Snälla söta bror, stanna!

Det kan bli krise i norsk næringsliv om svenskene drar hjem til seg selv.

Ifølge tall fra svenskenes svar på NAV, den svenske Arbetsförmedlingen, er det ikke bare i Norge det går godt. Arbeidsledigheten har nemlig også gått dramatisk ned hos vårt svenske broderfolk de seneste årene.

Lavest i 16 år

Er lav svensk ledighet dårlig nytt for Norge? Bilde: Per Ervland. Vis mer

Mens ledigheten ifølge NAV er 2,0 prosent her i landet, er den nå 3,3 prosent i Sverige. Det er jo helt klart en forskjell, men ser man på utviklingen i Sverige de senere årene, viser det seg at ledigheten har falt fra 5,4 prosent 2004, til 4,6 i 2006. Og i mai år var den altså falt ytterligere til 3,3 prosent, ifølge
pressesekretær Christina Mångård i Arbetsförmedlingen.

Ifølge Mångård i Arbetsförmedlingen er dette den laveste ledigheten siden 1991, altså på 16 år.

Svenskehjelp

Men hva ville skje i Norge den dagen alle svenskene fikk hjemlengsel, eller fant ut at de like godt kunne reise hjem til deres hjemland for å jobbe? Hvordan ville det se ut i restaurantbransjen, i butikkene, i bygg- og anleggsbransjen? Ville vårt samfunn kollapse?

Se også: 40 yrker som gir høy lønn.

I dag er det faktisk hele 28.000 svensker som jobber i Norge. Dette er både førstegenerasjonsinnvandrere, men også de som oppholder seg midlertidig i landet. 28.000 svensker utgjør 1,22 prosent av hele arbeidsstokken, som er på rundt 2,3 millioner mennesker. Og altså ikke en ubetydelig del.

Totalt er det ifølge SSB 159.260 sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere i Norge per 4. kvartal 2005. Av disse utgjør svenskene den aller største gruppen, som er på 15.673 personer. Når vi snakker om 28.000 svensker, er det fordi vi legger til de som er her på midlertidig basis. Denne gruppen utgjorde 12.286 personer per 4. kvartal 2005, ifølge tall fra SSB.

Høyere rente

- Om svenskene hadde dratt hjem, ville vi fått høyere prisstigning og lønnsvekst, forutsatt at man ikke hadde klart å finne arbeidskraften andre steder, sier sjeføkonom i Fokus Bank, Frank Jullum, og legger til:

- Dette ville ført til høyere rente, jeg vil anta mellom 0,25 og 0,5 prosentpoeng høyere enn den vi har i dag.

Beregningen er basert på analyse SSB har gjort i forhold til konsekvensene det ville hatt, om ikke polakkene hadde kommet til Norge, noe som ifølge SSB ville ha gitt en rente som var 0,75 prosentpoeng høyere enn dagens rente.

- Godt nok er det dobbelt så mange polakker i Norge, som svensker. Men svenskene jobber i tjenestesektoren, altså en sektor som umiddelbart har en høyere effekt på konsumprisen, enn bygg- og industrisektoren som polakkene jobber innen, sier Jullum.

Dramatisk

- Det er helt åpenbart at konsekvensene ville blitt store for arbeidsmarkedet, og da nok spesielt for servicenæringen, altså restauranter og butikker, sier Torbjørn Eika, seniorrådgiver i SSB.

Eika stiller seg imidlertid kritisk til at "alle" skulle blitt borte over natten.

Men hva ville skjedd med norsk økonomi, om kanskje ikke alle, men en andel av disse hadde reist hjem?

- Renten ville vært høyere, fordi man måtte ha kjølt ned et hett arbeidsmarked. I tillegg ville valutakursen ha blitt styrket, og arbeidsledigheten ville altså blitt ytterligere redusert, sier han, og legger til:

- Vi har nettopp gjort en tilsvarende analyse, i forhold til polsk arbeidskraft. Den viste, om ikke polakkene hadde kommet til Norge, at renten ville vært 0,75 prosentpoeng høyere, og lønnsveksten 1,5 prosentpoeng høyere.

Ifølge Torbjørn Eika er det imidlertid sannsynlig at man ville ha forsøkt å finne arbeidskraft andre steder.

- Man kunne eksempelvis ha økt arbeidsinnvandringen fra Polen, Baltikum og andre land i Øst-Europa, avslutter han.

Fred Gundersen, i NAV Eures, er enig i at følgene kunne blitt dramatiske.

- Når arbeidsmarkedet er så stramt, med en ledighet på bare 2,0 prosent, ville det vært dramatisk, sier han.

- For mange arbeidsgivere er den eneste flaskehalsen for tiden, at de ikke får kvalifisert arbeidskraft. Dette (å miste den svenske arbeidskraften, red.anm.) ville hatt stor betydning for økonomien til de enkelte bedriftene, avslutter Gundersen.

Hypotetisk

- Dette ville ført til et økt udekket behov for arbeidskraft, men det ville nok blitt dekket opp av andre nasjoner, for eksempel fra de nye EU-land, sier seksjonssjef i NAV, Stein Langeland, og legger til:

- Vi har faktisk sett, selv om arbeidsmarkedet har bedret seg i Sverige, at det har fortsatt å strømme svensker til Norge. Vi tror ikke at dette vil skje på kort sikt, dette er nok hypotetisk, sier han.

Men vil ikke en lav ledighet i Sverige føre til et høyere lønnsnivå også, slik at lønnsforskjellen mellom Norge og Sverige blir utjevnet?

- Jeg ser poenget, men foreløpig har vi altså tilstrømning av svensker til det norske arbeidsmarkedet, avslutter Langeland.

Mer jobbstoff: