<i>Illustrasjon: Per Ervland</i>
Illustrasjon: Per ErvlandVis mer

Slik sparer sjefen sykepenger

Skap likevekt, medinnflytelse og tilhørighet, er samfunnsmedisinens råd til arbeidsgivere som frykter konkurs etter å dekke deler av sykepengene til ansatte.

Hvem bør være ansvarlig?

Hvem er nærmest til å løse problemene med det økende sykefraværet: Er det staten? Er det arbeidstakerne som er for slappe? Eller kunne også arbeidsgiverne trenge et spark bak i form av økonomiske insentiver?

Mens stormen raser omkring regjeringens forslag om å la arbeidsgivere betale en del av kostnadene ved arbeidstakere som blir syke, har vi funnet det danske nettstedet www.museskade.dk, hvor både danske og norske beretninger forteller om mye smerte på jobben blant folk som ikke synes å mangle arbeidsvilje, eller å nære noe ønske om å bli trygdet.

Dette skriver norske Mona på nettstedet:

Jeg er en jente på 34 år. Jeg har arbeidet med datamus i 12 år. Jeg er teknisk tegner. Datamusen er mitt tegneverktøy... Jeg begynte gradvis å få problemer med min venstre arm som jeg brukte. Det begynte med vond nakke og senebetennelse i en skulder. Etter hvert begynte armen å sovne... Legen min mente at jeg burde se meg om etter ny jobb. Min utdanning er teknisk tegner så å skifte til en annen jobb ville bety at jeg måtte velge et helt annet yrke og begynne ny utdanning. Det har ikke jeg økonomi til.... Jeg kan ikke lenger bruke min venstre arm i jobben. Nå bruker jeg høyre arm. Problemet er at nå har jeg begynt å få en sovende høyrearm... Jeg kan ikke la min venstre arm ligge på bordet da får jeg vondt.

Mange nordmenn vil trolig kjenne igjen følgende historie fra samme nettsted:

Han bruker aldri alminnelig pc-mus, han er i fysisk toppform, han unngår skadelige belastninger. Likevel må den 42-årige geologen Gert Laursen hver dag kjempe med smerter og ubehag fra en museskade... Gert Laursens skade opsto da han i en periode arbeidet intensivt med pc-mus i åtte til ni timer om dagen. Tross fysioterapi og avlastning er skaden ikke gått vekk igjen.

Vår søsterredaksjon Mozons artikler vitner også om høy forekomst av jobbrelaterte sykdommer i arbeidslivet, blant annet om livsstilssykdommer forårsaket av mye jobbing, om
overvekt hos kontorarbeidere, råd om hvordan unngå musearm, og om at forsøk blant DnBNOR-ansatte viser at trening på jobben halverer sykefraværet.

Ufør = ruin for mange

Høyeste uførepensjon utgjør omtrent 250.000 kroner per år, noe som innebærer at et liv med uføretrygd betyr store økonomiske tap for svært mange arbeidstakere. For disses vedkommende ligger det allerede sterke økonomiske insentiver i trygdesystemet. Mye kan tyde på at insentivene virker, og at en rekke arbeidstakere fortsetter å jobbe, selv om arbeidet innebærer store smerter eller annen form for redusert helsetilstand.

Det faller naturlig å spørre seg om noe mer kunne ha vært gjort for at denne delen av arbeidsstokken kan få bedre helse, og unngå tilværelsen som trygdet.

Professor Dr. med. Per Fugelli mener arbeidsgivere har store muligheter for resultatforbedringer. Vis mer


- Vi som forsker på området vet svært mye om hvilke egenskaper ved et arbeidsmiljø som fremmer helse, og hva som skaper sykdom, sier professor Per Fugelli ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin til DinSide.

Slik blir folk friske

- Oppsummert, viser vårt arbeid at de viktigste vitamininnsprøytningene en arbeidsgiver kan gjøre er følgende:

1: God likevekt
Arbeidsplassene må hjelpe mennesker til å opprettholde en god likevekt mellom sitt yrkesliv og andre deler av livet.

Arbeidsgivere må slutte å kreve supermenn og -kvinner til enhver tid. For skarpe krav til produktivitet kan lønne seg en stakket stund, men ikke på sikt. Vi vet at likevekten mellom yrkesliv og privatliv er viktig for å unngå utbrenning, og å slite folk ned.

2. Medinnflytelse
Et moderne menneske kan ikke plasseres i bur. Vi vet at overdreven kontroll og styring skaper syke mennesker, og vi vet også at påvirkning og styring av eget arbeid fremmer god helse.

3. Tilhørighet
Dersom arbeidsgiver klarer å skape en godartet flokkfølelse, og få til fellesskap og samhold på arbeidsplassen, vil dette virke helsebringende på de ansatte.

- Dette er de tre faktorene som for arbeidslivsforskere på sett og vis kan sidestilles med religionens "tro, håp og kjærlighet", fortsetter Fugelli. - Klarer en arbeidsgiver å oppnå en følelse av likevekt, medinnflytelse og tilhørighet blant sine ansatte, vil bedriften oppnå store gevinster. Sykefraværet vil gå ned, og produktiviteten vil øke.

DS: Men hvis disse gevinstene kan oppnås hvis arbeidsgivere skjerper seg, er det ikke da rimelig å gi dem et"spark bak" til å foreta seg noe med arbeidsmiljøet gjennom økonomiske insentiver?

Jobber sjefen mot sykdom?

Når opplevde du at din arbeidsgiver gjorde noe aktivt for å holde folk friske på jobben? (Avsluttet)
Har aldri opplevd slike initiativ fra arbeidsgiver(73%) 687
De siste 12 månedene(18%) 172
Mer enn tre år siden(5%) 47
I løpet av de siste tre år(4%) 35
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Hent inn de svake

PF: Jeg frykter for konsekvensene av regjeringens forslag for den store mengden arbeidstakere som i dag er utenfor arbeidslivet. Man kan ikke velte ansvaret for disse utelukkende over på arbeidsgiver.

- Vi må erkjenne at arbeid godt lagt til rette er en veldig viktig kilde til helse for det moderne mennesket. Opprinnelig var arbeid hovedsakelig økonomisk begrunnet. I dag er arbeid noe langt mer enn det. Det er også noe som gir folk en følelse av verdighet, og av å gjøre nytte for seg.

- I lys av dette, ville jeg heller se det som naturlig å innføre en ordning hvor en arbeidsgiver kunne forplikte seg til å ha blant sine ansatte 5 – 10 prosent med stor risiko for sykdom, mot at Folketrygden finansierte lønnen deres.

Noen er for syke

Men Fugelli advarer oss også mot å være for enøyde i vårt syn på arbeid som det eneste saliggjørende:

- Samtidig som det er viktig å anerkjenne arbeidets kvaliteter, må vi også ha et måtehold i synet på arbeid som veien til et verdig liv. Vi er simpelthen nødt til å erkjenne at det er tusenvis av mennesker i vårt samfunn som ikke er i stand til å utføre arbeid, og heller ikke ønsker det. Disse må også kunne ha sin verdighet i behold. Samfunnet må akseptere at dersom man faktisk er syk, kan man ikke arbeide, avslutter Fugelli.

Har du noensinne opplevd en arbeidsgiver ta ansvar for helsetilstanden din? Bli med i vår uformelle spørreundersøkelse (ovenfor), og si din mening her: