Snakk deg til suksess

Å kunne konversere på engelsk har gått fra å være et krydder på CV-en til å bli et absolutt og grunnleggende krav. Behersker du ikke engelsk, må du gjøre noe. I tillegg kan du trygt investere i å lære deg minst et verdensspråk til - her er menyen du bør velge mellom.


Like regelmessig som høsten og nye skoleår, kommer også kurskatalogene. I utrettelig kamp for å forbedre seg selv, deltar cirka 700 000 nordmenn hvert år på kurs arrangert av de 22 studieforbundene som mottar statstilskudd, og da har vi ikke tatt med de utallige helprivate tilbudene i det enorme kursmarkedet. Språk er uten tvil det tilbudet som hyppigst gis av aktørene.

Krig og kjærlighet

- Etterspørselen etter språkkurs varierer med krig og kjærlighet, forteller konsulent Susanne Steffensen ved folkeuniversitetet i Oslo. - For tiden er det stappfult på våre kurs i arabisk, mens gresk daler noe i popularitet. At gresk har vært så populært, har nok hatt mye med kjærlighet å gjøre.

Steffensen forteller videre om en økende interesse for japansk, særlig blant ungdommer. Trolig dreier det seg om unge spillentusiaster som importerer fra det enorme japanske spillmarkedet.

Ivrig knoting er godt nok?


- Språk er jo kommunikasjon, som er helt grunnleggende i ledelse, sier partner Geir Fottland i headhunter-firmaet ISCO Group. - Å skape troverdighet og trygghet, å forhandle eller skape gode samarbeidsrelasjoner er en forutsetning for å fungere i både som topp- og mellomleder, og verktøyet for å lykkes med dette er jo nettopp språket.

I den forbindelse mener Fottland at norsk er et vel så viktig språk å mestre som fremmede språk, men understreker at det det selvsagt er viktig at en en leder også kan kommunisere på andre språk. Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere i vår globale virkelighet.

- Men i de fleste sammenhenger synes jeg ikke det er avjørende at en person behersker et fremmedspråk til det fullkomne - vel så viktig er at hun eller han tør å bruke det, sier Fottland, og mener at en leder bør ha selvtillit nok til å våge å kommunisere, selv om nyansene i et fremmed språk ikke beherskes til fingerspissene.

Engelsk, of course

Viktigheten av å kommunisere på andre språk enn norsk omtales helt selvfølgelig i de internasjonale virksomhetene vi har vært i kontakt med:

Informasjonssjef Kai Nilsen i Statoil i Stavanger har klart for seg hvordan språkkunnskapene rangeres i viktighet i hans organisasjon:

- Engelsk må man kunne. Spansk er også i ferd med å bli viktig. Vi satser en god del på virksomhet i latinamerikanske land, og det er helt håpløst å være der uten å beherske spansk. Russisk er også i ferd med å bli et viktig språk hos oss.

- Vi forlanger gode kunnskaper i norsk og engelsk, men har ingen krav til språk ut over det, forteller informasjonsdirektør Dag Melgård i Telenor.

Fottland i ISCO Group kan fortelle at en hyppig formulering i kravspesifikasjoner til ledere er nettopp at "gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk er en forutsetning".

Fra "nice to have" til "must"

Er det nå blitt slik at det å beherske et fremmedspråk til fingerspissene har gått fra å være et krydder på CVen til å være et grunnleggende krav for å jobbe i en virksomhet i vår lille åpne økonomi?

Et ubetinget ja, mener kommunikasjonsdirektør Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge (tidligere Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere). På spørsmål om hvilke fremmedspråk nordmenn kan ha nytte av å beherske, sier også Tuftin "engelsk, selvfølgelig", og fortsetter med spansk, fransk, japansk, russisk og kinesisk.

- Å beherske et språk i alle fall på et slikt nivå at man er i stand til å konversere, er blitt viktigere og viktigere. Men man kan likevel overleve og få respekt i et land man eksporterer til, dersom man bare kjenner sin begrensning, og for eksempel trekker inn en kompetent tolk når man kommer til kontrakstmøtene, anbefaler Tuftin.

Tolk - ingen skam

I noen land er det fullt ut godtatt at man stiller med tolk i enhver sammenheng, som for eksempel i Japan, Russland og Kina. Dette bør norske eksportører benytte seg av, fremfor å stille stotrende med skolebenk-kunnskaper i et språk - i verste fall kan en slik tilnærming føre til at man mister respekt hos forhandlingsparten, mener Tuftin. Han forteller at nordmenn har hatt uheldige opplevelser ved å stille med gymnas-tysk og lite realistisk selvbilde i Østerrike og Tyskland.

Tuftin mener at konversasjonsengelsk er helt nødvendig for en eksportør, men ikke alltid tilstrekkelig - det forutsetter jo at motparten også er villig til å bruke språket. I enkelte land, som for eksempel Russland og Frankrike, er folk såpass stolte at de ikke ønsker å snakke engelsk, selv om de forstår en god del. Skal samtalen flyte godt, og gode relasjoner bygges, bør eksportøren derfor lære seg disse språkene på konversasjonsnivå.

- Vi er et lite land med bare 4,5 millioner mennesker. Det sier seg selv at vi ikke kan forvente at folk fra andre land snakker vårt språk. Å tilpasse oss til andre er derfor vårt eneste alternativ i eksportmarkedene, avslutter han.