Foto: Colourbox
Foto: ColourboxVis mer

Plages av tsunamiens etter-dønninger

Journalister og helsepersonell fikk stressreaksjoner og utbrenthet etter tsunamikatastroen i Asia, viser en ny studie.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har nettopp utført en undersøkelse på vegne av Sosial- og helsedirektoratet, og er en av mange som omhandler tsunamikatastrofen i 2004.

Denne undersøkelsen tar for seg mestring og stress hos helsepersonell og journalister som enten befant seg i de rammede områdene i Sørøst-Asia, eller som reiste til området eller som jobbet hjemme for mennesker i tsunamiområdene.

Rapporten viser at de som gjorde hjelpeinnsats i tsunamirammede områder, var en ressurssterk gruppe som mestret utfordringene godt, og nesten alle mente at arbeidet var meningsfylt. Likevel har en del fått stressreaksjoner og symptomer på utbrenthet i ettertid, melder nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet.

Omfattende spørreskjemaer
Ni måneder etter katastrofen fikk totalt 626 personer som jobbet for 26 virksomheter, tilsendt et omfattende spørreskjema. Innsatspersoner som ansatte i reiseselskap og forsikringsselskap, prester, tannleger var også inkludert.

Resultatene viser at stressnivået for den gruppen personer som reiste dit eller som jobbet hjemme i Norge, var lavt. Men en vesentlig andel meldte om stressreaksjoner ni måneder etter katastrofen. Dette gjaldt spesielt invaderende minner, ifølge direktoratet.

Etter tsunamien: Sorg og sykdom

Undersøkelsen viser blant annet også:

  • Graden av stressreaksjoner økte med eksponeringsgraden for påtrengende sanseinntrykk og lukter, å se forlatte barn, å se mengder av omkomne, å se løsrevne legemsdeler og kontakt med mennesker som hadde mistet sine kjære. Det var også belastende å måtte avvise mennesker i nød eller selv bli utskjelt og trakassert.
  • 75 prosent sa at kontakten med rammede hadde vært en verdifull erfaring i deres arbeid.
  • 75 prosent sa at kontakten hadde vært en verdifull erfaring for dem personlig.
  • Under og etter tsunamikatastrofen uttrykte rammede og pårørende sterk misnøye med den hjelpen de fikk. Frustrasjonen kunne arte seg som utskjelling, trakassering eller trusler rettet mot personell.
  • En vesentlig andel i alle tre gruppene opplevde tidspress, at det ikke var mulig å være uthvilt under katastrofeinnsatsen og at de strakk seg for langt fordi høy innsats var forventet.
  • Det som viste seg å beskytte mot stressreaksjoner, var blant annet forberedelser til oppdragene, støtte fra kolleger, sosial støtte etter oppdraget samt tilstrekkelig med hvile og pauser i arbeidet.
  • Ifølge Sosial- og helsedirektoratet tyder resultatene på at tiden rett etter at en katastrofeinnsats avsluttes kan være viktig.

    - Selv om tsunamien var en unik katastrofe er det likevel mulig å trekke lærdom av innsatspersonellets erfaringer som kan brukes forebyggende i fremtidig katastrofeberedskap. Dessuten gir den viktig kunnskap om hvordan mennesker mestrer denne type utfordringer, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Sosial- og helsedirektoratet.