NOSTALGISK GJENSYN: Nokia 3310 ble relansert under <a target="_top" href="http://www.dinside.no/mwc2017">mobilmessen i Barcolona i februar</a>, og den er straks i norske butikker. Det bringer tilbake en rekke minner som vi deler med dere i denne artikkelen. Foto: Nokia
NOSTALGISK GJENSYN: Nokia 3310 ble relansert under mobilmessen i Barcolona i februar, og den er straks i norske butikker. Det bringer tilbake en rekke minner som vi deler med dere i denne artikkelen. Foto: NokiaVis mer

De glemte mobiluttrykkene

Har du lastet ned noen polyfoniske ringelyder i det siste?

Hot or not? Her er mobiluttrykkene og trendene de fleste av oss hadde et forhold til for noen år siden, men som med stor sannsynlighet har gått i glemmeboken.

At teknologien utvikler seg i høyt tempo, er en påstand som definitivt holder vann i mobilverdenen. Det er lett å glemme at det kun er 10 år siden de første smartmobilene dukket opp, og for 20 år siden var det nesten bare entusiastene og businessfolk som gikk på gaten med noe mursteinaktig og antennebefengt mot øret.

Hva gjorde man egentlig før mobilen kom, hver gang man hadde noen tomme minutter å slå ihjel?

Vi overlater til dere lesere å svare på det retoriske spørsmålet, i debattfeltet nederst i denne artikkelen. Og mens du funderer på svaret, kan du kose deg med denne listen over mobiluttrykk og trender du mest sannsynlig ikke har viet en tanke de siste årene.

#1: Nedlastbare ringetoner

Året er 1998 og Nokia har nettopp gjort det mulig å laste ned ringetoner til enkelte av mobiltelefonene deres. Du sendte bare en SMS til en tilbyder, som deretter overførte den nødvendige pling-plong-koden til mobilen din. Løsningen ble raskt en gigantsuksess, og bidro sterkt til at Nokia befestet sin posisjon som mobilverdenens nummer 1. Annonsene fant du i magasiner og blader, og mange tjente seg rike på raske penger.

I 2005 ble det antatt at markedet for nedlastbare ringetoner var på rundt 1 milliard kroner bare i Norge. Fortsatt lastes det ned ringetoner, men Klondyke-dagene er forlengst over.

#2: Polyfoniske ringelyder

De første mobiltelefonene hadde kun mulighet for å spille av ett lag med lyd (en tone) når du mottok en samtale. Det var derfor stor stas da de første mobilene dukket opp som kunne spille av flere lag med lyd - såkalte polyfoniske ringelyder, på begynnelsen av 2000-tallet.

Etter hvert ble disse utstyrt med en virtuell synthesizer som var i stand til å lage lyder som minnet om bass, gitarer og trommer - for å nevne noe. Det tok imidlertid ikke lang tid før mobiltelefonene kunne bruke klipp av ekte lyd som ringelyder, og polyfoniske ringelyder har derfor bare blitt en parentes i mobilhistorien.

#3: Nokia-skjermbakgrunner

VASKEBJØRN: Nokia -mobiler hadde støtte for nedlastbare skjermbakgrunner. Du har kanskje lastet ned noen du også? Foto: Nokia Vis mer

Nokia var en suveren markedsleder i mange år, og en av grunnene var de store skjermene - som du kunne sette ditt personlige preg på med grafikk og logoer. Selv hadde jeg Brann-logoen på min Nokia 3310, telefonen som i disse dager igjen blir tilgjengelig i norske butikker - riktig nok i en noe mer moderne utgave. Som med ringetoner ble det skapt en industri rundt disse bakgrunnene, og en rekke selskaper laget frekk grafikk du kunne laste ned til mobilen din for en tier.

#4: Utbyttbare deksler

HUSKER DU: Deksler til Nokia-mobiler fantes i alle regnbuens farger og med tenkelige og utenkelige motiver. Foto: Phonecover.tk Vis mer

Comdex-messen i Las Vegas i 2001 var det hele messehaller fulle av selskaper som hadde spesialisert seg på utbyttbare deksler til mobiltelefoner, i første rekke Nokia-mobiler - et godt bilde på hvor vanvittig stor denne industrien var.

#5: Meldingsgrenser

VELKJENT: Du har sikkert også fått en slik beskjed på skjermen, hvis du har eid en klassisk Nokia-mobil. Foto: Playbuzz.com Vis mer

Det begynner å bli noen år siden, men det var en tid da en tekstmelding kunne bestå av maksimum 160 tegn. Dette var og er en begrensning i SMS-formatet, som senere ble løst ved å kombinere flere SMS-er. Ikke nok med det, mobilene hadde så begrenset lagringsplass at det var nærmest dagligdags at man fikk beskjed om SMS-lageret var fullt. Skulle du få inn ferske SMS-er, måtte du først frem med slette-tommelen. Ah, det var tider!

#6: Java-spill

MORO: Mobilspill på en gammel Nokia. Husker du noen av dem? Foto: Dinside Vis mer

Året er 2002, og to av de første mobiltelefonene som støttet programmeringsspråket Java, dukket opp. På Nokia 3410 og Siemens M50 åpnet det seg plutselig en ny verden av mobilspill. De kunne lastes ned og spilles overalt, men var ikke veldig avanserte i starten, mye takket være monokrome skjermer med latterlig lav oppløsning. Morsomst av alt: Det er bare 15 år siden.

#7: EMS

EMS: Vår testjournalist Thomas Marynowski prøver seg på en EMS-melding i 2002. Foto: Dinside Vis mer

Du husker naturligvis både SMS og MMS - det er forkortelser som fortsatt brukes, men husker du EMS? EMS stod et sted mellom SMS og MMS, og gjorde det mulig for mobiler å sende lyder, formatert tekst (for eksempel kursiv og uthevet), animasjoner og strektegninger. I mobiltester fra begynnelsen av 2000-tallet ble EMS trukket fram som et pluss, men da MMS kom for fullt, gikk EMS raskt i glemmeboken. Faktisk var det mange mobilselskaper som ikke en gang rakk å implementere støtte for teknikken.

#8: WAP

VG PÅ WAP: Det var ikke veldig avanserte sider man fikk på WAP. Foto: Dinside Vis mer

De første nettsidene som var tilpasset mobilskjermer, var naturlig nok veldig simple i utforming og innhold. WAP var en åpen løsning som ble utviklet for å gi mobiltelefoner med små skjermer mulighet til å surfe på spesialsydde nettsider, og var i bruk i Norge mellom 2000 og 2012. Da skrudde de siste teleselskapene av WAP-serverne sine, men helt til siste slutt hadde Netcom fortsatt 50-60 WAP-treff om dagen.

#9: GPRS

Da GPRS-teknologien ble rullet ut i Norge på starten av 2000-tallet, lokket teleselskapene med tre-fire ganger høyere dataoverførings-hastighet enn i det eksisterende GSM-nettet. Endelig skulle det bli mulig å laste WAP-sider mye raskere - og billigere. Det viktigste med teknologien var imidlertid at man var pålogget nettet hele tiden, og betalte kun for benyttet datamengdeoverføring. Teoretisk topphastighet: 80Kb pr sekund. Les vår artikkel om GPRS fra 1999.

Få også med deg denne: