det. Etter jeg fikk en smarttelefon sluttet jeg å lese tekst-TV, også.

Husk at du fortsatt kan bruke nettopp telefonen din til å lese tekst-TV, med disse appene!

IPHONE 3G: Dette var den første iPhone-modellen på det norske markedet. Vi ga den terningkast fem på DinSide i 2008, og likte blant annet dårlig at den hadde begrenset Bluetooth-støtte. App Store hadde ikke åpnet ennå. Foto: Brynjulf Blix Vis mer


iPhone viktigere enn WAP

Dette med inntoget av smarttelefoner er et viktig poeng. For verken Telenor eller Netcom vil gi WAP i seg selv æren for at vi er der vi er i dag. Den æren gir de en bestemt mobil, og du kan jo gjette hvilken.

– Det var da smarttelefonen kom at mobilt internett tok av. Vi så at bruken økte med skjermstørrelsen, og med iPhone så vi en god økning. Det ble veldig enkelt: Det var bare å trykke på nettleseren så var du på nett, sier Nilssen i Netcom.

Likevel var ikke DinSide helt overbevist da iPhone kom til Norge i 2008 – les testen!

IKKE NOE NYTT: Mobiler og PDA-er med store skjermer var ikke noe nytt da iPhone kom til landet i 2008. Men Apple hadde løsninger, som muligheten til å bruke flere fingre, som gjorde iPhone unik likevel. Enhetene på bildet er fra 2003; fem år før iPhone. Foto: Per Ervland Vis mer


Han får støtte fra Fjeld i Telenor. Han mener "helt klart" at iPhone var viktigere for fremveksten av mobilt internett enn WAP.

– Når man ser den mengde data som gikk i mobilnettverket før og etter iPhone, er det ingen tvil om at iPhone var kjempeviktig, sier Fjeld.

– WAP har hatt noe å si. Men det store hamskiftet, den store revolusjonen, den var det Apple som skapte.

WAP lever videre

Man pleier å si at minnet over døde mennesker lever videre. Og selv om WAPs minne ikke akkurat er noe som presser på i hodet hos de fleste, lever en del av WAP videre likevel.

Når du sender en bildemelding som MMS er det nemlig WAP-teknologi som fortsatt brukes. Og slik skal det fortsatt være fremover. I så måte kan vi på sett og vis dementere både WAPs død, og det at WAP ikke har vært en suksess.

– Norge er et av landene i verden med mest suksess på MMS, forteller Fjeld i Telenor.

– Og MMS er helt avhengig av funksjonalitet som ble innført med WAP. Uten WAP, ville MMS aldri vært tilgjengelig.

Om du nå er på en skikkelig nostalgi-trip, bør du fyre opp denne piksel-peisen!

Husker du WAP? Brukte du det? Bli med på mimringen under artikkelen!