Foto: Bjørn Eirik Loftås
Foto: Bjørn Eirik LoftåsVis mer

Disse blir mye viktigere enn nettbrettene

KOMMENTAR: Gjør et lite eksperiment på vei hjem fra jobben i dag. Hvor mange på bussen, trikken eller i togkupeen leser papiravis? Etterpå teller du hvor mange som fikler med smarttelefonen sin.

«Tar du deg en tur på bussen, toget, trikken eller T-banen vil du se at det sikkert fikles med minst ti smart-mobiler pr papiravis, 30 pr bærbar PC, og minst 100 pr nettbrett. Ser ikke avisene hvor det umiddelbare inntektspotensialet ligger?»


Da jeg begynte på min 10 år lange karriere som busspendler mellom Hønefoss og Oslo sommeren 1996, var det daglig nesten like mange papiraviser som passasjerer i bussen.

Og den gang kom verken Ringerikes Blad eller Aftenposten i tabloidformat, med alle de utfordringene det medførte både plass- og knitremessig, spesielt for stakkars medpassasjerer som hadde kalkulert inn en times høneblund.

Dette var i en tid da kun et fåtall aviser så vidt hadde begynt å eksperimentere med publisering på Internett, og Dagbladets nettavis for eksempel hadde den geniale adressen http:[email protected].

Det gikk imidlertid ikke så lang tid før alle innså at nettet hadde mange åpenbare fordeler som nyhetsmedium. Enkelte begynte til og med å snakke om at Internett på sikt kunne bli en alvorlig trussel mot papiravisene.

Internettskeptikerne, og dem var det mange av, avfeide det hele. Papiravisa kunne man jo ta med seg under armen overalt, Internett kunne man definitivt ikke ta med seg! Nettet var jo uløselig knyttet til en stor, stygg og bråkete kasse under pulten, en tjukk og uskarp billedrørskjerm på bordet, et knatrende tastatur og en mus med hjul som stadig låste seg, og som trengte en musematte for å virke, for ikke å glemme snublekabler og et blinkende modem, aller helst plassert i et datarom, hvis man var heldig nok til å ha plass til noe slikt.

Kun ringe-rikinger og innovatører hadde på dette tidspunktet mobiltelefoner, som for øvrig kostet 7 kroner og 50 øre minuttet å bruke. SMS, MMS, fargeskjermer og mobilt internett var det ingen som en gang drømte om.

Bjørn Eirik Loftås er redaktør for DinSide Data Foto: Per Ervland Vis mer


Årene gikk, trådløst nettverk i heimen ble etterhvert allemannseie, businessfolk kom seg på nett på flyplassen og på kafeen, og stadig flere privatpersoner byttet også ut den svære PC-en med en kompakt, bærbar variant. Snart kom også mobilt bredbånd, og de av oss som var interessert i å være på nett uansett hvor vi befant oss, fikk etterhvert også muligheten til det. Men mobiltelefonene var ikke akkurat optimalisert for surfing, så PC-en ble naturligvis foretrukket til all nettaktivitet.

Man trengte imidlertid verken kabler eller datarom lenger, og derfor formelig eksploderte nettbruken. Samtidig begynte naturlig nok avisopplagene å synke for alvor, og bransjen rev seg i håret over sviktende inntekter og dystre fremtidsutsikter. Betalingsvilligheten for nyheter på nett var nemlig omtrent lik null, og de beskjedne annonseinntektene kunne på ingen måte demme opp for den stadig økende opplagssvikten.

Avisene trengte en frelser, og da Apple lanserte sin iPad for ett år siden, og denne ble en umiddelbar salgssuksess, trodde mange at frelseren hadde kommet. Dette var muligheten de hadde ventet på, et blankt ark og en ny plattform med nye muligheter for å ta betalt for innhold. Den digitale avisen, som var (nesten) like mobil og enkel å bruke som en vanlig papiravis, skulle snart bli et faktum.

