Sykt sykefravær

Blir vi sykere og sykere, eller bare slappere og slappere? Ekspertene er uenige.

Ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket viser at sykefraværet økte med 4,7 prosent fra 3. kvartal 2000 til 3. kvartal i år.

Sykefraværsprosenten har gått opp fra 6,4 til 6,7 prosent det siste året. Fraværet steg mest for kvinner og de unge i aldersgruppen 20-24 år. I statistikken er bare sykdom ut over tre dager tatt med.

Blir vi bare slappere og slappere? Diskuter saken ved å klikke på diskusjonslenken øverst i artikkelen.

Lurer også

Statistisk har man nesten alltid sett en sammenheng mellom lav arbeidsløshet og høyt sykefravær, og høy arbeidsløshet og lavt sykefravær.

Arbeidsledigheten har ikke økt mye det siste året, men likevel har det i perioden vært en større usikkerhet på arbeidsmarkedet enn hva man har sett de siste årene. Mange har blitt sagt opp, og spesielt nyutdannede har ikke hatt det like lett som tidligere.

Alt annet likt burde man derfor kunne forvente at sykefraværet hadde gått ned, eller i alle fall holdt seg stabilt. Men det motsatte har altså skjedd, sykefraværet har gått opp. Hva har skjedd?

- Vi lurer like mye på dette, sier Magnar Kleiven, som er medisinsk fagsjef i NHO.

Han fremhever at forklaringen på problemet er sammensatt og vanskelig.

- Men arbeidsmarkedet har nok ikke endret seg så mye, at det burde hatt konsekvenser for statistikken ennå, sier Kleiven.

Han poengterer at fraværet har økt jevnt siden 1994.

- En stor del av forklaringen må nok tilskrives alderssammensetningen på arbeidsmarkedet. Gjennomsnittsalderen har nemlig gått opp. Et annet forhold er en ny sykefraværskultur. Det er ikke gitt at alle oppfatter sykefravær likt, sier den medisinske fagsjefen.

Kleiven fremhever også at forhold som økt press på arbeidsmarkedet kan føre til høyere sykefravær.

- Men det er ikke noe fasitsvar, avslutter han.

Juksesyke

Kaare Poulsson som er daglig leder i bedriften Arbeidsglede mener at det er flere forhold som har betydning for sykefraværet.

- For det første er det et stadig økende press på arbeidsplassene. For hvert år som går, får vi større grøfter å grave med mindre spader, sier Arbeidsglede-lederen.

Poulsson mener likevel at det også er et holdningsproblem på norske arbeidsplasser.

- Folk jukser nok noe med sykdom. Men til syvende og sist er det opp til bedriften å påvirke holdningen til de som jobber der, sier han.

Han mener at bedriftene må jobbe positivt med sykefravær på en slik måte at folk får lyst til å komme på jobben.

- Det kommer bare negative ting ut av at bedriften fokuserer på fraværet i seg selv, sier Kaare Poulsson.


Ingen forklaring

I motsetning til de andre har LOs mann lite å si om sykefraværet.

- Det er vanskelig å finne en enkel forklaring på spørsmålet. Det er ikke bare noen få enkeltfaktorer som virker inn, sier Per Gunnar Olsen, førstesekretær i LO.

Langtidsfravær øker

- Det er spesielt langtidsfraværet som presser det samlede sykefraværet opp, sier Ole Alexander Opdalshei, fungerende seksjonsleder i Rikstrygdeverket.

Opdalshei mener at det er den høye sysselsettingen og en eldre arbeidstokk som er den sannsynlige forklaringen til det høyere sykefraværet.

Han mener at det kan gå en stund før man ser virkningen av de endrede arbeidsmarkedsforholdene.

- Det er rimelig å anta at endringer i arbeidsmarkedet kan påvirke sykefraværet på et senere tidspunkt, sier seksjonslederen.

Lys i sikte

Magnar Kleiven i NHO håper og tror at fraværsproblematikken kan løses gjennom den intensjonsavtalen som er utarbeidet mellom tre arbeidstaker- og tre arbeidsgiverorganisasjoner og sosial- og arbeidsdepartementet.

- Arbeidet begynner i januar 2002, og målet er blant annet å få redusert det høye sykefraværet, sier Kleiven.