Vis mer

Googles Android er bedre enn iPhone

KOMMENTAR: Jeg skjønte ikke hva jeg hadde savnet med iPhone før jeg testet Android.

Den siste uka har jeg fått låne en Nexus One - Googles første mobiltelefon, som riktignok er laget av HTC, men som kjører Googles eget operativsystem, Android.

(For ordens skyld - den er ikke tilgjengelig i Norge ennå, og det finnes foreløpig ingen informasjon om når eller hvorvidt den kommer.)

Som iPhone-bruker har jeg vært veldig glad i epletelefonen min til nå, men det er først etter noen dager med Android at jeg innser at begrensningene Apple har gitt sin telefon faktisk er vesentlige.

Her er noen nøkkelmomenter for hvorfor jeg etter all sannsynlighet kommer til å velge en Android-basert telefon neste gang:

Multitasking - Muligheten for å kjøre flere programmer samtidig er svært begrenset på iPhone, der kun iTunes kan kjøre i bakgrunnen. På Android kan du spille musikk fra Spotify mens du surfer på nettet, eller være tilgjengelig på Skype, MSN og GTalk mens du gjør helt andre ting.

Les også: Digsby - alt på ett sted

Locale styrer telefonen basert på hendelser. Eksempelvis setter telefonen seg i lydløs-modus hvis jeg er hjemme og klokka er mellom 23-05. Vis mer


I tillegg finnes det en rekke kjekke applikasjoner som kan kjøre i bakgrunnen. Eksempler er Gule Sider, som automatisk reagerer når noen ringer til deg slik at du får opp hvem som ringer dersom nummeret ikke er lagret i kontaktlista di. Locale er et annet kjekt program, som lar deg endre telefoninnstillingene basert på hendelser. På min telefon har jeg nå gjort det slik at telefonen automatisk setter seg på lydløs hvis jeg er hjemme (GPS) og klokka er mellom 23 og 05, eller hvis den er på kontoret (uavhengig av tidspunkt). Du kan også sette det opp slik at GPS og Bluetooth slår seg av når du har 20% batteri igjen.

Ulempen er selvsagt at du må følge litt med på applikasjoner som kjører i bakgrunnen, siden dette tapper batteriet raskere. Det finnes flere killer-applikasjoner som lar deg drepe bakgrunnsprosesser enkelt, og under settings-menyen kan du også se hva som har brukt mest batterikapasitet siden sist gang du ladet telefonen.

Les også: Få mer ut av batteriet på din bærbare PC

Widgets - På iPhone har jeg side opp og side ned med applikasjoner, men løsningen er egentlig ganske tungvint der man ofte må bla opptil flere sider for å finne frem til applikasjonen man ønsker å bruke. Android har også alle applikasjonene samlet på én side, men på selve "skrivebordet" velger du hvilke applikasjoner som skal være synlige. Du kan også opprette mapper, hurtigknapper for å sende SMS eller ringe til kontakter, og det er også flere av applikasjonene som fungerer som såkalte widgets, der kun en liten del av programmet vises.

Med Widgets kan du ha "miniprogrammer" liggende rett på skrivebordet. Vis mer


Eksempler her er Google-søket som ligger som widget på skrivebordet (inkl stemmesøk), en miniversjon av Facebook som du kan flikke på for å se de siste statusmeldingene, Spotify-widget for å bytte sang, avtalene for i dag hentet fra Google Kalender, RSS-feeder fra ønskede kilder etc.

Nettkonti i operativsystemet - Når du legger inn brukernavn og passord til Google-kontoen, Facebook-kontoen etc., blir dette lagret sentralt slik at applikasjoner kan bruke denne informasjonen. Dermed har du automatisk alle e-postadressene til Facebook-kontaktene tilgjengelig fra epostprogrammet, og du kan også ha en egen Facebook-kontaktliste der du kan ringe til de som har registrert telefonnummeret sitt på Facebook.

