Vis mer

Dingsen som gjorde livet lettere

KOMMENTAR: Inntil videre er dette dingsen over alle dingser.

«De samme trøtte tastene merket fra 0 til 9 pluss # og * på 90% av telefonene som produseres i 2009, er soleklare beviser på at produsentene først og fremst tenker telefoni i utviklingsarbeidet, til tross for at antallet SMS-er for lengst har passert antall ringeminutter på folks mobilregninger.»


Det kan ikke være lett å lansere nye produkter nå for tiden. Skal du ha det minste håp om å lykkes, skal du komme med noe som er vesentlig bedre enn eksisterende produkter i markedet, eller enda bedre - dekke behov som ingen andre produkter i markedet er i stand til.

Personlig har jeg testet duppedingser og skrevet om ny teknologi gjennom hele 2000-tallet, og for hver suksess har jeg sikkert vært vitne til ti flopper. Det slår meg at nesten alle produktene som har blitt en suksess har minst én ting felles: De er så enkle å bruke at alle skjønner hvordan - med én gang.

Bare man slipper å lese brukerveiledningen først, behøver produktene slett ikke være perfekte.

Et godt eksempel på en slik suksess er Apples iPhone. Da den dukket opp på markedet her hjemme i fjor sommer, skjønte vi som lever av å skrive om teknologi, at den markerte starten på en ny æra for lommevennlige kommunikasjons- og underholdningsdingser. For det er jo det mobiltelefonene har utviklet seg til å bli i dag, tale er en bifunksjon som havner stadig lengre ned på spesifikasjonslisten.

Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide Data Vis mer


De tradisjonelle mobilprodusentene hadde imidlertid kjørt i samme spor i mer enn femten år. For ser du bort fra slankere design, større skjermer og funksjonalitet herfra til evigheten (med tilhørende overfylte menyer og hierarikiske trestrukturer) er det ingen tvil om at lesten som var brukt var den samme som i starten.

Apples inntreden i mobilmarkedet fikk derimot samtlige produsenter til å løfte blikket bort fra sin egen navle, men vond vane er som kjent vond å vende.

De samme trøtte tastene merket fra 0 til 9 pluss # og * på 90% av telefonene som produseres i 2009, er soleklare beviser på at produsentene først og fremst tenker telefoni i utviklingsarbeidet, til tross for at antallet SMS-er for lengst har passert antall ringeminutter på folks mobilregninger.

Kollega Brynjulf Blix oppsummerte forskjellene ganske treffende mellom "vanlige mobiler" og iPhone slik: Den store skjermen hvor alle funksjonene ligger lett tilgjengelig med sine ikoner er som et fristende koldtbord, ikke som et fremmed kjøkken hvor du finner alt mer eller mindre bortgjemt i forskjellige skap og skuffer.

Personlig har jeg alltid hatt et veldig avslappet forhold til mobiltelefoner, men det tok ikke mange dagene med iPhone mellom hendene før jeg hadde begynt å bli avhengig av den. Det handlet selvsagt litt om underholdning, men mest av alt om de umiddelbare mulighetene. Om epost med full Exchange-støtte på en-to-tre, om surfing på nettet, og om alle applikasjonene som allerede lå der, og de tusener av tilleggsapplikasjonene som kunne lastes ned fra AppStore. Alt var bare et trykk med pekefingeren på skjermen unna.

Her følger noen eksempler på hva jeg mener med å gjøre seg avhengig.

Jeg tar tog til og fra jobb. På "koldtbordet" mitt ligger det direktelenker til Dagbladets togoversikt fra Jessheim til Oslo, og tilbake igjen. Når jeg går til toget om morgenen klikker jeg ganske enkelt på riktig ikon, og etter noen sekunder får jeg vite om toget mitt er i rute:

Vis mer


Når jeg sitter på toget bruker jeg noen minutter på å gå gjennom eposten med pekefingeren. Av en eller annen grunn er det mye enklere å kommunisere mot Microsoft Exchange via iPhone enn via Mac. Epost, kalender og avtalevarsler - alt er på plass:

Vis mer


Deretter er det Twitter sin tur. Twitterfon er en gratis applikasjon fra AppStore som jeg bruker hovedsaklig til å oppdatere meg på nyhetsfronten. Med pekefingeren skroller jeg meg raskt gjennom siste nytt (Twitter blir først nyttig når du følger de rette personene og mediene), og i god tid før jeg er på kontoret har jeg fått et godt overblikk over hva som har skjedd på nyhetsfronten:

Vis mer


For mer generelle nyheter bruker jeg NewsDesk. En fabelaktig god og enkel applikasjon utviklet av kollega Martin Sivertsen, som ligger tilgjengelig og gratis i AppStore:

Vis mer


Når jeg er ferdig med epost, Twitter og NewsDesk rekker jeg akkurat en episode av Californication, som er rippet fra DVD og konvertert til MPEG4-format ved hjelp av gratisprogrammet iPodMe:

Vis mer


Og hvis NSB viser seg fra sin dårlige side, rekker jeg også en runde med et av de mer meningsløse - men avhengighetsskapende spillene jeg har lastet ned, som for eksempel Soccer Kickoff, der det gjelder å sparke ballen lengst mulig via diverse hindre og akselleratorer:

Vis mer


Forhåpentligvis er jeg på kontoret etter 45 minutter, og takket være denne dingsen vet jeg om det er noe spesielt å ta tak i på nyhetsfronten. Det passer bra, for nå må gjerne dingsen lades.

Batteriet på iPhone får meg til å tenke på en Lada-motor i en stridsvogn - totalt underdimensjonert i forhold til bruksområdene.

Jeg hater dessuten systemet med iTunes, denne mastodonten av et dataprogram med tilhørende vedheng av snylteapplikasjoner, som MÅ installeres på PCen bare fordi jeg ønsker å overføre en sang eller to, og som setter kjepper i hjulene så snart jeg ønsker å overføre et spor fra en annen PC enn min "primære". Hva er det for slags tull?

Og når det gjelder manglende MMS-støtte er det bare én ting å si: Latterlig. Takket være dette tar jeg nesten aldri bilder med iPhone. Let's face it - mobilbilder anno 2009, enten de tas med iPhone eller andre lommevennlige kommunikasjons- og underholdningsdingser, bør først og fremst deles og nytes på små skjermer.

Til tross for disse åpenbare svakhetene (og stiv pris) var iPhone USAs mest solgte telefon i tredje kvartal i fjor.

Den står dessuten for desidert flest sidevisninger på nett blant de mobile dingsene, både her hjemme og i utlandet.


Det vitner til de grader om at Apple har truffet blink med konseptet, og derfor er iPhone nå selve malen når mobilprodusentene på løpende bånd lanserer mobile dingser med store, trykkfølsomme skjermer.

Og Apple skal ikke føle seg trygge på at dominansen vil vedvare. I kulissene lurer blant andre Google med sitt Android-system, som spås en særdeles lysende framtid, og som omfavnes av bitre konkurrenter som drømmer om å tvinge Apple i kne.

Det er bare å glede seg til fremtiden, og jeg bytter gjerne til en Android-mobil neste gang. Vel og merke hvis den er like intuitiv som iPhonen min, og samtidig byr på MMS, bedre batteri, og en fornuftigere løsning når det kommer til overføring av musikk.

For meg vil iPhone uansett alltid bli husket som dingsen som gjorde det enkelt og morsomt å bruke mulighetene som hadde ligget der en stund, og dermed var med på å gjøre livet lettere. I hvert fall litt.

Følg meg på Twitter: @bjorneirik