Mange av de store avisene og mediehusene har det siste året spilt høyt og brukt store ressurser på å tilpasse seg en nettbrett-fremtid. Noen har lansert, men for de fleste av dem er inntektene foreløpig forsvinnende små.

Kategorien er imidlertid sylfersk. iPad har ikke vært på det norske markedet offisielt mer enn noen få måneder, og konkurransen er foreløpig svært tynn. Men alle de store PC-produsentene kommer på banen med meget interessante brett i løpet av våren. Det eksperimenteres med størrelser og formater, de store (rundt 10 tommer) virker å få flest tilhengere. Det ville overraske meg mye om vi om et år ikke kommer til å se tilbake på 2011 som året da nettbrettene solgte i bøtter og spann.

Det er derfor altfor tidlig å konkludere med noe som helst hva angår nettbrett. På sikt vil de kanskje for alvor konkurrere mot den tradisjonelle PC-en (vi har allerede sett flere spennende eksempler med innebygd tastatur), men det vil eventuelt skje gradvis, og i et langt lavere tempo enn den virkelige revolusjonen, overgangen fra tradisjonelle mobiltelefoner til smarttelefoner.

For selv om salget av nettbrett kommer til å bli stort i 2011, vil det garantert være puslete i forhold til salget av disse smarte mobilene med sine stadig større og mer høyoppløste skjermer, app-er og snart ubegrensede internettmuligheter. De fleste analyser tyder til og med på at det i år blir solgt langt flere smartmobiler enn vanlige mobiltelefoner i Norge. Den mobile datatrafikken eksploderer, og teleselskapene følger opp med å tilby stadig større mengder databruk inkludert i abonnementet.

Og tar du deg en tur på bussen, toget, trikken eller T-banen vil du sikkert se at det fikles med minst ti smartmobiler pr avis, 30 smartmobiler pr bærbar PC, og minst 100 smartmobiler pr nettbrett. Ser ikke bransjen hvor det umiddelbare inntektspotensialet ligger?

Smartmobilen har nemlig noen store fordeler sett i forhold til både papiravisene, PC-ene og nettbrettene, her er noen av de viktigste:

  • Det er ikke noen ekstra dings, du har den faktisk med deg overalt uansett. Dette er et vesentlig poeng!
  • Den får plass i lomma
  • Den kan betjenes med én hånd
  • Den kan løse flere oppgaver. Ved behov kan den til og med holdes opp mot øret og kommuniseres gjennom, muntlig.
Men foreløpig er det ikke mange som snakker om abonnementsmodeller og offline-lesing av aviser på mobil, det snakkes nesten utelukkende om "iPad-aviser" og "iPad-magasiner". Og litt på siden - hvor er nettbutikkene? Ingen av de store nettbutikkene har optimalisert butikkene sine for handel via mobiltelefonen. Ingen!

Legg hodene i bløt og lag "totalpakker" som er interessant å betale for og bruke tid på. Artikler i sin helhet offline og online, full arkiv-tilgang med søk som virker, medlemsfordeler i form av rabatter og invitasjoner, samt musikk, spill og konkurranser er gode utgangspunkt. Lag klare skiller mellom full pakke og gratis/webløsninger.

I mellomtiden fortsetter prisene både på nye smartmobiler og abonnementer å stupe. Og den dagen "alle" har smartmobiler tilgjengelig til alle døgnets tider (det vil skje raskere enn noen aner) er det ikke mange fordeler igjen ved papiravisen. Med mindre du har tenkt å bruke den til opptenning i peisen eller til å klaske fluer med, naturligvis.

Og så spørs det da, om avis- og mediebransjen har vært for opptatt av å tenke nettbrett i en tid da den virkelige revolusjonen har skjedd i lommeformat.

Papirtilhengernes gamle trumfkort om at man ikke kan ta Internett med seg gjelder uansett ikke lenger. Med smartmobilen er nettet med deg overalt, enten du vil eller ikke.

Les også:
Nå må kameraprodusentene våkne
Teknologien du kan glede deg til i 2011