Notifications - Siden iPhone 3.0 kom, har iPhone hatt støtte for såkalte push notifications, som lar programmer dytte informasjon til telefonen, f.eks. dersom du mottar en ny e-post. Allikevel er ikke denne varslingen spesielt imponerende, siden det kun er den siste push-meldingen som vises dersom du har mottatt flere, og der push-meldingene forsvinner dersom du plutselig mottar en SMS.

En rullegardinmeny viser de siste varslingene du har mottatt, inkl push-varslinger fra forskjellige applikasjoner. Vis mer


Android har en rullegardinmeny du drar ned der du ser hele push-historikken (med tidspunkter), og du trenger ikke å gjøre noe via settings-menyen for å aktivere push på ulike programmer. Eksempelvis har jeg en fotball-applikasjon som viser stillingene i alle pågående fotballkamper, og hvis jeg vil bli varslet hver gang det blir mål i en gitt kamp, holder jeg fingeren nede et halvsekund for å aktivere pushvarsling på akkurat den kampen.

Det meste kan byttes - Apple har ganske strenge regler for applikasjoner, der blant annet applikasjoner som imiterer Apples egne programmer ikke blir godkjente. På min Android-telefon har jeg byttet ut SMS-applikasjonen med en mer avansert SMS-applikasjon, noe Apple aldri ville ha tillatt i App Store. Denne kan enkelt settes til standard-applikasjon for SMS om du vil.

Dette gjør at utviklerne har langt friere tøyler til hva de kan lage - de kan gjerne bytte ut hele skrivebordet, slik f.eks. SlideScreen har gjort.

Sjekk også ut denne videoen som viser det kommende TAT Home, der hele brukeropplevelsen er endret:


Måten alt er integrert på - Programmer har tilgang til en rekke sider ved telefonen, og når du laster ned et program via Android Market, får du også klar beskjed om hvilke deler av telefonen programmet trenger tilgang til. Via applikasjonen til den norskutviklede nettjenesten Zedge kan du bla i tusenvis av ringetoner og bakgrunnsbilder, laste dem ned og sette dem som standard SMS-lyd, ringetone til en gitt kontakt, alarmlyd e.l. ved et trykk i selve applikasjonen.

Frihet - Med iPhone er du nærmest tvunget til å bruke iTunes, samt kjøpe applikasjoner fra Apples nettbutikk. På Android kan du huke av i oppsettet at du vil godta å installere programmer fra utsiden av Android Market, på godt og vondt, selvsagt, siden dette også introduserer muligheten til å dra på seg uhumske, ikke kvalitetskontrollerte applikasjoner.

Operativsystemet er også basert på åpen kildekode, som som nevnt gir utviklere en langt større mulighet til å lage snasne ting. Vil du lage noe selv, kan du programmere og laste inn på telefonen, og du kan også distribuere det uten at det må godkjennes av de som har laget telefonen. I tillegg slipper du å betale noe for å utvikle applikasjoner.

Digi.no: Tung prosess å bli Apple-utvikler

Men noe er vel iPhone bedre på?

Joda, helt klart. For det første finnes det langt flere kvalitetsapplikasjoner til iPhone, kanskje spesielt i spillsegmentet, selv om utvalget i Android Market har blitt markant bedre siden jeg lånte en HTC Hero i forbindelse med testingen av Wimp vs Spotify.

Nordmenn venter også fortsatt på tilgang til den betalte delen av Android Market - foreløpig kan vi kun bruke applikasjonene som er gratis.

I forhold til Nexus One synes jeg også at skjermen på iPhone er mer presis, og at jeg oftere bommer på tastaturknappene her enn jeg gjør på iPhone. Oppløsnigen er dog mye høyere på Nexus One, med 800x480 piksler kontra 480x320 på iPhone. Det er 2,5 ganger så mange punkter.

Har du testet Android? Del gjerne dine erfaringer i debatten under (både gode og dårlige), og tips meg gjerne om programmer jeg bør sjekke ut. I neste uke har jeg tenkt til å lage en artikkel om de beste Android-applikasjonene.